Hordaland legeforening

Lokalforening

2015

Nedprioritere eller prioritere?

Av Eivind Solheim, leder i Hordaland legeforening.
29. mars 2015

Hver eneste dag gjør vi prioriteringer. Å prioritere en ting vil alltid innebære at noe annet må nedprioriteres. Vi gjør det hver dag på jobb. Fem minutter ekstra på en pasient føre til mindre tid til noe annet. En ekstra grundig epikrise eller journalnotat det samme. Noen ganger kompenserer vi utenom jobben, forkorter eller fjerner lunchpausen, sitter en liten halvtime ekstra. Å prioritere er også å nedprioritere, enten det gjelder pasienter, penger eller privatliv.

Prioriteringsutvalgets innstilling som kom i høst, skapte en del debatt i media. Mest om nedprioriteringene. Når det kommer til helse, kan vi ikke nedprioritere. Ikke i Norge -tross oljeprisene- verdens rikeste land. Få var i mot det som ble prioritert opp, ingen gikk harmdirrende ut mot satsingen på unge psykiatriske pasienter - heldigvis. Men få alternativer og løsninger kom frem. Det ble egentlig ingen prioriteringsdebatt, men en nedprioriteringsdebatt…

Uansett er det bra at disse temaene også når politikken og det offentlige rom. Rette prioriteringer i helsevesenet er for viktig til å kunne overlates til HF-direktører, avdelingssjefer og leger alene. Så må vi også ta vårt ansvar og delta i debatten. Å jobbe for pasientenes beste kan også bety innsats utenfor legekontor og sykehus.

Prioriteringsdebatten handler også om å vurdere helse opp mot andre områder. Kommunehelsetjenesten har de siste årene fått enda flere og tyngre oppgaver, blant annet innenfor samhandlingsreformen. Der kommunene tidligere har vært vant til at legetjenestene for en stor del har blitt finansierte gjennom stykkpris fra HELFO, er det nå et større behov for kommunalt ansatte leger, timelønn på legevakt m.m. Ikke alle kommuner har tatt dette inn over seg. Beredskap og gode helsetjenester er ikke gratis. Også kommuner med trange budsjetter må være villige til å prioritere dette. Hordaland legeforening er bekymret for at ikke alle kommuner ser ut til å ha forstått det.

Vi i HLF håper at diskusjonene omkring prioritering skal fortsette også videre. I forbindelse med årsmøtet planlegger vi derfor et seminar med tema knyttet opp mot dette. Nærmere informasjon om dette vil komme senere.

Også vi i HLF må gjøre våre valg – om enn på et annet nivå. I mange år har vi arrangert 17.mai-frokost for medlemmer og familie. Dette har vært en trivelig tradisjon for dem som har hatt anledning. Men også svært dyrt, og utilgjengelig for mange medlemmer. Et samlet styre er derfor enige om at denne tradisjonen er kommet til sin slutt. Vi ønsker å bruke våre kontingentmidler på andre områder, med fokus på fag og fagforening. Til noens skuffelse vil det derfor ikke arrangeres frokost på Legenes Hus i år. Vi ønsker heller å samle gode kolleger til spennende møter kombinert med sosialt samvær. Å nedprioritere gir mulighet til å prioritere!