Tilstanden skyldes en infeksjon i nese-bihuleslimhinnene. Dette gir en slimhinnehevelse, og dermed blokkeres åpningene mellom nesen og bihulene. Den reduserte/opphevde kommunikasjonen mellom nese og bihuler er årsaken til de karakteristiske symptomene. Virus er årsak i 90 - 95% av tilfellene, de resterende skyldes bakterier. Hos ØNH-spesialist får 5 - 7 % av pasientene diagnosen sinusitt. Sinus maxillaris engasjeres i mer enn 90 % av tilfellene. Spontan helbredelse sees hos ca 80 %, og komplikasjonfrekvensen er lav.
Diagnose:
Anamnese. Tilstanden karakteriseres av raskt oppstående symptomer der enten nesetetthet og/eller neserenning framover eller bakover skal være til stede. Smerter/pressende ubehag i hode/midtansikt og reduksjon/tap av luktesans kan opptre.
ØNH-undersøkelse inkludert endoskopi.
CT er kun indisert dersom en vurderer/planlegger kirurgisk behandling eller ved hyppig tilbakevendende og behandlingsresistente tilfeller.
Bihulepunksjon kan være aktuelt ved langtrukne/ behandlingsresistente tilfeller.
Behandling:
Hensikten er å eliminere årsaken til slimhinnehevelsen, gjenopprette kommunikasjon mellom nese og bihuler og gjenopprette normal slimhinnefunksjon.
Ukomplisert sinusitt som har vart i mindre enn 5 dager, uten vesentlige allmennsymptomer:
- Symptomlindrende behandling i form av slimhinneavsvellende nesedråper, lette analgetika, saltvannskylling.
Sinusitt som har vart i mer enn 5 dager eller med økende symptomer:
- Moderate symptomer uten astma/bronkial hyperreaktivitet: Kun symptomatisk behandling i form av slimhinneavsvellende nesedråper, lette analgetika, saltvannskylling.
- Med astma/bronkial hyperreaktivitet: Penicillin V i 1 - 2 uker.
- Alvorlige symptomer: Penicillin V.
Hospitalisering dersom en ikke har klinisk effekt etter 48 timer.
Komplikasjoner:
Ved komplikasjoner som periorbitalt ødem, dobbeltsyn, smerter ved øyebevegelse, tåkesyn, uttalt ensidig eller tosidig pannehodepine, hevelse i pannen og meningeale og/eller cerebrale symptomer skal pasienten umiddelbart hospitaliseres og utredes i forhold til intravenøs antibiotikabehandling og/eller kirurgi.
Differensialdiagnoser:
Spenningshodepine, migrene, tann- eller tannkjøttsinflammasjon, malokklusjon, bruxisme, kjeveleddskader, herpes zoster neuralgi, trigeminusneuralgi, retrobulbær neuronitt.