Nei. Avtalene er forhandlet fram mellom Legeforeningen og arbeidsgiversiden. Avtalene gjelder derfor kun for medlemmer av Norsk medisinstudentforening, Legeforeningens studentorganisasjon. Dersom du er norsk medisinstudent (medisinstudent i Norge eller norsk statsborger som studerer i utlandet) kan du bli medlem.
Om du blir utsatt for trakassering i studiesammenheng anbefaler vi at du snakker med din tillitsvalgte og modul-/semesterkoordinator for ditt kull. Du kan også ta kontakt med din lokale arbeidslivsansvarlige eller andre tillitsvalgte i Nmf.
Blir du utsatt for trakassering i jobbsammenheng anbefaler vi at du snakker med din nærmeste leder, nærmeste tillitsvalgte og din lokale arbeidslivstillitsvalgte i Nmf.
Mange sykehus krever at du har et visst antall timer pleieerfaring før du kan jobbe som pleiemedhjelper/-assistent. Hva som defineres som pleieerfaring kan variere, men som regel må arbeidet involvere stell. Du kan oppnå dette ved å jobbe på sykehjem, omsorgsbolig, hjemmesykepleie, helsestasjon m.fl.
Med mindre man har en sykepleierutdanning kan man som medisinstudent aldri kalle seg for sykepleier. Sykepleier er en beskyttet yrkestittel som krever at man har fullført utdanning for sykepleiere. Det er allikevel fullt mulig å ha en stilling som inkluderer enkelte sykepleieroppgaver, men det betyr altså ikke at man kan kalle seg sykepleier eller gjøre alle oppgaver en sykepleier kan gjøre. Enkelte arbeidsgivere gir medisinstudenter muligheten til å jobbe i stillinger som assistent med sykepleieroppgaver etter en viss studieprogresjon.
Medisinstudenter uten lisens har ikke noen formelle kvalifikasjoner som gjør at man kan utføre oppgaver utover det en pleieassistent kan gjøre. I følge Helsepersonelloven kap.2 § 4. “Forsvarlighet” skal man som helsepersonell kun utføre arbeidsoppgaver man har fått opplæring i og som man føler seg komfortabel med. Man er nødt til å vurdere hva slags oppgave det er snakk om, for eksempel om det er stor risiko forbundet med oppgaven. Du som helsepersonell har altså selv et ansvar for kun å gjøre de arbeidsoppgaver som er forsvarlige ut i fra din kompetanse.
Et forslag til en slags huskeregel er:
Gjør bare det du mener du kan og som du føler deg sikker på, og vær bevisst på at det kan være ting du ikke vet ennå.
Som medisinstudent har man ingen formelle kvalifikasjoner for håndtering av medikamenter før man får studentlisens etter minimum 4,5 års studium. Da vil man i utgangspunktet i hovedsak ha anledning til å skrive ut medikamenter, mens medisinutdeling og håndtering er en klart definert sykepleieroppgave.
Som medisinstudent kan man imidlertid få i oppgave av arbeidsgiver å dele ut medikamenter. Dersom man har dette ansvaret må man sørge for at man følger kravet om faglig forsvarlighet som Helsepersonelloven krever og at man selv føler seg komfortabel med oppgaven. Arbeidsgiver har også et ansvar for å sørge for at helsepersonell som håndterer legemidler har tilstrekkelig kompetanse og opplæring. Helsepersonellets kompetanse vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner og oppgavens art. De fleste arbeidsgivere krever vanligvis kurs i legemiddelhåndtering for å la assistenter dele ut medisiner.
Lønnsavtalene/tariffavtalene for medisinstudenter uten lisens forhandles på lokalt nivå. Dette betyr at lokale tillitsvalgte i Legeforeningen ved hvert helseforetak forhandler fram lønnsavtalen med hvert enkelt lokale sykehus, også kalt B-delsavtaler. Disse kan du finne her.
Enkelte kommuner har også særavtaler med Legeforeningen for medisinstudenter uten lisens.
Noen sykehus har utarbeidet lønnsstiger og gir ut ifra dette en minstelønn, men de fleste helseforetak har ingen minstelønn for stud. med uten lisens. Dette betyr at du selv må gå i lønnsforhandlinger med din arbeidsgiver. Det er en fordel å lese de lokale avtalene der du skal jobbe samt undersøke hva slags oppgaver arbeidsgiver forventer at du skal gjennomføre på jobb før du snakker med arbeidsgiver om lønn.
Kontakt gjerne din lokale arbeidslivsansvarlige dersom det er noe du lurer på.
Nei, i utgangspunktet ikke. Lønn er ikke knyttet til arbeidstakers formelle kompetanse, men stillingstittelen og de arbeidsoppgaver man er pålagt å utføre.
