Troms legeforening

Lokalforening

2022

Tromsømodellen: Flere fastleger i arbeid!

Troms legeforening har i rundt 10 år hatt økende fokus på den diskrepansen som har fått utvikle seg mellom fastlegenes oppgaver og de tildelte ressurser.
Fastleger i Troms

Bakgrunn
Siden innføringen av samhandlingsreformen har en rekke oppgaver som tidligere ble utført i spes helsetjenesten, blitt overført til fastlegene uten at vi har blitt flere fastleger. Samtidig har vi en aldrende og voksende eldre befolkning som ønsker å bo hjemme lengst mulig, og da blir de fastlegens ansvar. Samtidig ligger det en økt forventning både hos alle pasienter, og våre samarbeidspartnere – om hva vi skal kunne bidra med og løse, som fastleger. God og helhetlig tilnærming til pasientene i primærhelsetjenesten, gjør dette til vår oppgave – som vi er stolte av å kunne gjøre, men vi er blitt for få fastleger i forhold til oppgavene.

Engasjementet rundt forslaget til ny fastlegeforskrift i 2012, og innføringen av samhandlingsreformen – ga viktig drivkraft til arbeidet i Troms legeforening. Hovedbudskapet til de tillitsvalgte har hele veien vært at fastlegearbeidet må fordeles på flere fastleger. Slik vil vi få bedre tid til å gjøre en god jobb for pasientene vi har på lista. For å få til det må eksisterende fastleger kutte egne pasientlister. Da må pasientene på kontoret og de ansatte der trygges på at legekontoret videreføres, selv om antallet pasienter blir færre. Da må per capita-kompensasjonen økes vesentlig. Vi foreslo tidlig et knekkpunkt på 1 000 pasienter, som ville være et sterkt politisk signal om listekutt ned til denne grensen, eller lavere. I Legeforeningens kommentarutgave til ny fastlegeforskrift fra mars 2013 skrev daværende president Hege Gjessing følgende «I tiden som kommer må kapasiteten i fastlegeordningen styrkes. Legeforeningen arbeider for en opptrappingsplan fra myndighetens side for å øke antallet fastlegehjemler.» Det ble anslått at antall hjemler skulle økes med 500 nye fastleger per år over 4 år. Økningen har i realiteten vært null.

Første publiserte kronikk om tematikken kom i februar 2013 fra daværende fastlege i Tromsø Katrine Wennevold (1). I desember året før ble fastlege i Tromsø Arne Haugli intervjuet i medlemsbladet vårt om hva som skulle til for å rekruttere unge leger til allmennmedisin. Hans svar var klart: «Vi må få mer i basistilskudd» (2).

Etter dette har diskusjonen gått i kollegiet og Legeforeningen nasjonalt, og ikke minst lokalt – og vi har hele tiden fremhevet at dette er en kamp om retten til å få jobbe mindre, slik at den flotte fastlegejobben igjen kan kombineres med familie og alminnelig fritid. Hovedmålet vårt har vært å rede grunnen for en betydelig utvidelse av antallet fastleger i Norge.

Spørreundersøkelsen i Tromsø kommune i januar 2021:
I januar 2021 gjennomførte Tromsø kommune er spørreundersøkelse blant fastleger, Lis 1 og vikarer i allmennpraksis i Tromsø. Det ble en tankevekker. 87% av legene beskrev at de daglig eller ukentlig opplevde negativt stress på jobben. 64,5 prosent beskrev at de siste 6 mnd har vurderte å slutte i jobben pga arbeidspresset, og kun 21,4% av fastlegen så den gang for seg å være fastleger om 5 år gitt dagens situasjon. Legene ble så spurt hva som skal til for at de fortsatte i jobben som fastlege: 68% svarte økt basistilskudd for redusert listelengde. 50% svarte tid til faglig oppdatering, 41% svarte tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med utdanning/resertifisering og 8 % svarte muligheter for fastlønn i en periode. Nesten alle legene svarte at jobben går ut over egen helse og privatliv. På spørsmålet om hva de trodde måtte til for å tiltrekke nye fastleger (både ferdige spesialister og ALIS) til Tromsø svarte 73% økt basistilskudd/mindre listelengde, 59% svarte dekning av utdanningsutgifter og 47% svarte etableringstilskudd ved kjøp av praksis. 25% svarte muligheten for fastlønn i en periode. 75% mente at de måtte kutte dagens pasientliste med mer enn 150 pasienter for å oppnå en normal arbeidsuke, og 20% ville kutte mer enn 300 pasienter på lista.
Dette ga viktige data inn mot kommunestyresaken i april 2021, der Tromsømodellen ble enstemmig vedtatt. Samarbeidet med kommuneledelse både administrativt og politisk har vært meget godt - og de tillitsvalgte har hele veien møtt forståelse. Modellen trådte i kraft 1. juli 2021 og er en bred modell som virker stabiliserende på eksisterende fastleger og rekrutterende for nytilsatte både ALIS og ferdige spesialister, og bereder grunnen for nye legekontor i byen og tettere samarbeid mellom kommuneledelsen/kommunelegene, og fastlegekontorene i Tromsø.

