Vedlegg 2. Sak 107/10 (2.02)
Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Deres ref.: 200903581
Vår ref.: 10/1656
Dato: 28.4. 2010
Høring - Utkast til endring av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev 10.3.2010 vedlagt ovennevnte.
Forslaget har vært på høring i relevante organisasjonsledd i Den norske legeforening.
Kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av høringsuttalelsen.
Saken angår en stor gruppe av Legeforeningens medlemmer, som er ansatt som førsteamanuenser og førstelektorer ved universitetene. Mange har hovedstillinger men den
største andelen av legene i disse stillingene har i dag deltidsstillinger ved universitetene eller
høyskolene.
Legeforeningen er av den oppfatning at dagens ordning skaper forsinkelser, er til dels tungrodd og det er også praktisk vanskelig å finne medlemmer for nasjonale komiteer for vurdering av kompetanseopprykk. Den faglige utviklingen med nye fagområder i tverr- og flerfaglige forskning og undervisningsområder gjør det dessuten problematisk å vedlikeholde hensiktmessige nasjonale komiteer i de tradisjonelle fagdisipliner.
Legeforeningen støtter derfor Kunnskapsdepartementets forslag om å endre forskrift 9.2.2006 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, slik at utdanningsinstitusjonene selv får ansvar for kompetansevurdering ved søknad fra egne ansatte om personlig opprykk til professor etter kompetanse, tilsvarende ordningen man allerede har ved opprykk til førstelektor, førsteamanuensis og dosent.
Vi ser imidlertid grunn til å påpeke et par problemstillinger som kan reise seg ved en slik omlegging av systemet. For det første har vi fått innspill på at det allerede nå er variasjon mellom praksis ved institusjonene for professorkompetanse i Norge og tilsvarende i utlandet. Ved en omlegging av systemet slik at institusjonene selv får ansvar for kompetansevurdering ved søknad fra egne ansatte om opprykk til professor, vil ulikhetene kunne bli enda større. For det andre vil det nye systemet kunne føre til en risiko for at man tar utenforliggende hensyn ved vurderingene av opprykk, med bakgrunn at man kjenner kandidatene godt. Disse to forholdene gjør det viktig å opprettholde et godt og enhetlig system for hvilke vurderingskriterier som skal legges til grunn i vurderingene av opprykk til professor.
Legeforeningen er dernest av den oppfatning at den nye opprykksordningen bør gjelde alle førsteamanuensene og førstelektorene, uavhengig om de er ansatt i hoved- eller bistilling (II stilling), og uansett hvilken stillingsprosent man har. Iht. dagens ordning er det førsteamanuenser og dosenter ned til 50 % stilling som kan få personlig opprykk til professor etter kompetanse. Legeforeningen mener det ikke bør være en grense på 50 % stilling eller mer, men at man i forbindelse med omleggingen av systemet også åpner for personlig opprykk fo eksempelvis 20 %-stillinger. En forskjellbehandling mellom hoved- og bistillinger er uhensiktmessig og lite rimelig.
Med hilsen
Den norske legeforening
Geir Riise Anne Kjersi Befring
generalsekretær forhandlingsdirektør