Vedlegg 4. Sak 151/10 (3.02)
Norsk Helsenett SF
7465 Trondheim
Deres ref.: Vår ref.: 10/2587 Dato: 25.5.2010
Strategi for Norsk Helsenett SF - høring
Det vises til brev av 29.4. 2010 fra Norsk Helsenett SF (heretter benevnt NHN). Saken har vært forelagt utvalgte berørte organisasjonsledd, og har vært behandlet av Legeforeningens sentralstyre.
De økonomiske rammene for Norsk Helsenett er ikke tema for denne høringen. Legeforeningen finner imidlertid dette spørsmålet så viktig at vi likevel vil knytte noen kommentarer til dette.
Legeforeningen vil innledningsvis påpeke at NHN skal ivareta en svært viktig oppgave – å legge til rette for sikker elektronisk kommunikasjon i helsetjenesten. Utviklingen av NHN frem til i dag har dessverre vært preget av manglende vilje fra myndighetenes side til å legge til rette en insentivstruktur som kunne medført en helt annen utbredelse og bruk av NHN enn hva som er tilfellet i dag.
Det er positivt at NHN med et strategidokument inviterer til en prosess om hvilke mål som skal settes for fremtidig utvikling. Dokumentet peker på sentrale spørsmål, problemstillinger og utfordringer, og foreslår i noen tilfeller også løsninger. En strategi for fremtiden kan likevel ikke ses løsrevet fra behovet for en helt annen satsing fra bevilgende myndigheters side for en effektiv og kostnadsdekket elektronisk infrastruktur for norsk helsetjeneste.
Etter Legeforeningens vurdering går NHN til dels langt utenfor sitt mandat i den utsendte strategiplanen, både når det gjelder helsepolitiske vurderinger og strategier for fremtidig oppgaveløsning. Etter Legeforeningens vurdering vil det være svært viktig at NHN i den nærmeste tiden prioriterer å konsolidere og utvikle sitt primære samfunnsoppdrag og eksistensgrunnlag – å etablere en sikker elektronisk infrastruktur for kommunikasjon i helsetjenesten - før nye oppgaver vurderes.
Strategidokumentet fremstår uklart når det gjelder hvilke roller NHN mener man skal ha. NHNs rolle som leverandør av tjenester burde vært tydeliggjort og belyst gjennom omtale av tilgrensende roller som ivaretas av andre aktører. NHNs monopolsituasjon tilsier at det av konkurransehensyn må utvises varsomhet vedrørende hvilke oppgaver som legges til statsforetaket.
Eventuelle overtagelser av oppgaver fra andre aktører bør utredes i nært samarbeid med de berørte aktører spesielt og med sektoren generelt.
Norsk Helsenett må gis en finansiering i tråd med mål og oppgaver
NHN er 100 % brukerfinansiert. Samtidig er statsforetaket pålagt utviklingsoppgaver som skal i vareta nasjonale og regionale strategier og behov. Enkeltkunders behov er bare en del av et hele. Brukere kan derfor etter vårt syn ikke finansiere statlig eller regionalt utviklingsbehov, det må myndighetene selv gjøre.
I et fritt marked vil en bruker kunne skifte leverandør. Her foreligger ingen konkurrerende løsning, og legene er gjennom forskrift pålagt elektronisk sending av sykmeldinger og legeerklæringer uten at det foreligger alternativ innsendingskanal enn Helsenett. Legene er bundet til en aktør uten mulighet til å skifte. Da blir det særdeles viktig at finansieringen er formålstjenlig og at bruken av midler er transparente. Det er utfordrende for oppslutningen om NHN blant næringsdrivende leger at legene har tatt betydelige ulemper og kostnader til installasjon og bruk, mens andre har fått fordelene (eksempelvis NAV). Det betydelige spriket mellom kostnader og effektivitetsgevinster er som kjent redegjort for i rapport fra en partssammensatt gruppe levert Helse- og omsorgsdepartementet 7. april 2008.
Legeforeningen mener at denne infrastrukturtjenesten burde vært kostnadsfri for brukerne. Spørsmålet om finansiering blir avgjørende for NHNs troverdighet og med det muligheten for samarbeid med sine kunder og brukere.