Veien til studentlisens avhenger av om du studerer i Norge eller i utlandet.
Søknad om studentlisens sendes via Altinn .
Nei. ”Lege” er en beskyttet yrkestittel, og for å kunne bruke denne må man være cand.med. Som student med lisens kan du jobbe under tittelen “medisinstudent med lisens”.
Etter den nye avtalen mellom Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen i sykehus, Spekter, må helseforetakene som hovedregel lyse ut alle stillinger for medisinstudenter med lisens. Utlysningene for helseforetakene kan du finne på Helsedirektoratets stillingsportal på WebCruiter. Dersom du ønsker å jobbe i primærhelsetjenesten eller i et helseforetak som ikke har lyst ut stillinger, bør du ta direkte kontakt med disse.
Med studentlisens kan du jobbe som vikar for LIS1 / lege på sykehus eller i primærhelsetjenesten. Med studentlisens kan du utføre mange av oppgavene til en lege under tittelen stud.med. Dette må skje under faglig veiledning og tilsyn fra overordnet lege. Lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, det vil si at du til enhver tid må ha en overordnet lege tilstede på arbeidsplassen.
Studentlisensens begrensninger
En stud.med. med lisens kan ikke jobbe som vikar for en allmennlege, da lisensen ikke gir adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter. Det er derfor heller ikke adgang til å sende regning til Helfo i eget navn for legevirksomheten. Studenten kan imidlertid utføre arbeid i allmennlegepraksis såfremt vedkommende er assistent hos praktiserende lege. Dette kan organiseres slik at f.eks. kollegaen til en fraværende fastlege har ansvaret for fastlegens pasientliste under fraværet, altså er vikar. Studenten kan da arbeide som assistent, på den fraværende legens pasientliste, men under personlig veiledning fra den ansvarlige legen/vikaren. Da man ikke har rett til å sende inn refusjon til HELFO må denne sendes i den ansvarlige legens navn og det må ordnes en kontrakt mellom den ansvarlige legen og studenten om studentens lønn i assistentperioden. Etter bestått embedseksamen (og oppnådd cand.med) er det mulig å jobbe som fastlegevikar og få refusjon fra HELFO, gitt at det aktuelle legekontoret har avtale med kommunen.
Nei. Som medisinstudent med lisens har du ikke anledning til å utøve legearbeid av selvstendig karakter. Arbeidet man gjør skal foregå under tilsyn og veiledning og det er derfor nødvendig å ha en veileder til stede som er tilgjengelig for spørsmål når dette måtte oppstå. Det er ikke tilstrekkelig å ha en bakvakt per telefon, selv ikke om bakvakten kan komme til stedet innen kort tid.
Arbeidsgiver har lov å spørre om helseopplysninger som er nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene som jobben innebærer. Arbeidsgiver er forpliktet til å tilrettelegge dersom det er behov for dette.
Det er imidlertid ikke lov å diskriminere på grunnlag av disse opplysningene.
Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte dersom noe slikt skulle skje.
Nei. Arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om dette. Dersom du blir spurt om dette kan du si “Dette har du faktisk ikke lov til å spørre om”. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte og varsle dersom noe slikt skulle skje.
Som jobbsøker ved et offentlig helseforetak har man dessverre ingen rett til innsyn i utvidet søkerliste, slik tilfellet er i andre deler av offentlig sektor. Men du kan likevel be arbeidsgiver om en begrunnelse. Kanskje får du noen tips til neste søknad. Du kan også be om innsyn i søkerlisten, men dette har du ikke krav på. Skulle du føle deg urettferdig behandlet eller forbigått i prosessen, ta gjerne kontakt med Arbeidslivskomitéen på lis1tilbakemeldinger@medisinstudent.no.
Vi jobber kontinuerlig med å følge hvordan de ulike arbeidsgiverne utfører sine ansettelsesrunder og tar imot både positive og negative tilbakemeldinger slik at vi kan gi konkrete tilbakemeldinger til arbeidsgiverne. Merk at vi kun kan jobbe med å forbedre fremtidige ansettelsesprosesser. Vi kan ikke endre ansettelser som allerede har forekommet.
Dersom du mistenker at du har blitt urettmessig forbigått, og arbeidsgiver nekter deg innsyn i utvidet søkerliste, anbefaler vi at du klager saken inn for sivilombudsmannen. Du vil ikke personlig tjene noe på det, ettersom sivilombudsmannen ikke har myndighet til å omgjøre vedtak, men ved å uttale seg om problemstillingen kan sivilombudsmannen bidra til å avklare situasjonen. Hvis vi er heldige kan en slik sak i fremtiden lede vei slik at også de som søker jobb i helseforetak får rett til innsyn i utvidet søkerliste.
Det er essensielt å bruke tid på å skrive en god søknad som gjør at du skiller deg ut. Husk at alt i søknad og i CV skal være relevant for den aktuelle stillingen, og at opplysninger om tidligere jobb, kurs, verv, forskning og annen relevant erfaring må kunne dokumenteres. Bruk gjerne ditt universitets karrieresenter - som ofte tilbyr profesjonelle CV/ søknadskurs - og be venner / familie / medstudenter lese gjennom søknaden din.
Vi anbefaler deg å studere ansettelseskriteriene til sykehuset nøye, undersøke hvilke erfaringer sykehuset foretrekker og finne ut hva som er «spesielt» med akkurat dette sykehuset. Snakk med ansatte og LIS1-leger ved sykehuset. Har du lest stillingsannonsen nøye har du et godt grunnlag for å skrive en god søknad. Videre bør søknaden din fokusere på hvordan du kan være en ressurs for arbeidsgiver. Som hovedregel bør man unngå rene gjentakelser av informasjon som allerede finnes i CVen.
Gratulerer med studieplass på verdens beste studie!
Først og fremst; husk at du er student og at mange ser tilbake på studietiden som en veldig fin tid. Det er viktig at du nyter denne tiden, og at ikke søknadsrunder seks år fram i tid overskygger alt. Det er likevel noen punkter som kan være lurt å ha i bakhodet.
Når man nå har gått over til en søknadsbasert ordning innebærer det at den søkeren som er best kvalifisert vil få tilbud om jobb. Dette gjør at man på lik linje med andre yrkesgrupper er nødt til å skaffe seg relevant erfaring og bygge opp CVen sin for til slutt å få tilbud om jobb. I dagens situasjon kan det være vanskelig å skaffe seg en relevant stilling fordi konkurransen er hard. Arbeid innen helsesektoren, og da aller helst som legevikar, er det som teller klart mest. Men også andre jobber i helsesektoren som pleiemedhjelper i sykehjem, hjemmetjeneste eller sykehus, eller som ansatt i ambulansetjenesten eller psykiatri kan gi verdifull erfaring. Det kan være lurt å søke seg til en stilling ved sykehuset man senere ønsker LIS1-plass på. Flere arbeidsgivere forteller at det er positivt hvis kandidaten har jobbet ved sykehuset deres som lege eller pleieassistent. Per dags dato brukes webcruiter til å lyse ut stillinger for studenter med lisens og LIS1. Det kan være lurt å starte å lage sin CV her tidlig, så blir det mindre arbeid senere.
Husk at de aller fleste får LIS1-stilling etter et par forsøk. Det kan være at noen må vente opp mot et år etter at man har fullført medisinstudiet. Slik systemet er bygd i dag teller arbeidserfaring som lege mest for arbeidsgiver. I mellomtiden gjør du derfor lurt i å ta legevikariater eller liknende i Norge for å forbedre CVen din. Et annet tips er å ta kontakt med de som er ansvarlige for ansettelsesprosessen ved sykehuset etter at søknadsperioden er over og be om en tilbakemelding på søknaden din og tips/råd for neste søknadsperiode. Du vil da kunne stille mye sterkere i neste søknadsrunde.
Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, se arbeidsmiljøloven § 14-5. Det gjelder også sommervikarer. Arbeidsmiljøloven § 14-6 regulerer hva en arbeidsavtale minimum skal inneholde av opplysninger. Du finner arbeidsmiljøloven her: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Lovdata
Hvor mange timer du kan jobbe, reguleres av arbeidsmiljøloven eventuelt supplert av tariffavtale. Det nøyaktige timetallet avhenger av stillingsprosent og stillingstype. Som sommervikar har du rettigheter og plikter som øvrige arbeidstakere. Det betyr også at blant annet bruk av overtid må følge arbeidsmiljølovens regler.
I sykehus reguleres arbeidstiden (vernebestemmelsene) av overenskomsten del A2 § 3.6.3. Du finner overenskomsten her.
Av bestemmelsen følger at arbeidsplanen skal settes opp og rullere etter et fast mønstre basert på antall leger i vaktsjiktet. Ingen uke må overstige 60 timer og den daglige arbeidstiden inkludert spisepauser skal ikke for noe enkelt vaktdøgn overstige 19 beregnede timer. Hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid, og mellom to arbeidsperiode skal det være en arbeidsfri periode på minimum 8 timer.
