Referat 25.01.21 LIS1 Bergen

Hei! Takk til Britt Velsvik og alle deltagere for en god spørsmålsrunde. Følgende er et referat av spørsmålene slik de ble sendt inn og besvart muntlig av Britt, til de som måtte ønske å se på det i ettertid. Noen spørsmål er utelatt pga. gjentagelser / delvis overlapp, tilsvarende er også noen svar sammenslått.
 
For å igjen presisere, Britt jobber i Helse Bergen, og man ville kanskje fått noen litt andre svar fra noen som jobbet i andre deler av Helse Vest. Hun jobber på Bemanningssenteret på Haukeland, svarene gjenspeiler dette. Det tas forbehold om at ting ikke gjøres helt likt innad i Helse Bergen (Haukeland kontra Voss). De gangene svarene har omhandlet Helse Bergen er dette skrevet ned, de gangene svarene har omhandlet et av de to sykehusene spesifikt er det skrevet ned.

Innsendte spørsmål først: 

Q: Vil mine kjangser (Knut: ja kjangs er faktisk skrevet riktig) til å få en LIS1-stilling bli forbedret ved å forbedre min CV?
A: Forbedret er en litt diffus formulering. Den beste kjangsen man har til å få en slik stilling er ved å best mulig svare på det arbeidsgiver vektlegger i annonsen. En CV som understøtter dette mest mulig vil selvsagt telle positivt.
 
Q: Jeg lurer på hvordan man sorterer aktuelle kandidater?
A: Dette går slik jeg forstår det på hvordan man sorterer aktuelle kandidater. Her er det enkle svaret at jo bedre man som kandidat svarer på hva man vektlegger i annonsen, desto større er kjangsen
 
Q: Man får aldri svar om hvorfor man ikke er innkalt til intervju?
A: Det går rett og slett på kapasitet. Haukeland som eksempel får ca. 700 søknader, hvorav ca. 80-90 blir innkalt til intervju. Å gi en detaljert begrunnelse på de resterende 600 er noe Helse Bergen ikke har kapasitet til.
 
Q: Spiller lokal tilhørighet noen rolle eller ikke?
A: Lokal tilhørighet spiller i prinsippet ingen rolle. Når det er sagt er det mange med lokal tilhørighet (enten UiB eller personer fra Bergensområdet) som får LIS1 ved Haukeland eller Voss, men dette skyldes heller at det er et stort område befolkningsmessig. Det vektlegges altså ikke for å skille søkere.
Man kan få et spørsmål om man f.eks. er interessert i å være på Voss, men det er ikke ment til å avdekke søkers langsiktige interesse i Voss, men heller den genuine interessen i å være på Voss sykehus nå. Man får ikke kontrollspørsmål på tilhørighet, her ønsker Helse Bergen å opptre ryddig. Helse Bergen ønsker å tilstrebe å ansette et bredt sjikt av personer, med divers geografisk tilhørighet. Blant annet skyldes dette at Helse Bergen har et landsdekkende ansvar, som et av Norges største helseforetak, i å utdanne spesialister.
 
Q: Får man poeng for praksis uten lønn på sykehuset?
A: Helse Bergen tar ikke inn studenter til gratis jobb. Hospitering vektlegges mindre fordi det er mindre formalisert, dvs. man har mindre krav og forventninger i en slik rolle enn man ville hatt som ansatt. Hospitering et tegn på interesse innen et fagfelt, «ikke mer».
 
Q: Poeng for lønnet arbeid i primærhelsetjenesten?
A: Alt arbeid teller. Sykehus kontra primærhelsetjenesten vil ikke legges veldig vekt på fordi LIS1 som stilling er ment til å dekke begge disse to delene av helsevesenet. Noen som får LIS1 gjør dette uten særlig arbeidserfaring, andre har mye. Haukeland vektlegger ikke lisensjobb med vakttjeneste mer enn annen lisensjobb. Man ønsker ikke å lage det uoverkommelig vanskelig å få LIS1, eller drive kandidater til for mye «CV-bygging».
 
Q: Poeng for mastergrad fra et annet land?
A: Noe diffust spørsmål. På generelt grunnlag vil jeg anbefale å skrive ned all annen utdanning, men om innsender her har ment deler av en grad, eller hva slags type grad vil påvirke svaret mitt. (Knut: Innsender gjorde seg ikke til kjenne for en utdypning av spørsmålet)
 

Spørsmål fra salen:

Q: Må man dokumentere jobberfaring med attester?
A: Det er vanlig praksis. En attest skal ikke nødvendigvis inneholde hvordan man har løst jobben, kun tidsrommet for den aktuelle stillingen.
 
Q: Vektlegges arbeidserfaring som lege fra et annet land enn Norge?
A: Arbeidserfaring som lege teller likt uavhengig av land man har jobbet i.
 
Q: Vil en lisensjobb fra psykiatrien telle mindre enn en fra somatikken?
A: Nei.
 
Q: Er det ønskelig med referanse eller holder det med tjenestebevis?
A: Det holder med et tjenestebevis, men samtidig ønsker Helse Bergen i utgangspunktet to referanser til hver søknad.
 
Q: Bør man sende inn referanser fra der man har jobbet med lisens eller der man har jobbet ellers ila. studiet?
A: Begge kan vektlegges. Referanser fra ulike arbeidsforhold kan gi et mer utfyllende bilde av deg som kandidat. Det er litt opp til en selv hva man ønsker å vektlegge. Man bør nok ha en referanse fra lisensstilling (dersom man har hatt det) da dette er mest relevant.
 
Q: Trenger man flere enn to referanser?
A: Følg annonsen. Det oppgis hvor mange arbeidsgiver ønsker.
 
Q: Er det noen spesielle egenskaper dere vektlegger over andre?
A: Kan ikke si noen på generelt grunnlag. Det vil stå oppgitt hva man ser etter i annonsen.
 
Q: Må man ha tjenestebevis og attest fra sted man har jobbet?
A: Man må minimum kunne dokumentere start-/sluttdato og stillingsprosent.
 
Q: Hvem tar den endelige avgjørelsen om ansettelse?
A: Bemanningssenteret har det endelige ordet i en prosess hvor legene (personal som står for opplæring i stillingen som LIS1-lege) fra de aktuelle avdelingene bidrar med input. Bemanningssenteret sitter på siste ord fordi de har ansvar for rekruttering. Ved sommerjobb på avdelingene (Knut: altså i andre stillinger enn LIS1, f.eks. pleieassistent eller stud.med. m/lisens) er det avdelingsleder på den aktuelle avdelingen som har siste ord.
 
Q: Kan referanse være et praksissted, altså et sted uten lønnet arbeid?
A: Spørs på lengde. Arbeidsforhold hvor det er en lønnsutbetaling setter krav til oppnåelse som praksis ikke klarer.
 
Q: Vil det trekke positivt at man har skrevet en fagfellevurdert artikkel?
A: Det kan ha positiv effekt, og bør tas med i en søknad.
 
Q: Kommer kandidatens kjønn inn som et vurderingspunkt ved ansettelsesrunder, både på individ- og makronivå?
A: Helse Bergen styres av loven ved ansettelser, og ser bort fra faktorer som navn, kjønn og alder. Ønsker ikke å tilstrebe en kjønnsbalanse, og har dermed hatt LIS1-«kull» med stor overvekt av begge kjønn, eller en balanse (da tilfeldig). Enhver ansettelse går på søkers kvaliteter, man bruker ikke kjønn som en positiv eller negativ innveining.
 
Q: Noen sykehus har krav til beregning av timeantall man har jobbet på forhånd av søknadsinnsendelse, hvordan gjøres dette i Helse Bergen?
A: Helse Bergen er ikke så strenge på nøyaktig timeantall, kan ofte vise det nødvendige ved tjenestebevis (start-/sluttdato og stillingsprosent).
 
Q: Er det verdt å nevne hospitering ved andre helseforetak i søknaden?
A: Det kan nevnes, (Knut: ref. punktet om hospitering over i referatet) men lokal hospitering/praksis vil ikke telle mer enn hospitering/praksis andre steder.
 
Q: Ønsker dere at karakterkort legges ved (for de studenter som studerer ved institusjoner hvor karakterer er brukt i vurdering)?
A: Helse Bergen mener at det er lurt å legge ved karakterkort, da det gir en pekepinn på kandidatens faglige nivå. Vi vet det er vanskelig i og med at det ikke gis karakterer overalt. Det er ikke et formelt krav, men jeg har ikke sett noen som ikke gjør det. Helse Bergen ønsker ikke at karakterer skal styre en ansettelse, men ønsker seg et så detaljert bilde av søker som mulig.
 
Q: Er det vanskeligere å få LIS1 i Bergen dersom man kommer fra et annet skandinavisk land enn Norge?
A: Nei. Opprinnelsesland er ikke et kriterium i seg selv. Språk (implisitt kommunikasjonsevner med pasient) kan trekkes inn.
Q: Er det lønnet legearbeid som teller mest under arbeidserfaring?
A: Kort svar ja. Samtidig prøver Helse Bergen å ta inn folk som har mindre arbeidserfaring og, ønsker ikke at det skal bli en dominerende faktor. All arbeidserfaring vil telle positivt inn, men det er forskjell på å ha jobbet i Rema og hatt arbeidserfaring som lege.
 
Q: Stilles det noen språkkrav til de som ikke kommer fra skandinaviske land?
A: Helse Bergen trenger folk som forstår pasienter og kollegaer. Slike egenskaper kommer tydeligst frem ved intervju, i tillegg til rent formelle språkkrav. Det ansettes flere som kommer fra ikke-skandinaviske land. Erfaring fra lignende land (Knut: skandinaviske) kan si noe om hvordan vil kunne gjøre det i et norsk arbeidsmiljø.
 
Q: Hvordan er det å ha LIS1 på Voss kontra Haukeland?
A: Det vil selvsagt variere mellom kandidater, hvordan man er som person, og hvilke opplevelser man har på jobb og i fritiden. På generelt grunnlag er Voss et lokalsykehus, hvor man ser mye variert. Man får gjerne relativt mye ansvar, og vi får gode tilbakemeldinger fra våre LIS1-leger der. Naturopplevelsen er heller ikke til å kimse av. Haukeland er veldig seksjonert og spesialisert, noe som speiles av funksjonen det har som regionalt og nasjonalt kompetansesenter innen en rekke felt. Dette legger grunnlaget for en nokså annerledes tjeneste. Vi har gode tilbakemeldinger også her.
 
Q: Liker dere søknader der man er personlig eller mer faktabasert i stilen?
A: Vi ser det meste og har ikke et foretrukket søknadsformat. Både eventyr, rim og stil har forekommet, og ledet til videre intervjuprosess. Det skal sies at søknader blir stadig bedre. Det vi ønsker er søknader som sikter seg inn mot det spesifikke sykehuset man skriver til, og at man svarer på det annonsen nevner. Sistnevnte er klart viktigst. 
 
Q: De som studerer ved institusjoner hvor man ikke har karakterer, eller en annen skala enn A-F, ønsker dere fortsatt å se resultater vedlagt?
A: Ja, vi ønsker at alle kandidater legger ved sine akademiske resultater/karakterkort, gjerne med en redegjørelse dersom skalaen er annerledes enn vanlig A-F
 
Q: Hvordan vektlegges tidligere utdanning som ikke er medisinsk relevant?
A: Vanskelig spørsmål å svare på. Det kan bety at man er mer moden, har andre erfaringer/ballast enn andre søkere. Vil uansett anbefale å legge ved.
Q: Ønsker dere at man prioriterer et spesifikt sykehus i søknaden, les mellom Bergen og Voss?
A: Ja det bør man gjøre. Det vil fort slå skinne igjennom dersom en kandidat er taktisk og søker der man tror man er mest sannsynlig å få jobb, og ikke en arbeidsplass man har genuint lyst til å jobbe ved. Det vil som oftest bli en bedre søknad dersom man kan komme med begrunnelse på hvorfor akkurat det spesifikke sykehuset foretrekkes.
 
Q: Pleier dere å ansette kandidater som er gravide eller planlegger å få barn?
A: For det første er dette ikke lov å spørre en søker om som potensiell arbeidsgiver. Vi har policy på å ta søkers avgjørelse om graviditet som det kommer. Det vil jo uansett komme for en dag når noen venter barn. Aldri latt være å ansette noen som selv har sagt vedkommende er gravid.
 
Q: Hvordan oppgir man erfaring på en legejobb påbegynt rett før søkerunden starter?
A: Som det står i stillingen. Bare å skrive startdato. Kan også skrive at man har fått en stilling.
 
Q: Hvordan vektlegger dere personlige interesser i en CV?
A: Ikke veldig mye. De fleste som skriver slikt, skriver at «de liker å gå i fjellet» eller «spille piano». Mer interesserte i konkrete poenger som underbygger interesser og sier noe om deg som person.
 
Q: Vektlegger dere forskerlinjestudenter (Knut: forskerlinjen er et integrert forskningsløp ved norske medisinfakulteter)?
A: Helse Bergen har en egen rubrikk for forskerlinjestudenter, så ja. Vil igjen presisere allsidighetspoenget. Helse Bergen skal ikke bare ansette kandidater som har gjort en jobb innen forskning.
 
Q: Hvordan vektlegger dere frivillig arbeid/verv?
A: Det signaliserer en kapasitet til å gjøre noe utenom studiet, og at man har noe man brenner for. Det er vanskelig å kvantifiseres, da dette er svært forskjellig arbeid. Helse Bergen ønsker en variert opptaksmasse til LIS-1 stillinger, og slike posisjoner kan fortelle noe om en. Ulike inngangspunkt gir ulike utgangspunkt (ønsker å ta inn varierte søkere for å utdanne varierte leger).
Q: Har dere et poengsystem for å vurdere LIS1-søkere slik det visse andre norske sykehus gjør?
A: Ja, Helse Bergen har nå utviklet en poengmatrise for å lette organisere vurderingen. Ikke definerende for deg som søker.
 
Q: Hvordan vektlegger dere utveksling med Nmf/andre organisasjoner?
A: Teller positivt, vanskelig å kvantifisere.
 
Q: Vil det telle positivt at man fullfører studiet kortere enn normert tid?
A: Ønsker ikke å sette urimelige krav/jag mot bunnen. Studiet er lagt opp til å fullføres på normert tid. Har man mot formodning gått over 6 år bør man ha en forklaring på dette. Det trenger ikke nødvendigvis å være negativt å ha brukt lenger enn normert tid, men man bør kunne oppgi en grunn. Ofte svært forståelige årsaker.
 
Q: Vil det telle positivt at man har fullført KBU før en LIS1-søknad?
A: Ja, det vil jeg si. Ofte har de som har fullført KBU med seg veldig nyttig erfaring inn i jobben som LIS1-lege.
 
Q: Er det noen forskjell på arbeidsoppgavene til en LIS1-lege på Haukeland kontra Voss?
A: Mye av det samme, vil gjerne se en relativ overvekt av postarbeid og vaktarbeid på Haukeland, mens det er mulighet til å gjøre mer prosedyrer på Voss.
 
Q: Har Helse Bergen case ved ansettelsesprosess?
A: De siste årene har Bergen hatt case. Spørsmålene er typisk fra «vanlig legehverdag» der man ber folk reflektere over problemstillinger hvor kompetansekravene i stillingsannonsen ideelt skal gjenspeiles. Det oppleves ikke at mange er stresset på intervju, avslappet atmosfære.
 
Q: Hvordan gjennomføres intervjuene?
A: Det har vært vanlig å gjennomføre oppmøtebaserte intervjuer. Under pandemien har man naturlig nok gjennomført intervju med digitale løsninger, men er et ønske om å gå tilbake til oppmøtebaserte intervjuer post covid.
 
Q: Opplever dere at studenter som har tatt friår, enten frivillig eller av nødvendighet, har det vanskeligere med å gå videre i ansettelsesprosessen?
A: Det vil jo naturlig nok bli spurt hvordan kandidaten vil begrunne et avbrekk fra studiet. Jeg vil si at det ikke trenger å være negativt. Det er ofte svært menneskelige årsaker, og vi både behandler og ansetter mennesker. Så lange man er åpen og ærlig på at man har tatt friår, og kan forklare hvorfor, vil det ikke være noe hinder.
 
Q: Teller kurs utover det man har lært på studiet positivt på CV-en?
A: Vanskelig å svare konkret på, men kan være nyttig for å konkretisere personlig eller faglig interesse som forteller oss mer som deg som søker. Bør nok prioritere det ned til det søkeren føler er aller viktigst her.
 
Q: Hvordan ser dere på studenter som har strøket i fag og tatt det opp igjen?
A: Igjen litt det samme som friårsspørsmålet, at det er helt normalt av diverse årsaker å ikke fullføre på normert tid. Bør være åpen om det og kunne forklare hvorfor man har strøket. Noen ville kunne argumentere for at det kan snus til en positiv dersom man har vist kapasitet til å ta to fag samtidig (kont og normalprogresjonsfag). Ikke nødvendigvis graverende i seg selv, selv om det vil bli stilt spørsmål ved, ja.
 
Q: Bør man ha med tidligere erfaring/utdanning som ikke er helserelatert?
A: Selv om det ikke nødvendigvis sier noe om deg som lege, vil det kunne si mye om deg som person. I så henseende er det bare å ta med, selv om man bør begrense seg til det av annen erfaring som er viktigst for deg som person. Bør ha attest på lik linje som medisinsk relevant erfaring nevnt i tidligere spørsmål.