Nei. Avtalene er forhandlet fram mellom Legeforeningen og arbeidsgiversiden. Avtalene gjelder derfor kun for medlemmer av Norsk medisinstudentforening, Legeforeningens studentorganisasjon. Dersom du er norsk medisinstudent (medisinstudent i Norge eller norsk statsborger som studerer i utlandet) kan du bli medlem.
Om du blir utsatt for trakassering i studiesammenheng anbefaler vi at du snakker med din tillitsvalgte og modul-/semesterkoordinator for ditt kull. Du kan også ta kontakt med din lokale arbeidslivsansvarlige eller andre tillitsvalgte i Nmf.
Blir du utsatt for trakassering i jobbsammenheng anbefaler vi at du snakker med din nærmeste leder, nærmeste tillitsvalgte og din lokale arbeidslivstillitsvalgte i Nmf.
Mange sykehus krever at du har et visst antall timer pleieerfaring før du kan jobbe som pleiemedhjelper/-assistent. Hva som defineres som pleieerfaring kan variere, men som regel må arbeidet involvere stell. Du kan oppnå dette ved å jobbe på sykehjem, omsorgsbolig, hjemmesykepleie, helsestasjon m.fl.
Med mindre man har en sykepleierutdanning kan man som medisinstudent aldri kalle seg for sykepleier. Sykepleier er en beskyttet yrkestittel som krever at man har fullført utdanning for sykepleiere. Det er allikevel fullt mulig å ha en stilling som inkluderer enkelte sykepleieroppgaver, men det betyr altså ikke at man kan kalle seg sykepleier eller gjøre alle oppgaver en sykepleier kan gjøre. Enkelte arbeidsgivere gir medisinstudenter muligheten til å jobbe i stillinger som assistent med sykepleieroppgaver etter en viss studieprogresjon.
Medisinstudenter uten lisens har ikke noen formelle kvalifikasjoner som gjør at man kan utføre oppgaver utover det en pleieassistent kan gjøre. I følge Helsepersonelloven kap.2 § 4. “Forsvarlighet” skal man som helsepersonell kun utføre arbeidsoppgaver man har fått opplæring i og som man føler seg komfortabel med. Man er nødt til å vurdere hva slags oppgave det er snakk om, for eksempel om det er stor risiko forbundet med oppgaven. Du som helsepersonell har altså selv et ansvar for kun å gjøre de arbeidsoppgaver som er forsvarlige ut i fra din kompetanse.
Et forslag til en slags huskeregel er:
Gjør bare det du mener du kan og som du føler deg sikker på, og vær bevisst på at det kan være ting du ikke vet ennå.
Som medisinstudent har man ingen formelle kvalifikasjoner for håndtering av medikamenter før man får studentlisens etter minimum 4,5 års studium. Da vil man i utgangspunktet i hovedsak ha anledning til å skrive ut medikamenter, mens medisinutdeling og håndtering er en klart definert sykepleieroppgave.
Som medisinstudent kan man imidlertid få i oppgave av arbeidsgiver å dele ut medikamenter. Dersom man har dette ansvaret må man sørge for at man følger kravet om faglig forsvarlighet som Helsepersonelloven krever og at man selv føler seg komfortabel med oppgaven. Arbeidsgiver har også et ansvar for å sørge for at helsepersonell som håndterer legemidler har tilstrekkelig kompetanse og opplæring. Helsepersonellets kompetanse vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner og oppgavens art. De fleste arbeidsgivere krever vanligvis kurs i legemiddelhåndtering for å la assistenter dele ut medisiner.
Lønnsavtalene/tariffavtalene for medisinstudenter uten lisens forhandles på lokalt nivå. Dette betyr at lokale tillitsvalgte i Legeforeningen ved hvert helseforetak forhandler fram lønnsavtalen med hvert enkelt lokale sykehus, også kalt B-delsavtaler. Disse kan du finne her.
Enkelte kommuner har også særavtaler med Legeforeningen for medisinstudenter uten lisens.
Noen sykehus har utarbeidet lønnsstiger og gir ut ifra dette en minstelønn, men de fleste helseforetak har ingen minstelønn for stud. med uten lisens. Dette betyr at du selv må gå i lønnsforhandlinger med din arbeidsgiver. Det er en fordel å lese de lokale avtalene der du skal jobbe samt undersøke hva slags oppgaver arbeidsgiver forventer at du skal gjennomføre på jobb før du snakker med arbeidsgiver om lønn.
Kontakt gjerne din lokale arbeidslivsansvarlige dersom det er noe du lurer på.
Nei, i utgangspunktet ikke. Lønn er ikke knyttet til arbeidstakers formelle kompetanse, men stillingstittelen og de arbeidsoppgaver man er pålagt å utføre.
Veien til studentlisens avhenger av om du studerer i Norge eller i utlandet.
