Psykiatermangel i psykisk helsevern – hvor ille er det, og hva kan vi gjøre med det? Mangel på psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere ved mange helseforetak er noe Norsk psykiatrisk forening (Npf), Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF) og Legeforeningen har mottatt stadig flere rapporter om fra medlemmene de siste årene. Dette ønsket Legeforeningen å gripe tak i, og engasjerte Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) for å kartlegge rekruttering av leger til psykisk helsevern (PHV) og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Rapporten "Legebarometeret" ble publisert i mai 2021, og viste at så mye som 85% av helseforetakene i landet har utfordringer med å rekruttere legespesialister, og at stillinger ofte står ledige eller fylles av vikarer. Rapporten viste også at mangelen på spesialister får omfattende konsekvenser for pasientbehandlingen, blant annet ved at LIS og annet helsepersonell gjør oppgaver som psykiateren normalt ville gjort, og at mange av spesialistene får svært lite tid til den enkelte pasient han/hun har ansvaret for. Les mer om rapporten her: LEGEBAROMETERET: Rekrutteringskrise blant både fastleger og psykiatere (legeforeningen.no).
For å få vite mer om arbeidssituasjonen for leger i psykiatrien i Norge, har Npf også gjennomført to medlemsundersøkelser, våren 2020 og høsten 2021. Den første undersøkelsen viste blant annet at selv om de fleste overleger og LIS i psykiatri trives på jobben, oppleves det belastende å ha "medansvar" for mange pasienter som har andre yrkesgrupper som primærbehandlere. Positivt for jobbtrivsel var tid til direkte pasientbehandling og mulighet til å drøfte saker med en erfaren kollega. Femten prosent av overlegene anga å bruke over halvparten av tiden på administrativt arbeid, og ønsket mer tid til pasientbehandling og faglig fordypning. Nesten tre fjerdedeler av psykiaterne som jobbet poliklinisk hadde opplevd at pasienter ble utredet og behandlet ved deres enhet uten å noensinne ha vært i kontakt med en lege, og dette opplever Npf som bekymringsfullt. Enda mer bekymringsfullt er det at undersøkelsen fra 2021 viser en tendens til forverring av arbeidssituasjonen, med bl.a. mindre tid til pasientbehandling og lavere trivsel på jobb.
Npf planlegger å gjennomføre sin medlemsundersøkelse regelmessig, slik at foreningen kan følge med på utviklingen for sine medlemmer og bruke resultatene aktivt i arbeidet for å bedre kvalitet og rekruttering i psykisk helsevern. Siden i vår har Legeforeningen jobbet målrettet med å lage en tiltaksplan for psykisk helsevern og barne- og ungdomspsykiatrien, i tett samarbeid med de fagmedisinske foreningene. Disse tiltakene vil vi spille inn til helsepolitikerne og forvaltningen.
Hva mener så medlemmene er viktig for å få leger til å velge psykisk helsevern som arbeidsplass – og trives så godt at de blir værende? Det er vel kjente virkemidler som gode og fleksible arbeidsvilkår, høyt faglig fokus og et robust fagmiljø med kolleger man kan støtte seg til og få inspirasjon fra. Noe må fagmiljøene selv gjøre for å friste leger inn i psykiatriske fag, men noen tiltak krever målrettede politiske og økonomiske føringer samt god ledelse for å gjennomføre. Dette vil Npf og Legeforeningen fortsette å jobbe med det kommende året. Kortversjon av tiltaksplanen kan du lese her:
Her er hele tiltaksplanen:
Interne tiltak (dette må fagmiljøene ta ansvar for):
- Fokus på faglig kvalitet og utvikling. Bygge gode og attraktive lokale fagmiljøer.
- Styrke internundervisning, faglige møter, case-diskusjoner o. l.
- Digitale verktøy kan bidra til å samle spredte fagmiljø både innad i helseforetakene og på nasjonalt nivå.
- Synliggjøre og konkretisere legerollen i PHV og BUP gjennom informasjon og arbeid for å tydeliggjøre legens rolle.
Kortsiktige tiltak:
- Flere spesialister per enhet. Helst to LIS og to overleger per enhet.
- Vilkår - fleksibilitet i arbeidshverdagen, lønn, mulighet for kombinasjonsstillinger.
- Langvarig fravær pga. spesialistpermisjoner, ferie o.l. dekkes av vikarer.
- Forbedre digitale verktøy og tilgang til støttepersonell.
- Sikre etterutdanning og faglig fordypning.
- Økt satsing på forskning i psykiatri og BUP.
- Økt bruk av stillinger som kombinerer forskning og klinisk arbeid.
- Tettere samarbeid med universitetene.
- Legge til rette for at LIS kan ha en periode med forskning i sin tjeneste.
Langsiktige tiltak:
- Flere LIS3-stillinger i psykiatri, BUP og rus- og avhengighetspsykiatri.
- Flere stillinger for spesialister i psykiatri, BUP og rus- og avhengighetspsykiatri.
- Rekrutterende tiltak bør tidlig inn, rettet mot medisinstudenter og LIS1.
- Det må sikres god veiledning og oppfølging for LIS1 i psykiatri.
- Gjøre lederstillinger i PHV og BUP mer attraktive for psykiatere/barne- og ungdomspsykiatere.