Hva gjør AF?

AF jobber kontinuerlig med å bedre forholdene i fastlegeordningen og deler utålmodigheten mange medlemmer opplever. Det er en varslet krise og vi har påpekt det i lang tid og tatt det opp i de årlige forhandling hvor vi endte med brudd i 2018 og fikk en enighet med ministeren om at arbeidsbelastningen var for høy og at kostnadene hadde økt.

6. april 2022

Det tok tid å få politisk oppmerksomhet og regjeringen ville avvente evalueringer og utredninger før regjeringen la frem sin handlingsplan. Forrige regjering lovet 1,6 mrd i øket ramme i løpet av en fireårs periode, men dette er langt unna det som må til om en skal kunne nå målene i planene. Det er mange gode tiltak i planen, men de mangler finansiering. Vi har vært tydelige på at det trengs 3 ganger så mye som de lovede 1,6 mrd. Dette har vi tatt opp i trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS.

Første del av tiltakene i planen var varslet fra 1.1.2021, men ble fremskutt og fikk virkning fra 1.5.2020 med innføring av grunntilskudd opp til 500 pasienter og en styrking av basistilskuddet under knekkpunkt fra kr 499,- til kr 578,-. Dette ble videre økt i revidert nasjonalbudsjett til kr 610,- og etter normaltariffforhandlingene endte det på fra 1.7.2021 på kr 642,- og fra 1.1.2022 er det 653,-. Det er selvfølgelig ikke nok, men går i riktig retning. Det må komme langt mer i kommende budsjettet om en skal klare å sikre videre næringsdrift.

Videre har vi de siste årene hatt flere møter med stortingspolitikere innen helse og finans fra de ulike partiene og tatt opp utfordringene i ordningen og behovene. Vi har også kontakt med en rekke andre aktører og har påpekt disse utfordringene i alle våre kanaler.

Vi har gjennom utspill i media og egne undersøkelser vist med tydelighet at tiltakene i handlingsplanen grunnet manglende finansiering ikke har hatt tilstrekkelig effekt og at krisen i fastlegeordningen vokser seg større.

Det haster mer enn noen gang å styrke ordningen. På allmennmedisinske våruke 2021 var også utfordringene i fastlegeordningen tema for debatten på kurs i helsepolitikk hvor politikere var invitert til debatt. Vår undersøkelse Legebarometeret, utført av samfunnsøkonomisk analyse ble lagt frem 10. mai 2021 og var toppsak på VG den dagen og viste med tydelighet rekrutteringsutfordringene i kommunene. Vi har jevnlig kontakt med en rekke journalister og levert mye bakgrunnsinformasjon og statistikk som har blitt brukt i oppslag både i lokale-, regionale- og landsdekkende medier.

Under pandemien har vi også jobbet for å sikre økonomien for fastlegene da aktiviteten grunnet nedstengningen gikk ned og det var risiko for å havne i karantene. Vi var tidlig i dialog med departementet og fikk på plass kompensasjon for selvstendig næringsdrivende leger som måtte i karantene. Allerede fra april 2020 fikk vi gehør for endringer i takstsystemet som var tilpasset den spesielle situasjonen og senere også egne takster for arbeid ifm vaksinering. Koronatakstene ga en stabilitet i inntektene for fastlegene under pandemien. Det var derfor et absolutt krav inn i forhandlingen om normaltariffen 2020 at de måtte videreføres uendret. Det ble svært krevende forhandlinger, men hvor vi til slutt fikk gjennomslag for videreføring frem til 31. juni 2021. Etter dette kan fortsatt telefon brukes på lik linje med video og kveldstakst for e-konsultasjoner er videreført.

I påvente av ytterligere statlig styrking av økonomien i fastlegeordningen blir det kommunene som må finne løsninger og ta kostnadene slik vi har sett i en rekke kommuner.

Grunnet uenighet med KS streiket vi for bedre vernebestemmelser for arbeid på legevakt. Dessverre er det få andre konfliktverktøy i dagens fastlegeordning. Normaltarifforhandlingene behandles av staten som et ordinært inntektsoppgjør og vises liten politisk interesse, men før handlingsplanen var dette eneste arena for å fremme krav. De midlene som må til for å stabilisere fastlegeordningen er av en størrelsesorden at de må inn i budsjettprosessene og kravene våre til regjeringen er at mer av de lovende midlene i handlingsplanen må komme nå og at rammen på 1,6 mrd de har satt er for lav. Politisk prosesser tar tid og selv om det er bred politisk enighet om å videreføre fastlegeordningen er det fortsatt krevende å få utløst tilstrekkelige midler raskt nok. Legeforeningen og KS gikk sammen om et fellesinnspill til den nye regjeringsplattformen om behov for langt mer enn 1,6 mrd bare til stabilisering- og rekrutteringstiltak.

Utfordringene kommunene nå opplever er på ingen måte ønsket fra vår side da finansiering må være et statlig ansvar, men det bidrar i hvert fall til å øke presset på regjeringen ytterligere. Samtidig er det kommunene som har ansvaret for at innbyggerne har fastlege.
Helsedirektoratet legger kvartalsvis evaluering av handlingsplanen, og disse viser tydelig at den negative utviklingen fortsetter og de konkluderer med at det er behov for mer kraftfull tiltak. Ministeren har lovet å redde fastlegeordningen og lovet kraftigere tiltak enn sin forgjenger fra 2023 budsjettet. Hun har ved sine siste uttalelser skapt usikkerhet om hvilke tiltak de ser for seg og det er så langt ikke lagt frem noe konkrete forslag i trepartssamarbeidet. Skal ordningen reddes må det komme en videre styrkning, men om det kommer i det tempoet om med den kraft vi mener må til gjenstår å se. Uansett vil det være kommunens ansvar å sikre en fastlegeordning til sine innbyggere, og mange kommuner har tatt nødvendige grep, men vi mener at grunnfinansieringen må være et statlig ansvar.

Noen mediesaker: