Maligne svulster i gl. thyreoidea som klinisk sykdom utgjør mindre enn 1% av alle maligne svulster, mens mikroskopisk malignitet påvises i autopsistudier helt opptil 25%. Svulstene inndeles histologisk i papillære (60 - 80%), follikulære (7 -12%), medullære (5 - 8%) og udifferenserte karsinomer (< 3%). Regionale metastaser er vanlige, men synes i liten grad å påvirke prognosen ved papillære karsinomer. Fjernmetastaser forekommer hos inntil 15%, oftest til lunger. Medullært thyreoideakarsinom kan forekomme som en del av MEN-syndromet.
(Utvalg for hode-halskreft/utvalg for kvalitetssikring 2011).
Klinikk og supplerende undersøkelser:
Faste og raskt voksende tumores, påviste glandler på halsen, tegn på affeksjon av n. recurrens eller infiltrasjon i naboorganer er klinisk suspekt på malignitet. Papillære karsinomer øker i insidens med alder. Sykdommen er hyppigst hos kvinner (3:1), mens utviklingen av sykdommen ofte er mer aggressiv hos menn.
Behandling:
Histologisk type og klinisk utbredelse av sykdom er avgjørende for valg av og omfang av behandling. Maligne thyreoideasvulster behandles i dag ofte ved endokrinkirurgiske avdelinger, ved avansert sykdom med innvekst i luftveier og svelg og omfattende metastasering skal erfarne ØNH-kirurger involveres.
Kirurgi:
Total thyreoidektomi er standard hos de fleste pasienter. Hos noen få pasienter under 50 år med ensidige intrathyreoidale papillære karsinomer < 2 cm med god avstand til reseksjonsflate anses hemithyreoidektomi tilstrekkelig. Behandling av lymfeknutemetastaser ved papillære, follikulære og medullære karsinomer er alltid modifisert selektiv halsdisseksjon.
Radioaktivt jod:
Indikasjoner for radioaktivt jod-behandling er a) fjerne gjenværende thyreoideavev etter kirurgi og b) å behandle resttumor, metastase eller residiv. Etter total thyreoidektomi gjøres thyreoideascintigrafi i hypothyreot fase (kontroll av TSH) med evt. terapidose med over 5 GBq med radioaktivt jod innen 2 måneder etter operasjonen.
Ekstern stråleterapi har liten plass i behandlingen av cancer thyreoidea, men vurderes ved inoperable svulster, smertefulle fjernmetastaser, spesielt skjelettmetastaser.
Kontroll:
Hensikten er å oppdage residiv, samt kontroll av medikasjon. Det er ofte langvarig med hensyn til sannsynligheten for residiv bedømt ut fra primærsituasjon, prøvesvar og status ved forrige kontroll. Etter avsluttet primærbehandling gjøres klinisk kontroll med palpasjon av halsfelt samt måling av FT4, TSH og thyreoglobulin. Evt. hypoparathyreoidisme krever oppfølging etter behov og samarbeid med spesialist i endokrinologi anbefales