Tromsømodellens tiltak:
1. 60% økt basistilskudd til alle næringsdrevne fastleger i kommunen

2. Tilskudd til fastleger rekruttert etter innføring av Tromsømodellen 1/7-22

  •  Etableringstilskudd. Kommunen utbetale 300 000 kr til kjøp av etablert praksis/deleliste, ved inngåelse om individuell avtale om allmennpraksis. Det utbetales 150.000 kr for oppstart av ny nullhjemmel. Ved deleliste utbetales halve summen ved inngåelse av avtale om deleliste, og resterende ved overtakelse av hele hjemmelen. Ved eventuell oppsigelse av fastlegehjemmel innen 2 år, må etableringstilskuddet i sin helhet tilbakebetales til kommunen. Tilbakebetalingen må gjennomføres innen 6 måneder etter oppsigelse av hjemmelen.

  • ALIS utdanningstilskudd. Kommunen garanterer for inntil kr. 300.000, - i «ALIS-utdanningstilskudd» pr. år, der 80% kan søkes dekt av Hdir pr d.d. Tilskuddet skal brukes til dekning av utdanningskostnader. Med utdanningskostnader menes praksiskompensasjon pr. dag på kurs/veiledning etter Allmennlegeforeningens til enhver tid gjeldende satser, dekning av kursavgift/egenandel som ikke dekkes av fond 2 mv. 

  • Kommunal «sykeforsikring.» Kommunen garanterer for delvis dekning av utgifter ved sykefravær og sykdom hos eget barn. Dekning i form av 60% av praksiskompensasjon etter Allmennlegeforeningens til enhver tid gjeldende satser. Inntil 10 dager kan brukes totalt pr. år. Evt. næringsinntekt på «sykedager» kommer til fratrekk. Sykedager faktureres kommunen av den enkelte ALIS. 
     
  • Kommunalt «forskudd.» Kommunen kan bidra ifm. kjøp av praksis ved næring, for å bidra til å sikre økonomisk trygghet hos ALIS. Kommunen kan forskuttere inntil 50% av avtalt kjøpesum, etter at etableringstilskuddet er trukket fra. Forskuddssummen tilbakebetales i form av fratrekk fra basistilskudd etter oppstart i næringsavtale, med minimum 2% av totalsummen pr. måned i 4 år og 2 måneder. Høyere månedlig innbetaling og kortere løpetid kan avtales individuelt. Ved eventuelt salg av praksis i nedbetalingstiden forplikter ALIS seg til å selge sin hjemmel for samme sum som egeninvesteringssummen (ved eventuelt salg av praksis), og den kommunale avtalen om tilbakebetaling overføres til kjøper, som kan velge å inngå samme avtale, eller kjøpe kommunen ut. Intensjonen er at ALIS skal få betalt ut sitt eget lån ifm. salg, men ikke tjene på avtalen med kommunen hvis verdien har økt i perioden.

3. Øvrige tiltak

    • a Ressurser/kommunal bistand til oppstart av 2 nye næringsdrevne legekontor
    • b Flere årsverk i samfunnsmedisin i kommunen
    • c Økt merkantilt personell i kommunen med arbeidsoppgaver knyttet til allmennlegetjenesten
    • d Samhandlingsstillinger: 5% stillingsstørrelse på hvert legekontor. Kontoret velger en representant som dermed forplikter seg til tettere dialog med kommuneoverlegen osv.

Virker dette? Spørreundersøkelsen blant fastlegene mai 2022:
Legeforeningen gjennomførte i mai 2022 en ny spørreundersøkelse blant fastlegene i Tromsø – nesten 11 mnd etter at modellen var innført (3). To av tre fastleger svarte at de hadde redusert listetaket etter innføringen av Tromsømodellen, og 57 prosent planla ytterligere reduksjon. Åtte av ti svarer at listen så langt ikke er redusert fordi antallet fastleger i byen ikke har økt. Åtte av ti svarte at de ønsker en pasientliste på 1 000 pasienter, eller færre. 86% svarte at den økte basisfinansieringen fra Tromsø kommune har påvirket deres valg om redusert listestørrelse. 98 prosent av legene svarer at innføringen av Tromsømodellen har bidratt til at fastlegejobben i Tromsø nå anses som en trygg og attraktiv karrierevei. 93 prosent av legene mener at modellen bidrar til å gi legetjenester av høy kvalitet til innbyggerne. I overkant av fire av fem svarer videre at tiltakene i Tromsø bidrar til at de vil være fastleger i byen om fem år – gitt at tiltakene videreføres og listereduksjon/nedgang i arbeidsmengde blir en realitet.

Tre av fem fastleger svarer at det er sannsynlig at de ikke ville ha vært fastleger i Tromsø om fem år hvis ikke Tromsømodellen hadde blitt innført. Mest gledelig er kanskje at 98 prosent av de etablerte fastlegene svarer at de nå vil råde unge leger til å bli fastleger i Tromsø. 96 prosent av respondentene svarer at de vil være selvstendig næringsdrivende fastleger under forutsetning av at Tromsømodellen videreføres, mens kun fire prosent vil ansettes som fastleger i kommunen, med fastlønn.

Dette viser en helomvending sammenlignet med dataene fra undersøkelsen i januar 2021, og viser at det er fullt mulig å snu pessimisme til optimisme hos fastlegene.

Det finnes altså en vei ut av fastlegekrisa!

(1) https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/lokal/troms/skalpellen/2013/kronikk-arbeidsvilkar-i-allmennmedisin-modent-for-revisjon/
(2) https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/lokal/troms/skalpellen/2012/intervjuet-arne-haugli/
(3) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/05/30/tromso-har-losningen-pa-fastlegekrisen/