Søknad om studentlisens sendes via Altinn .
Nei. ”Lege” er en beskyttet yrkestittel, og for å kunne bruke denne må man være cand.med. Som student med lisens kan du jobbe under tittelen “medisinstudent med lisens”.
Etter den nye avtalen mellom Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen i sykehus, Spekter, må helseforetakene som hovedregel lyse ut alle stillinger for medisinstudenter med lisens. Utlysningene for helseforetakene kan du finne på Helsedirektoratets stillingsportal på WebCruiter. Dersom du ønsker å jobbe i primærhelsetjenesten eller i et helseforetak som ikke har lyst ut stillinger, bør du ta direkte kontakt med disse.
Med studentlisens kan du jobbe som vikar for LIS1 / lege på sykehus eller i primærhelsetjenesten. Med studentlisens kan du utføre mange av oppgavene til en lege under tittelen stud.med. Dette må skje under faglig veiledning og tilsyn fra overordnet lege. Lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, det vil si at du til enhver tid må ha en overordnet lege tilstede på arbeidsplassen.
Studentlisensens begrensninger
En stud.med. med lisens ikke kan jobbe som vikar for en allmennlege, da lisensen ikke gir adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter. Det er heller ikke adgang til å sende regning til Helfo i eget navn for legevirksomheten. Studenten kan imidlertid utføre arbeid i allmennlegepraksis såfremt vedkommende er assistent hos praktiserende lege. Dette kan organiseres slik at f.eks. kollegaen til en fraværende fastlege har ansvaret for fastlegens pasientliste under fraværet, altså er vikar. Studenten kan da arbeide som assistent, på den fraværende legens pasientliste, men under personlig veiledning fra den ansvarlige legen som en assistent til vikaren. Det samme gjelder for cand.med. som ikke har gjennomført LIS1. Da man ikke har rett til å sende inn refusjon til HELFO må denne sendes i den ansvarlige legens navn og det må ordnes en kontrakt mellom den ansvarlige legen og studenten om studentens lønn i assistentperioden.
Nei. Som medisinstudent med lisens har du ikke anledning til å utøve legearbeid av selvstendig karakter. Arbeidet man gjør skal foregå under tilsyn og veiledning og det er derfor nødvendig å ha en veileder til stede som er tilgjengelig for spørsmål når dette måtte oppstå. Det er ikke tilstrekkelig å ha en bakvakt per telefon, selv ikke om bakvakten kan komme til stedet innen kort tid.
Alle ordinære LIS1-stillinger utlyses samlet to ganger i året via Helsedirektoratets stillingsportal.
Her finner du oppdaterte datoer og frister for inneværende år.
Tidligere har man kunnet jobbe som selvstendig vikar i både sykehus og allmennpraksis etter endt studium. Muligheten for å jobbe som vikar for lege / LIS1 i sykehus er fortsatt til stede. Endringer i regelverket har imidlertid gjort at man i utgangspunktet ikke lengre kan arbeide selvstendig i allmennpraksis før man har fullført LIS1. Man har mulighet til å jobbe som assistent til fastlege, men ikke alene (se spørsmål om stud.med. med lisens for mer informasjon). Du kan heller ikke jobbe som legevakt.
Dette vil variere mellom ulike foretak og stillingstyper. I noen tilfeller vil telefon-/skypeintervjuer være det mest hensiktsmessige, i andre tilfeller fysisk oppmøte. Dessverre utfører en del foretak kun korte intervjuer, eventuelt ikke jobbintervjuer i det hele tatt. Dersom du innkalles til intervju kan det være en fordel å spørre om å få ha med tillitsvalgt under intervju.
Søker du LIS1 i søknadsrunden som er på våren er oppstart av stillingen 1. september. Som regel er det allikevel sånn at mange sykehus har en eller flere introduksjonsuker før dette – slik at du må være forberedt på å kunne starte i stillingen noen uker tidligere. Søker du LIS1 på høsten er oppstart av stillingen 1. mars, og det samme gjelder for introduksjonsuker.
Det vanligste er at man ansettes i en todelt LIS1-tjeneste. Det vil si at sykehusåret er delt i 6 mnd indremedisin og 6 mnd kirurgi. Enkelte steder tilbys tredelt tjeneste, og da er sykehusåret delt opp i tre 4 måneders perioder. Kravet er at to av disse periodene er indremedisin og kirurgi, den tredje perioden kan være eksempelvis psykiatri.
Arbeidsgiver har lov å spørre om helseopplysninger som er nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene som jobben innebærer. Arbeidsgiver er forpliktet til å tilrettelegge dersom det er behov for dette.
Det er imidlertid ikke lov å diskriminere på grunnlag av disse opplysningene.
Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte dersom noe slikt skulle skje.
Nei. Arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om dette. Dersom du blir spurt om dette kan du si “Dette har du faktisk ikke lov til å spørre om”. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte og varsle dersom noe slikt skulle skje.
