Troms legeforening

Lokalforening

2017

UNN – Oppgaveoppkast – PCI – God jul!

UNN er fra nyttår uten FTV fra Legeforeningen. Har du oppgaveoppkastet noen gang? Utfordrer PCI-saken hele vår universitetsfunksjon? Jeg tror det. God jul!
20. desember 2017
Jul_8474-500

UNN uten tillitsvalgte
Fra jeg kom til Tromsø og UNN i august 2002 og frem til nå, er det fra nyttår første gang at Legeforeningen er uten Foretakstillitsvalgte (FTV) for hverken Ylf eller Of. 1. september sa Elisabeth Olstad (Ylf) takk for seg, og nå er det Ulla Dorte Mathisen (Of) vi takker av.

Situasjonen er alvorlig.
Først og fremst for legene selv, men også for sykehusets omdømme og for pasientene som på sikt har nytte av kritiske og konstruktive røster internt i organisasjonen. Som FTV er man Legeforeningens partsrepresentant ovenfor sykehusledelsen; en rollen som ikke kan erstattes av noen andre. Man skal følge opp foreningens politikk og avtaler i foretaket, og være der for hver enkelt, samtidig som man representerer helheten. Som FTV i UNN sitter man også i Troms legeforenings styre, og i Landsrådet til hhv Of og Ylf, og man sitter i Legeforeningens Landsstyre. Dette er viktige arenaer for den som ønsker å bidra til utvikling og fellesskapet. Vi trenger også den innsikten i UNN som FTVene innehar.

Med utfordringene i spesialisthelsetjenesten er det ønskelig for alle parter at sterke kvinner og menn nå trer frem og tar ansvar. Legeforeningen har et utbredt opplæringssystem parat for å sikre grunnleggende lov- og avtalemessig tilleggskompetanse. Sekretariatet i Legeforeningen stiller med et kobbel av rådgivere til dem av dere som tar oppgaven. OF og Ylfs ledere og deres styrer bidrar gjerne, og fra oss i Troms legeforening legges forholdene ytterligere til rette. UNN på sin side stiller med frikjøp tilpasset slik den enkelte ønsker det. Dessuten venter det tjukt av tillit, kollegialitet og vennskap, for den som er oppgaven verdig.

Men dette visste dere jo.

Hvorfor er det likevel ingen som tar stafettpinnen videre?

Det krever saktens sin kvinne eller mann, å stå i dette vervet. Men dem er det etter min mening mange av i kollegiet. Interessenter er velkomne til å ta kontakt.

Oppgaveoppkast
I samarbeidet om den enkelte pasient, er det åpenbart at fastlegene og sykehuslegene gir hverandre råd, innspill og oppgaver om f.eks videre oppfølging, knyttet til den enkelte pasient. Det er f.eks et hovedelement i utskrivelsen av pasienter. Imidlertid kan dette se ut til å gå litt for langt, i enkelte tilfeller. På Helsedirektoratets samling 1. desember 2017 introduserte Trønderopprøret begrepet ”oppgavekast.” Dette er oppgaver som spesialisthelsetjenestens ”kaster” tilbake på primærlegene. Noe av dette er sikkert bare ubetenksomt. Feks at geriatrisk avdeling har startet et forskningsprosjekt om eldre og medisinering, der de ber om at fastlegene skal sende tilbake lister over legemidler i bruk på bestemte pasienter inn til geriatrisk avdeling, eller der man på klinisk kjemisk innfører hjemmemåling av INR hos utvalgte marevaniserte pasienter, og der man ber fastlegen om å kontrollere og evt feilsøke pasientens hjemmemåler, og hele veien ha årvåkenhet i forhold til hvorvidt pasienten mestrer sine hjemmemålinger (pasienten anbefales å måle INR ukentlig.)
Eller hva med at utskrivende lege på urologisk avdeling ber om at fastlegen tar PSA og rektaleplorerer pasienten, noe man ikke tok seg tid til under innleggelse? Eller pasienten hjemskrevet fra geriatrisk avdeling der man hadde målt en PSA på 30, men der pasienten ikke ble rektaleksplorert, og fastlegen ble bedt om å følge opp PSA-svaret?
En annen fastlege kunne nylig fortelle om at pasienter inkludert i et psykoseprosjekt ved Åsgård, ble bedt om å fylle ut et 2-3 siders spørreskjema (til et forskningsprosjekt) sammen med fastlegen.
Eller hva med pasienten innlagt nevrologisk avdeling med mistanke om nevrologisk sykdom, undersøkt der, beskjed til fastlegen om å henvise til fornyet MR-undersøkelse om 1 uke...
Så var det nevrologen som skrev følgende ”Til fastlege: Det er et ønske at fastleger overtar Botox-behandling for kronisk migrene. Dette er ukompliserte subcutane injeksjoner, satt etter fast mønster. Pasienten får godkjent Botox på individuell refusjon. Ta kontakt dersom det er aktuelt med en kort opplæring, per telefon eller oppmøte.”

