Høstmøte 2022: 3D-printing

Per Kristoffersen, Seksjonsoverlege, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus holder foredrag på Radiologisk Høstmøte 2022.
bilde av Per
Per Kristoffersen, Seksjonsoverlege, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Tittel: 3D-printing av modeller for kirurgisk planlegging / benimplantater

Sesjon: MSK, Høstmøte torsdag 27. oktober kl 1555-1715

Moderator: Vidar Kloster, Haugesund

Rom: Agora 1 + 2, Clarion Hotel Oslo

3d printing /modellering er en teknisk disiplin under utvikling, og har vært det i en del år. Den første kommersielle skriveren for å støpe plast kom på markedet allerede på slutten av 80-tallet, men det er ikke før de siste 10 årene at teknologien har blitt tilgjengelig for flere.

3d modeller av kroppsdeler har vært i bruk i en del år allerede, spesielt via større kommersielle firma. Ved støp av spesialtilpassete hofteproteser kan man sende CT volumopptak av bekkenet til ulike firma, og etter noen uker får kirurgen en ferdig støpt metallprotese tilbake. Kommer som regel sammen med en plastmodell av bekkenet/aktuelle hofte for kirurgisk planlegging. Totalprisen er imidlertid svært høy, og kun forbeholdt noen få pasienter.

Etter hvert som 3d-skriverne har blitt lettere tilgjengelig er det blitt mulig for både privatpersoner og bedrifter å skaffe seg skrivere selv, om man har behov. Det er likevel en investering som må gjøres, både i skriver og programvare, pluss tid og ressurser for å få dette til å fungere på en bra måte. Det finnes en god del entusiaster der ute som har laget programvare som kan overføre snittbilder i DICOM-format til de filformatene som trengs for 3d utskrifter (STL, OBJ, AMF ++), men de krever en god del datakompetanse for å fungere optimalt, og er ikke kvalitetssikret på noen annen måte enn av sluttbrukere. Kommersielle løsninger er ofte enklere å bruke og inkluderer brukerstøtte og oppdateringer, men er kostbare. Materialkostnadene for plastmodeller er derimot neglisjerbare, noen få kroner for en større modell, eks et bekken.

Det kan være en fordel å samle kunnskap i foretaket på noen få steder, slik at det ikke blir mange enkeltbrukere som sitter isolerte med sine prosjekter. I andre land er dette ofte underlagt radiologiske avdelinger, da bildebehandling ofte er en stor del av prosessen for et vellykket resultat. På HUS er det en 3d-printer hub underlagt medisinsk-teknisk avdeling.

Som mye annet innen radiologi er det viktig for at dette skal lykkes at det bygger på et samarbeid mellom ulike spesialiteter og instanser. Det må bygge på et klinisk behov, på faglig kunnskap, teknisk kunnskap og på samarbeidsvilje med forståelse for hverandres muligheter og begrensninger. Det kliniske behovet vil bygge på en ekstern påvirkning eller inspirasjon. Om den kommer fra litteratur, kurs eller interne ressurser på sykehuset er uviktig. Så om man som radiolog synes dette virker interessant kan man selv prøve å påvirke sine lokale klinikere. Det er nesten garantert noen som synes dette er interessant og nyttig.

Påmelding Høstmøte 2022