Ved slike skader er behandlingsopplegget noe forskjellig avhengig av om skadene gjelder det primære tannsett (melketenner) eller det permanente tannsett.

Det primære tannsett:

Pasienten kommer med en tann som mangler. Tannen kan være slått helt ut eller slått opp i kjeven. Et rtg.bilde vil avsløre dette.

1. En helt utslått tann settes ikke på plass. 
2. En tann som er slått opp i kjeven må ut dersom den er i kontakt med blivende tannanlegg. Hvis ikke, kan den stå. Kan reeruptere. Det er eventuell skade på blivende (permanente) tann som teller. Henvises til tannlege.

Det permanente tannsett:

1. Tannen slått helt ut: Tilbake på plass så raskt som mulig. Fiksering til nabotenner. Henvisning til tannlege. Ø-hjelspskasus. Dersom vanskelighet med å få tannen tilbake kan den oppbevares på saltvann, eventuelt melk, eventuelt i munnen (spytt).
2. Kronefrakturer: Biten kan eventuelt sementeres på plass. Henvises til tannlege. Unge tenner med rotåpen pulpa er et problem. Eksponert pulpa må dekkes med CaOH‑sement.
3. Rotfrakturer: Først reposisjon, deretter fiksering med bue i 2 ‑ 3 måneder.
4. Subluksasjon: Reposisjon. Fiksering i 1 ‑ 2 uker.
5. Tannen slått opp i kjeven: Vent på reerupsjon, eventuelt regulere den ned over tid (kjeveortopedisk kasus).
    

Prioriteringen av tannskader må sees i relasjon til de andre skader pasienten fremviser, men bør prinsipielt behandles raskest mulig. Kontakt tannlege.