Hvor skal grensene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten gå? Forstår sykehuslegene hvilket press allmennlegene jobber under? Dette er både et spørsmål om fastlegenes kapasitet og deres kompetanse. Som et eksempel på det siste – la meg ta tilbakeføringen av endel av kreftkontrollene til fastlegen. Det kunne vært colorectalkreft, eller lymfom – for å nevne noen. Vi blir bedt om å ta generelle blodprøver og kreftmarkører, og vurdere disse. Viktigst er imidlertid å lytte til pasientens bekymringer, kartlegge langtidseffekter av cytostatika, spørre ut og prøve å plukke opp symptomer eller tegn som kan være tegn til recidiv. Så skal vi vanligvis på en mest mulig overbevisende måte, berolige pasienten. Det er naturlig nok ikke alltid så enkelt. Samtidig gjelder det å være så offensive at vi er tidlig på ballen før recidivet får overtak. Vi er selvsagt ikke subspesialister på colon, og den som er det er ikke akkurat gripbar i naborommet for et kjapt råd. Og vi varierer altså fra rett fra turnus, og til meget erfarne og til dels til årskomne, allmennleger. Ja også har vi maks 20 minutter per pasient (inkl journalføring og evt forsøk på å få tak i samarbeidende spesialist på sykehuset).

PCI
Mange spør seg nå hvordan det kunne gå slik det gjorde på Helse-Nord RHFs styremøte 13. desember i år. For Troms legeforening sin del har vi vært klare på at vi stiller oss bak det arbeidet som fagmiljøet i UNN har gjort. Samtidig har vi jobbet hardt for å unngå å komme i skyttergravspolemikk med våre søsterorganisasjon i Nordland. All erfaring tilsier at det sjelden fører noe godt med seg. Vi har ment at dette først og fremst er en diskusjon som fagmiljøene må ta. Senere har vårt fokus vært å løfte fram og gi innspill og råd til noen av de fagfolka og tillitsvalgte som har ønsket å uttale seg i saken. Media har imidlertid stadig vært på for å sette Nordland og Troms opp mot hverandre. Det har vi ikke vært med på. Jeg er bekymret i forhold til om ikke PCI-saken rokker ved hele oppfatningen om UNN som universitetssykehuset for hele Nord-Norge. Noen mener det ikke er grunn til bekymring. Jeg er ikke beroliget.

Jeg hadde imidlertid forventet en langt tydeligere stemme i det offentlige rom fra sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen.

Det er bekymringsfullt når Lars Vorland i et frimodig intervju med Dagens Medisin 13.12.17 på vei til Helse-Nords julebord besvarer Dagens Medisins spørsmål om han hadde meglet mellom de to direktørene ved UNN og Nordlandssykehuset, slik: ”– Vi har snakket og vi har hatt to felles møter med alle HF-direktørene våre. Vi er ikke så uenige som man skulle tro egentlig. Men Tor Ingebrigtsen mener som fagfolkene, at det er greit å være på ett sted, mens Paul Martin Strand mener det er best med to.”

”Ikke så uenig” og ”greit.”

Da blir det ikke lett å ta opp kampen blant grasrotfolket. Heldigvis er Knut Schrøder fortsatt på vakt.

God jul
Jeg kunne ønsket meg en hyggeligere julehilsen. Vi kunne hatt nye, entusiastiske tillitsvalgte, ordet oppgaveoppkast kunne ikke vært oppfunnet, og det kunne vært omforent forståelse at alle er mest tjent med ett sterkt PCI-senter i Nord-Norge. Men det var liksom nå jula kom da.

Fredelig julehøytid ønskes dere alle, med familie og venner. En spesiell hilsen til alle dem som holder legevakter og sykehus åpne, i år som alltid.

God jul!

Jo-Endre Midtbu
Leder