Norsk helsenetts rolle i forhold til norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren bør videreutvikles
Norm for informasjonssikkerhet er komplisert og utfordrende å få oversikt over. Det er
utarbeidet veileder og mal for internkontroll av IKT for legekontor, og et opplæringsprogram er
underveis. Likevel har små virksomheter behov for bistand og kompetanse til implementering, revisjon og eventuell sertifisering. Det er aktuelt at NHN kan ta en slik rolle, ettersom NHN stiller krav til sine kunder om etterlevelse av normen. NHN kan videre tenkes å ha et ansvar for å bidra til at det ikke leveres IKT løsninger til legekontorene som ikke tilfredsstiller Normen. Disse spørsmål bør utredes videre.
Norsk Helsenetts tjenester må fungere tilfredsstillende og uten nedetid.
For brukere vil det være avgjørende at helsenettet til enhver tid fungerer. Det må arbeides for optimale teknologiske løsninger (bl.a. redundans) som kan sikre legekontor mot driftsavbrudd. Jo flere tjenester som utføres elektronisk, dess viktigere blir dette punktet. Aktuelle eksempler er elektronisk rekvirering av pasientreiser og e- resept. Mange legekontor har eller vurderer å anskaffe såkalte ASP -løsninger (der server befinner seg på et annet sted). For slike løsninger er et velfungerende helsenett uten nedetid helt avgjørende.
Behov for samordnet og velfungerende brukerstøtte
Legeforeningen er som nevnt ovenfor kritisk til en betydelig utvidelse av NHNs oppgaver. Likevel ser vi at det kan være hensiktsmessig at NHN tar et ansvar for å få på plass en velfungerende samordnet brukerstøttefunksjon på tvers av tjenester og produkter fra ulike leverandører. Systemene på et legekontor representerer en kompleks verdikjede med systemer levert fra flere aktører. Dette medfører en rekke utfordringer i feilsituasjoner, der det vil være vanskelig å identifisere hvor feil har oppstått, brukerne opplever å bli sendt frem og tilbake mellom forskjellige aktører, og det er utydelige roller og ansvar for de ulike elementene i verdikjeden. Løsningene på legekontoret er en blanding av tjenesteleveranser fra flere aktører, både private og offentlige og dette kan gjøre det vanskelig og tidkrevende å løse problemer. Ofte blir legekontoret sittende med problemet og må hente inn lokale IKT- konsulenter for å nøste opp i hvor problemene ligger.
Om forvaltning av helseregistre
NHN har innarbeidet fellesregistermodellen i sitt strategidokument. Legeforeningen har uttalt seg svært kritisk til denne modellen i vår høringsuttalelse til Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre, se høringssvar av 23. mars 2010 . Etter vår oppfatning bør ikke NHNs strategidokument ta opp i seg den utvikling som er skissert i et omdiskutert strategidokument som nettopp har vært på høring.
Når det gjelder en eventuell rolle for NHN til å ivareta den tekniske IKT forvaltningen av helseregistre kan vi ikke se at det er tilstrekkelig utredet om dette er hensiktsmessig eller om det foreligger andre, bedre alternativer.
Ad punkt 1.9 brukermedvirkning og tjenester for pasientene
Legeforeningen støtter et arbeid for å bidra til at pasienten i større grad opplever eierskap til opplysninger om seg selv. Dette må imidlertid forenes med behovet for pasientjournalen som et nødvendig arbeidsverktøy i undersøkelse og behandling. Dette er krevende vurderinger som vil kreve grundige utredninger. Etter vår oppfatning går strategidokumentet for langt i å skissere løsninger på disse problemstillingene.
Ad punk 4.1.1 Nettverk
Under Målsettinger mener vi i likhet med KITH at det ikke er godtgjort hvorfor ”Tredjeparts drifting av påkoblede enheter skal skje via helsenettet”. Det er viktig at det legges til rette for konkurranseforhold om for eksempel ASP-drift fra ulike leverandører. KITH hevder i sin høringsuttalelse at ”det kan etableres avtaleforhold og løsninger som gjør dette mulig, og som sikrer den sikkerhet, transparens og sømløshet det legges vekt på”. Legeforeningen har i lengre tid arbeidet for en slik tilknytning for leverandøren av EPJ-systemet PsykBase for avtalespesialister i psykiatri. Dette åpnes det nå for som en midlertidig løsning. Etter vår oppfatning bør ikke en slik utvikling skrinlegges for fremtiden.
Den norske legeforenings sentralstyre, e.f.
Geir Riise Bjarne Riis Strøm
generalsekretær fagdirektør
saksbehandlere:
Audun Fredriksen
Lars Duvaland