Tragiske hendelser
I året 2000 studerte Christine medisin i England. Samme år ble det født et barn som fikk navnet Freya. Freyas mor var overlege i psykiatri. Hun hadde en bipolar lidelse og gikk på medisiner. Da hun ble gravid, sluttet hun på litium uten å rådføre seg med noen. Under svangerskapet og etter fødselen hadde hun uformelle konsultasjoner med psykiater. Ingen av disse ble ble dokumentert da hun jobbet i det samme systemet. En dag kom mannen hjem fra jobb og fant sin kone og babyen døde. I brevet kvinnen etterlot seg, skrev hun at hun ønsket å beskytte barnet mot onde krefter. Hun mente det var bedre at hun drepte barnet og seg selv enn at andre gjorde det. Hun innså ikke selv at hun var syk. Det gjorde heller ingen andre.
- Slike fryktelige hendelser er heldigvis sjeldne, men er likevel et eksempel på hva som kan skje når noen blir virkelig alvorlig syk. I England endret tilbudet til gravide og barselkvinner seg etter denne hendelsen, forteller Christine.
Christine håper innstendig at ikke noe slikt må skje i Norge før tilbudet under graviditet og etter fødsel blir bedre.
Freyas mor bråsluttet med medisiner fordi hun ville beskytte barnet i magen.
- Bråseponering av medisiner er ikke uvanlig. Kvinner slutter med medisiner for å beskytte fosteret, og intensjonene er gode. Men ofte kan bråseponering gi oppblomstring av symptomer, og det kan være svært uheldig for både mor og barn, sier Christine.
Hun får ofte henvendelser om medisiner under svangerskap og i barseltid fra dem som kjenner til utdannelsen hennes.
- Det er vanskelig å gi råd uten å kjenne kvinnen og familien. Når psykiaterkolleger spør, er det noe lettere å veilede, for de kjenner ofte medikamentene og kan selv ta ansvaret for opp- og nedtrapping eller medikamentbytter. Det er vanskeligere når jordmødre, helsesykepleiere eller fastleger spør. Ikke har jeg tilgang på journal og ikke har jeg noen formell rolle overfor kvinnen, sier hun.
Stort engasjement
Da Christine kom tilbake fra England, ønsket hun å tilby rådgivning til kvinner med psykiske lidelser med ønske om å bli gravide eller som hadde blitt det. Hun så for seg et forløp med 2-3 konsultasjoner i samarbeid med dem som skulle følge opp familien videre.
- En slik poliklinikk har per i dag ikke en egnet plass i det offentlige tilbudet. Skulle poliklinikktilbudet passet inn måtte det ha skjedd en allokering av ressurser. For min del strakk ikke verken tiden eller ressursene til over tid. Jeg hadde full stilling på en akuttpsykiatrisk avdeling ved siden av, forteller hun.
Som overlege i FACT-team, møter hun fremdeles gravide kvinner og kvinner som har født. Det samme er tilfelle når hun har bakvakt på sykehuset.
- Noen ganger har kvinnene vært friske tidligere, og den psykiske lidelsen debuterer i forbindelse med svangerskap eller etter fødsel, som for eksempel ved bipolar lidelse. Andre ganger har kvinnene psykiske lidelser vært kjent fra tidligere, men har forverret seg på grunna av de store forandringer i kroppen og livet.
Flere kvinner med psykoselidelser blir gravide nå enn tidligere. Årsaken til økningen er flere. Det er færre prolaktinrelaterte bivirkninger av nyere antipsykotika, noe som øker sjansen for å bli gravid etter ubeskyttet samleie. I tillegg skaffer kvinner med alvorlige psykiske lidelser seg i mindre grad enn andre prevensjon - på gruppenivå. Det kan også være vanskelig å gjenkjenne tegn på graviditet når man er i en psykose. Ikke sjelden vil tidligere overgrepserfaringer og psykosesymptomer bidra til forestillinger omkring seksualitet som kompliserer situasjonen.
1-2 av 1000 barselkvinner i Norge utvikler psykose mellom 1-6 uker etter fødsel. 50% har tidligere kjent psykisk lidelse.
- Kvinner med psykoselidelser kan klare seg fint under graviditet, særlig i et stabilt forhold, men planlegging og god oppfølging er avgjørende. Alle psykiatere og andre fagpersoner som har oppfølging av kvinner i fertil alder bør snakke med pasientene sine om reproduktiv helse, mener Christine.
Behov for forbedring
I Norge i dag, er det ikke automatisk et oppfølgingstilbud til kvinner med psykiske lidelser når de blir gravide.