Den alminnelige arbeidstiden for den som jobber i stilling med vakter, er 38 timer per uke. Det kan inngås frivillig avtale om å utvide arbeidstiden (UTA), slik at den avtalte arbeidstiden kan bli mer enn 38 timer. Dersom du ikke jobber vakter, er den alminnelige arbeidstiden 40 timer, pluss eventuell avtale om UTA
Se mer her: Arbeidstid (legeforeningen.no)
Det er opp til deg å takke ja eller nei til det tilbudet arbeidsgiver gir deg, eventuelt forsøke å forhandle andre betingelser. I det ligger at hvis det er viktig for deg med fri enkelte uker, kan du formidle det til arbeidsgiver. Det blir så opp til arbeidsgiver å vurdere om de kan komme ønsket ditt i møte. Det er likevel viktig å være klar over at det for arbeidsgiver ofte vil være behov for å få dekket mest mulig av sommeren med vikarer, slik at i konkurranse med søkere som kan jobbe alle ukene arbeidsgiver har behov for, kan det være at de velger den som kan jobbe alle ukene. Svaret er derfor at arbeidsgiver ikke kan tvinge deg til å jobbe hele sommeren. Det er frivillig å takke ja til det tilbudet du mottar. Men arbeidsgiver kan ha som forutsetning for tilbudet at du kan jobbe de ukene de har behov for. Hvis du takker nei til det, kan resultatet bli at tilbudet går til en som kan jobbe alle aktuelle uker.
Dette er avhengig av hvor du er ansatt og hva som er spesifisert i din arbeidskontrakt.
I sykehus er lønnsstrukturen slik at du får en minimumslønn som er lønn for dagarbeidstiden. Hvis du skal jobbe i en stilling med vaktarbeid, får du vaktlønn for vakter mellom kl 17.00-07.00 samt lørdager, helgedager og høytidsdager. Dette følger av overenskomsten i Spekter tariffområde del A2 § 5.5. Hvis du jobber vakter som ikke står på din arbeidsplan, er det såkalt uforutsett vakt, som har en noe forhøyet vaktsats. Dette er regulert i A2 § 5.7. Annet overtidsarbeid følger arbeidsmiljølovens regler for overtid eller når legen under hensyn til forsvarlighetsreglene finner at pågående arbeid av hensyn til pasientene ikke forsvarlig kan utsettes til neste dag, se A2 § 3.7.1. Slikt overtidsarbeid kalles "tilfeldig overtid", og honoreres etter en sats som følger av A2 § 5.8
Se mer her: Lønn (legeforeningen.no)
Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Dersom dette blir aktuelt for deg, bør du sette deg inn i hvilke rutiner for sykefravær som gjelder på ditt arbeidssted. Dette er vanligvis regulert i personalhåndbøker eller lignende.
Som medisinstudent med lisens kan du ikke utøve legevirksomhet av selvstendig karakter. Dette innebærer bl.a. at en bakvakt alltid skal være fysisk tilgjengelig.
Arbeidsgiver har en plikt til å organisere arbeidet forsvarlig og slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dersom du mener at arbeidsgiver ikke har organisert vaktordningen forsvarlig, må du gi beskjed til arbeidsgiver om dette. Du kan også kontakte en tillitsvalgt der du jobber, som kan bistå deg i dialogen med arbeidsgiver.
Medisinstudenter uten lisens har ingen formelle kvalifikasjoner som gjør at man kan utføre oppgaver utover det en pleieassistent kan gjøre. Hvilke oppgaver den enkelte kan utføre, må vurderes konkret, bl.a. ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner, opplæring, oppfølgning og oppgavens art. Du har et selvstendig ansvar for å innrette deg etter egne kvalifikasjoner, altså å ikke påta deg oppgaver du ikke er kvalifisert til.
Se mer om kravet til "Faglig forsvarlighet"
Se også: FAQ (legeforeningen.no)
Som medisinstudent med lisens setter lisens begrensninger for hva du kan gjøre. Det står blant annet at:
legevirksomhet kan bare utføres ved sykehus eller annen helseinstitusjon og/eller som assistent hos praktiserende lege, under faglig veiledning og tilsyn av overordnet lege.
lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, være bakvakt eller delta i legevaktordning.
Se mer her: Medisinstudenter i jobb (legeforeningen.no)
Nei. Medisinstudenter med lisens kan ikke jobbe som vikar for allmennlege verken i gruppepraksis eller solopraksis, fordi lisensen ikke gir adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter. Studenter med lisens kan likevel jobbe i praksis, men da som assistent hos praktiserende lege.
Les mer om dette i Veileder for inntak av medisinstudent med lisens som assistent i fastlegepraksis i forbindelse med ferieavvikling (legeforeningen.no) og Studentvikar i allmennpraksis – hvilke regler gjelder? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
Ta kontakt med nærmeste tillitsvalgte, enten på arbeidsplassen eller Nmf (kontakt lokal arbeidslivansvarlig, oversikt er her .
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding
