Foretaksdirektørene ved sykehusene i Nord-Norge skrev en viktig kronikk publisert på dagensmedisin.no 16.9.22 som ga flere frampeik om hva vi har i vente:
«Bærekraftige løsninger ligger i enda bedre flyt internt og mellom sykehus …. På regionalt nivå betyr det bedre og mer systematisk samhandling mellom sykehusene … Vi må finne nye måter å organisere oss på. Vakt- og akuttfunksjoner er nødvendige, men må gjennomgås på nytt og muligens samordnes – også sett i lys av utvikling innenfor legevakttjenesten i kommunene. Vi skal gi trygghet til befolkningen for nødvendig behandling når det haster, men må kanskje akseptere at vi funksjonsdeler ytterligere slik at ikke «alle gjør alt»…»
Dette må også ses i lys av Helse-Nords arbeid med regional utviklingsplan 2023 – 2038, der økt funksjonsfordeling løftes frem som en av de viktige løsningene for fremtiden. Begrepet «elektive sykehus» brukes, og dette er bekymringsfullt i forhold til dagens lokalsykehus med akuttfunksjon inkludert alle våre tre i Tromsø, Narvik og Harstad.
Fra Legeforeningens side har vi alltid ment at UNNs sykehus skal ha så bred akuttfunksjon som mulig. Hva som «er mulig» - vil selvsagt være en fleksibel størrelse. Det har hele tiden vært viktig for våre tillitsvalgte å fremføre at de tre sykehusene har viktige lokalsykehusfunksjoner for sine respektive nedslagsfelt. For å sikre så robust kirurgisk drift som mulig har det vært gunstig med en viss funksjonsdeling i UNN. Det har også vært gunstig å fordele ut deler av kirurgien til Harstad og Narvik i en periode fordi samlet operasjonskapasitet og perioperativ effektivitet har vært og er for lav i UNN Tromsø. Det er viktig at miljøene i Narvik og i Harstad har funnet kirurgi som kan supplere volumet og gi sterke spesialiserte miljø ved sine lokalisasjoner. Likevel mener vi nå at funksjonsfordelingen har gått for langt. Store deler av den grunnleggende kirurgien er nå løftet ut av UNN Tromsø, og det er nå ikke mulig å utdanne Lis i gynekologi, ortopedi, anestesi og generell kirurgi i UNN Tromsø, fordi operasjonsvolumet er for lavt og for spisset mot de høyspesialiserte funksjonene. Langt det meste går imidlertid hverken til UNN Harstad eller Narvik, men til et ekspanderende Aleris og med fristbrudd og dobbeltkonstnader til sykehusene sørpå.
For å bøte på dette kan man forsøke å etablere såkalte rotasjonsordninger for utdanningskandidater, der Lis-ene i Tromsø reiser til Narvik eller Harstad for å perfeksjonere sitt kirurgiske repertoar. Rotasjonsordninger er formalisert samarbeid mellom flere virksomheter for å sikre forsvarlig spesialisering av lege. Slike ordninger skal imidlertid være innenfor såkalt «sosialt og geografiske akseptable avstander» og – rotasjonsordninger er frivillige. Kort fortalt betyr det at Lis skal kunne ligge i samme seng og hente de samme barna i barnehagen – hver dag (bortsett fra når man har vakt så klart.) Resultatet er at ingen slike rotasjonsordninger er på plass, og det er usikkert om det noen gang blir mulig. UNNtaket er selvsagt det tilbakekjøpet UNN Tromsø nå ser seg nødt til å gjøre av Lis-operasjonstid for f.eks anestesi, ortopedi og ØNH hos Aleris i Tromsø. Det er rotasjonsordninger slik man ser det i Stor-Oslo, dog må det da være med en bitter bismak for den sittende regjering (og sykehusledelse).
Manglende mulighet til å bli ferdig spesialist i UNN Tromsø medfører at utdanningskandidatene heller ser seg om etter andre steder å ta sin spesialistutdanning, og at Tromsø dermed «mister» gode kandidater som flytter sørover for å bli ferdig med sin spesialitet. I neste omgang fører dette til dårlig ettervekst og utarmede fagmiljø.
Så er selvsagt spørsmålet; hva er løsningen?
For det første er det kirurgiske utfordringer nok «til alle» sykehusene i UNN. Ventelistene er lange innenfor alle kirurgiske fag, og med en aldrende og mer krevende befolkning er trenden for fremtidig behov økende, selv om befolkningsutviklingen for øyeblikket står «på stedet hvil.» Pasientflukten til Aleris og Sør-Norge er stor, men kan reverseres hvis UNN tar strategiske grep. For det andre kan operasjonskapasiteten i UNN Tromsø optimaliseres. Det står ubrukte operasjonsstuer nede på C00 i Breivika, som kan revitaliseres. Må dagkirurgen alltid avslutte kl 14:30? Onsdager fra kl 08-09 er fortsatt «fredet» fra klinisk arbeid selv om direktøren har avviklet onsdagsmøtene for lengst. Det sitter kirurger på vent frem til 16/16:30 hver dag, og operasjonssykepleierne må fortsatt utføre arbeid som vanlige sykepleiere eller assistenter kunne utført. Operasjonssykepleierne bør – som kirurgene – først og fremst brukes der behovet er størst; i det sterile feltet.
Med noen hederlige UNNtak er det altså grunnlag for mer effektiv daglig drift på de elektive stuene i UNN Tromsø.
«Man kan ikke jobbe seg ut av et underskudd med 40% DRG-finansiering» hørte jeg engang en tidligere sykehusdirektør si. Nei, hvis man opererer to knær eller hofter per dag, så kan man nok ikke det. Men tar man tre, ser kalkylen annerledes ut. Kirurgene ønsker å jobbe – og de ønsker å jobbe mer! Her kan nok miljøene med fordel reise på studiebesøk til Harstad og Narvik.
Innholdet i alle sykehusene våre må tåle kritisk gjennomgang fremover. Faglige krav, rekrutteringsutfordringer, prehospitale transporttider, vaktordninger og spesialistutdanning – må avstemmes med pasientenes beste og retten til et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor man bor i landet.
Alle vet at det aldri vil bli «god økonomi» i nord-norsk sykehusstruktur. Ønsker man fortsatt trygghet der folk bor, må det særskilte økonomiske incentiver på plass – som sikrer nettopp det. Dagens finansieringsmodell tar ikke tilstrekkelig høyde for de økonomiske utfordringene det er å opprettholde et likeverdig spesialisthelsetilbud til befolkningen i Nord-Norge. Dette er - som vi forutsa - blitt spesielt krevende med ny spesialistetsstruktur i de kirurgiske fag.
I tillegg skal UNN selvsagt effektivisere egen organisasjon; fylle sykehusene og operasjonsstuene med pasienter og ikke minst hente tilbake de kirurgiske pasientene fra de private aktørene og Sør-Norge. Fra Legeforeningens side mener vi at både UNN Narvik, Harstad og Tromsø skal være gode lokalsykehus med nødvendig akuttfunksjon for pasientene med dagligdagse sykdommer og lidelser i sitt nærområde. UNN Tromsø skal i tillegg skulle ha høyspesialiserte funksjoner som landsdelens universitetssykehus og suverene utdanningsarena for alt helsepersonell. Her må det være mulig å ha flere baller i lufta på en gang.
Mer om dette kan dere lese i FTV OF UNN Solveig Nergårds refleksjoner her.
Legemøte med Anita Schumacher
Tirsdag kveld denne uken møtte Anita Schumacher noen engasjerte kollegaer til diskusjon om utfordringene og mulighetene i UNN. En kollega fra utsiden refererte at det virket som både direktøren og de UNN-ansatte hadde stort behov for å snakke sammen. Flere sa at de kom på møtet rett og slett for å få muligheten til å se henne i real life. Direktøren virket på sin side nesten utsultet på konstruktivt kollegialt engasjement.
Det er beklageligvis begrenset hvor mye som kan komme ut av to timers diskusjon om alt, med alle. Samtidig er slike møter en viktig øye-åpner og trykk-ventil for både medlemmer, tillitsvalgte og ledelse. Gjennom slike møter vil vi kanskje både forstå og kunne hjelpe hverandre bedre.
«I gamle dager» arrangerte vi slike allmøter en gang i blant for alle leger i UNN. Etter hvert kom beskjeden fra UNN om at slike møter måtte holdes utenfor arbeidstiden, og ordningen smuldret bort. Vi fra Legeforeningens side ønsker i alle fall å stimulere til flere slike medlemsmøter, der ledelsen også blir invitert. Vi stiller gjerne med brus og pizza. Kanskje skal neste kveldsmøte nettopp konkretiseres rundt funksjonsfordeling og sykehusstruktur – i UNN? Og med videolink til kollegaene i Harstad og Narvik.
Flere legestudenter til UiT
Jeg er enig med Skjalg Fjellheim og studentene: Flere legestudenter til UiT er i utgangspunktet en gladsak. Men det holder altså heller ikke her med gode intensjoner, hvis de ikke følger tilstrekkelig økonomi med. En ting er å gi penger til UiT for å øke forelesnings- og eksamenskapasitet (noe som er gjort). Den store utfordringen er å sikre den kliniske utdanningen, da medisinerutdanningen i høyeste grad er et klinisk studium. Der har allerede UNN Tromsø slitt i mange år med stadig mindre sengekapasitet og høy turnover, og leger med dårlig tid. Det er nå så mange år siden sykehuset avskaffet den lille ekstraavlønningen til leger som drev klinisk studentundervisning, at mange sikkert har glemt det. Effekttapet av denne saken ser bare ut til å øke…
I forbindelse med en stadig økende studentmasse, er det viktig å huske på at landsdelens legekontor er proppfulle av kliniske øyeblikk. Jeg tror mange allmennlegekollegaer kunne bidratt mer hvis universitetet hadde lagt til rette for det. For hver dag med studentundervisning i allmennpraksis reduseres effektiviteten og inntjeningen, og behovet for etterarbeid på kveldstid øker. Derfor må det sterke virkemidler til for å åpne opp dette mulighetsrommet for klinisk undervisning. Mer om dette kan du lese fra studentrepresentantene her.
God jul!
Det blir en kort jul for mange av oss i år som tidligere. Befolkningen skal være trygg på at vi er der for dem gjennom hele døgnet – hele året, hvis det er nødvendig. Noen vil si det er en hake ved faget. Noen vil si det er en styrke. Det er i alle fall et faktum vi ikke kan snu oss bort fra, og som gir oss en helt særskilt plass i folks liv og hjerter. Jeg blir både glad og litt rørt når jeg tenker over hvordan kollegaer sitter klare i sykehus og i kommuner for å trø til i alle deler av den akutte helsetjenesten gjennom julen. Dere betjener en helt avgjørende beredskapstjeneste - døgnet rundt!
Jeg håper dere gjør det med stolthet – ikke bare med slit.
På vegne av oss alle skal dere ha en stor takk!
God jul og godt nytt normalår!
Jo-Endre Midtbu
Leder