Som jobbsøker ved et offentlig helseforetak har man dessverre ingen rett til innsyn i utvidet søkerliste, slik tilfellet er i andre deler av offentlig sektor. Men du kan likevel be arbeidsgiver om en begrunnelse. Kanskje får du noen tips til neste søknad. Du kan også be om innsyn i søkerlisten, men dette har du ikke krav på. Skulle du føle deg urettferdig behandlet eller forbigått i prosessen, ta gjerne kontakt med Arbeidslivskomitéen på lis1tilbakemeldinger@medisinstudent.no.
Vi jobber kontinuerlig med å følge hvordan de ulike arbeidsgiverne utfører sine ansettelsesrunder og tar imot både positive og negative tilbakemeldinger slik at vi kan gi konkrete tilbakemeldinger til arbeidsgiverne. Merk at vi kun kan jobbe med å forbedre fremtidige ansettelsesprosesser. Vi kan ikke endre ansettelser som allerede har forekommet.
Dersom du mistenker at du har blitt urettmessig forbigått, og arbeidsgiver nekter deg innsyn i utvidet søkerliste, anbefaler vi at du klager saken inn for sivilombudsmannen. Du vil ikke personlig tjene noe på det, ettersom sivilombudsmannen ikke har myndighet til å omgjøre vedtak, men ved å uttale seg om problemstillingen kan sivilombudsmannen bidra til å avklare situasjonen. Hvis vi er heldige kan en slik sak i fremtiden lede vei slik at også de som søker jobb i helseforetak får rett til innsyn i utvidet søkerliste.
Det er essensielt å bruke tid på å skrive en god søknad som gjør at du skiller deg ut. Husk at alt i søknad og i CV skal være relevant for den aktuelle stillingen, og at opplysninger om tidligere jobb, kurs, verv, forskning og annen relevant erfaring må kunne dokumenteres. Bruk gjerne ditt universitets karrieresenter - som ofte tilbyr profesjonelle CV/ søknadskurs - og be venner / familie / medstudenter lese gjennom søknaden din.
Vi anbefaler deg å studere ansettelseskriteriene til sykehuset nøye, undersøke hvilke erfaringer sykehuset foretrekker og finne ut hva som er «spesielt» med akkurat dette sykehuset. Snakk med ansatte og LIS1-leger ved sykehuset. Har du lest stillingsannonsen nøye har du et godt grunnlag for å skrive en god søknad. Videre bør søknaden din fokusere på hvordan du kan være en ressurs for arbeidsgiver. Som hovedregel bør man unngå rene gjentakelser av informasjon som allerede finnes i CVen.
Gratulerer med studieplass på verdens beste studie!
Først og fremst; husk at du er student og at mange ser tilbake på studietiden som en veldig fin tid. Det er viktig at du nyter denne tiden, og at ikke søknadsrunder seks år fram i tid overskygger alt. Det er likevel noen punkter som kan være lurt å ha i bakhodet.
Når man nå har gått over til en søknadsbasert ordning innebærer det at den søkeren som er best kvalifisert vil få tilbud om jobb. Dette gjør at man på lik linje med andre yrkesgrupper er nødt til å skaffe seg relevant erfaring og bygge opp CVen sin for til slutt å få tilbud om jobb. I dagens situasjon kan det være vanskelig å skaffe seg en relevant stilling fordi konkurransen er hard. Arbeid innen helsesektoren, og da aller helst som legevikar, er det som teller klart mest. Men også andre jobber i helsesektoren som pleiemedhjelper i sykehjem, hjemmetjeneste eller sykehus, eller som ansatt i ambulansetjenesten eller psykiatri kan gi verdifull erfaring. Det kan være lurt å søke seg til en stilling ved sykehuset man senere ønsker LIS1-plass på. Flere arbeidsgivere forteller at det er positivt hvis kandidaten har jobbet ved sykehuset deres som lege eller pleieassistent. Per dags dato brukes webcruiter til å lyse ut stillinger for studenter med lisens og LIS1. Det kan være lurt å starte å lage sin CV her tidlig, så blir det mindre arbeid senere.
Husk at de aller fleste får LIS1-stilling etter et par forsøk. Det kan være at noen må vente opp mot et år etter at man har fullført medisinstudiet. Slik systemet er bygd i dag teller arbeidserfaring som lege mest for arbeidsgiver. I mellomtiden gjør du derfor lurt i å ta legevikariater eller liknende i Norge for å forbedre CVen din. Et annet tips er å ta kontakt med de som er ansvarlige for ansettelsesprosessen ved sykehuset etter at søknadsperioden er over og be om en tilbakemelding på søknaden din og tips/råd for neste søknadsperiode. Du vil da kunne stille mye sterkere i neste søknadsrunde.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding
