Årets normaltariffoppgjør - løser ikke krisen

Det er alltid knyttet store forventninger til normaltarifforhandlingene. Etter at handlingsplanen ble presentert er det imidlertid avklart at normaltarifforhandlingene er å anse som ett inntekts- og kostnadsoppgjør og at de midlene som trengs for å få fastlegeordningen ut av krisen må komme via egne bevilgninger i statsbudsjettet, slik også de første tiltakene i handlingsplanen kom i revidert budsjett i 2020 og påfølgende budsjett.
Nils Kristian Klev

Det var derfor viktig for oss i årets forhandlinger å få videreført deler av de takstendringene som kom i forbindelse med covid-19 samt å sikre et godt inntekts- og kostnadsoppgjør. I tillegg til krav om nye og endrede takster. Staten ville som utgangspunkt avvikle alle "corona-takstene" fra 1. juli.

Rammen for oppgjøret
Den økonomiske delen av oppgjøret betyr en økning av takstene med ca. 440 millioner. Basistilskuddet økes fra 1. juli til kr 642,- per listeinnbygger inntil 1 000 listeinnbyggere. Fra listeinnbygger 1001 og opptil 2500 utgjør basistilskuddet kr 526,- per listeinnbygger. I tillegg kommer en økning av takster på legevakt. Fondene økes med 5,5%. I tillegg styrkes SOP med 20 mill i friske midler og Fond for kvalitet og pasientsikkerhet med 40 millioner.

Videreføring av takst for telefonkonsultasjoner og kveldstakst
Vi har fått aksept for at telefon også etter 1. juli kan benyttes på lik linje med video til konsultasjoner. Vi fikk også gjennomslag for å videreføre av kveldstakst for e-konsultasjoner i fastlegepraksis. De øvrige takstendringene som kom i forbindelse med covid-19 avvikles 1. juli.

Gjennomslag for finansiering Rh-immunisering
Som Helsedirektoratet har informert om skal fastleger fra 1. september overta Rh-immunisering av RdD- gravide med RhD+ foster. Disse gravide har tidligere blitt henvist til sykehuset for denne injeksjonen med unntak av i Helse Nord hvor fastleger har gjort det. Det var ikke avklart hvordan dette skulle honoreres og vårt krav inneholdt krav om dette og at dette måtte komme som friske midler og ikke tas av eksisterende ramme. Vi fikk gjennomslag for vårt krav og det opprettes en egen takst på kr 450,- for å honorere dette arbeidet som dekkes utenfor rammen i oppgjøret. 

Staten tilrettelegger ikke for bruk av video
Heller ikke i år vil staten gå med på takster for å dekke investering og driftskostnader i forbindelse med videokonsultasjonsløsninger. Vi fikk tidlig i koronapandemien en økning av e-konsultasjonstakstene med kr 10,- for å dekke utgifter til betalingsløsninger for e-konsultasjon, men staten går ikke med på å videreføre dette etter 1. juli.

Det har fra politisk hold vært et ønske om at fastleger skal tilby videokonsultasjoner, men de har heller ikke i årets oppgjør villet møte våre krav om finansiering av de økte kostnadene det utgjør å tilby video og har nå også fjernet midlene de ga til betalingsløsninger for e-konsultasjon. Samtidig tas setningen "Det er ikke anledning til å kreve fakturagebyr for video- og telefonkonsultasjoner i forbindelse med utbrudd av SARS-CoV-2-viruset." ut av merknad B9.

Staten utnytter ikke muligheten i normaltariffen
Vi fikk med et unntak i år ikke gjennomslag for noe nye takster eller utvidelser. Vi mener at normaltarifforhandlingene er en viktig arena for å utvikle ordningen og sørge for nødvendig utvikling. Vi ønsket derfor en partssammensatt arbeidsgruppe som kunne se på en omlegging av forhandlingsordningen slik at en kan sikre nødvendig utvikling av fastlegeordningen. Mye av årsaken til dagens situasjon i fastlegeordningen ligger i statens ensidige fokus på kostnadskontroll og at en ikke har villet ta innover seg de økte arbeidsoppgavene fastlegene har fått og sikret finansiering av disse. Til tross for våre advarsler over flere år har staten ikke satt i verk kraftige tiltak. Ansvaret for den videre utviklingen av ordningen ligger nå hos regjeringen.

Vi har påpekt dette i en særprotokoll i årets forhandlinger:
Legeforeningen har gjennom mange år forsøkt å bruke takstoppgjøret som en arena for å diskutere økonomi og virkemidler for å sikre bærekraftige ordninger i samsvar med helsepolitiske mål og samfunnsutviklingen. Staten har ikke ønsket å bruke forhandlingsarenaen til dette , og viser til trepartssamarbeidet og handlingsplanen. I trepartssamarbeidet vises det til forhandlingene for spørsmål som gjelder takster og økonomi. Dette skaper en uholdbar situasjon der viktige problemstillinger av stor betydning for ordningene ikke blir løst.

På denne bakgrunn, og med henvisning til fjorårets ensidige protokoll fra Legeforeningen, foreslo Legeforeningen i år et partssammensatt arbeid for utvikling av forhandlingssystemet. Til tross for at Staten har erkjent ovennevnte utfordring, er dette avvist. Ordningene står derfor fortsatt uten en arena for å kunne se utvikling av tjenestene opp mot rammevilkår og finansiering. En slik arena er etter Legeforeningens oppfatning helt nødvendig for å kunne opprettholde legenes tillit og tro på ordningene.

Årets oppgjør illustrerer denne utfordringen. Mange av de takstene som er innført for å finansiere og understøtte blant annet digitalisering under pandemien fjernes, uten at det vurderes opp mot myndighetenes helsepolitiske mål og ambisjoner.

Forenklinger
Det er startet et arbeid mellom helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen for å se på mulig endringer at takstsystemet for å forenkle og understøtte riktig faglig praksis. Dette arbeidet startet i våres og planen er å bringe mulige endringer inn i forhandlingene. En så raskt behov for mer tid til dette arbeidet, og det vil derfor bli videreført frem mot neste års forhandlinger. De endringene som gjøres i år er kun en forenkling av røntgen- og ultralydtakster og avvikling av to takster som hadde svært liten bruk.

Regjeringen må ta ansvar
Arbeidsbelastningen for fastleger er for stor, det er behov for flere leger og kortere lister. Da må finansieringen styrkes og etter våre beregninger er behovet tre ganger så stort som de 1,6 mrd regjeringen har forpliktet seg til om de skal nå målene i handlingsplanen. Våre beregninger er gjort godt kjent for politikerne og partene i trepartssamarbeidet. Utviklingen i fastlegeordningen siste året viser at det haster mer enn noen gang med kraftigere tiltak. I påvente av statlig økt finansiering har en rekke kommuner måtte finne lokale løsninger som gir betydelig kostnader. Flere pasienter enn noen gang står likevel nå uten fast lege. Ansvaret for å sikre en bærekraftig fastlegeordning med tilstrekkelig finansiering ligger nå hos regjeringen.

Vi gir oss selvfølgelig ikke og vil fortsette arbeidet med fastlegeordningen og for å få på plass en arena hvor en i fellesskap med de øvrige partene kan få til nødvendig utvikling av ordningens rammebetingelser og finansiering. 

Les også Legeforeningens nyhetssak