- Det er mange årsaker til at det er viktig å følge opp kvinnene. Én av dem er at psykose kan være farlig både for mor og barn. God støtte under hele svangerskapet inkludert oppfølging av eventuell medikamentell behandling, kan være forebyggende for psykoseutvikling. Forebygging er det beste for hele familien.
En kvinne med en postpartumpsykose trenger ofte innleggelse. Man kan ikke være alene med babyen sin når man er i en psykose. Da er risikoen høy for svært alvorlige hendelser. En pasient med barselpsykose bør i følge Christine som regel legges inn psykiatrisk avdeling for behandling etter en somatisk avklaring.
- Prognosen er heldigvis god hvis behandling starter tidlig, og full recovery kan oppnås. Det vil være viktig å være obs ved et ev. neste svangerskap, sier hun.
I Norge i dag er kvinner med fødselspsykose henvist til akuttpsykiatriske avdelinger. Det finnes ikke mother-baby units som i England, heller ikke en egen kompetansetjeneste.
- Det er trolig ikke så aktuelt med egne avdelinger i Norge, til det er antallet for lavt. Avdelingene må ha en viss størrelse for at det skal gå an å ha et fagmiljø med høy kompetanse. I Leeds er det syv perinatalpsykiatere på avdelingen, og de jobber både på mother-baby unit og utadrettet.
Spesialiserte leger, høyere kompetanse og mere kunnskap må til også for at vi i Norge kan gi bedre tilbud enn det vi har i dag, selv om den engelske modellen ikke nødvendigvis er overførbar til norske forhold. Spesialistteam som kan gi råd og veiledning kan være en løsning. Christine er også opptatt av at samarbeid med kvinnen og familien må komme tidlig i gang slik at kvinnen kan være med på å planlegge og bestemme hva som skal skje helt fra starten.
- Hvis det fantes ressursteam flere steder i Norge, kunne de samarbeide med sped- og småbarnsteam, helsestasjon, fastleger og spesialisthelsetjenesten under hele svangerskapet og i barseltiden.
Stor interesse
Christine opplever stor interesse for fagfeltet perinatalpsykiatri.
For ikke lenge siden holdt hun undervisning på tverrfaglig møte for hele Lovisenberg sykehus.
- Jeg fikk mange spørsmål fra salen. Svangerskap og fødsel berører alle, forteller hun.
I fjor var hun også invitert til å holde innlegg på den årlige konferansen om CL-psykiatri og psykosomatikk.
- Der er gledelig og viktig at flere psykiatere interesserer seg for tematikken. I England har psykiatere en sentral rolle i oppfølging av kvinner med psykiske lidelser under graviditet og etter fødsel.
Christine ønsker å bidra til økt engasjement blant psykiaterkolleger i Norge. Hun er i ferd med å ta kontakt med Utvalg for CL-psykiatri for å se på muligheten for mere samarbeid, og vil også rette en henvendelse til Norsk perinatalmedisinsk forening for å se om ikke psykisk helse skal bli et større tema i den tverrfaglige spesialforeningen i Legeforeningen.
For egen del planlegger hun spesialistpermisjon til høsten. Da går turen tilbake til Leeds for hospitering og faglig påfyll hos gode kolleger.
- Jeg holder kontakten med mitt gamle arbeidssted. Jeg har vært der flere ganger etter at jeg flyttet til Norge, og har også anledning til å ringe hvis jeg trenger et faglig råd.
Christine mener at «noen å ringe» burde være et minimum her til lands.
- Alle kan ikke være eksperter, men det burde finnes noen, mener hun.
Det var en stor overgang for Christine å komme til Norge. I England var hun vant til at overlegenes arbeidsplaner inneholdt klinikk, forskning, undervisning og fast tid til faglig oppdatering.
- I Norge foregår faglig oppdatering mye mere tilfeldig, mener hun.
Ressurser
Inntil det blir etablert et fagmiljø eller ressursteam for perinatalpsykiatri, tilbyr Christine gjerne tips til hvor det er nyttig informasjon å finne for fagpersoner som følger opp kvinner i svangerskap og etter fødsel. Hun bidro også med en artikkel i The Nordic Psychiatrist, nummer 2 – 2022.
Nettsider som inneholder råd om hvordan man kan følge opp medisiner under svangerskap og etter fødsel:
Og i den norske fødselsveilederen er det et eget kapittel om psykisk helse og medisiner.
Den engelske nettsiden inneholder også nyttig informasjon (BUMPS = best use of medicine in pregnancy).
The International Marcé Society tilbyr også informasjon på nett samt diskusjonsgrupper for medlemmer.
I Norge finnes også bruker- og interesseorganisasjonen 1001-dager.
Og for interesserte forskere og fagpersoner, er det mulig å melde seg inn i The Nordic Marcé Society, hvor det er flere norske medlemmer. Foreningen arrangerer også konferanser.