Helse- og omsorgsdepartementet
Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Det vises til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 21. desember 2011 vedrørende høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften).
Høringsnotatet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Høringsnotatet og innspillene fra organisasjonsleddene er behandlet av Legeforeningens sentralstyre.
Forebyggende helsearbeid er først og fremst et samfunnsansvar. Legeforeningen mener at kommunenes og fylkeskommunenes rolle i det forebyggende arbeidet må konkretiseres og styrkes. Legeforeningen er derfor positiv til folkehelseforskriften. Vi har imidlertid enkelte merknader til høringsnotatet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet punkt 10.1 viser departementet til at kravene til at kommuner og fylkeskommuner skal drive oversiktsarbeid ikke er nytt i folkehelseloven, men er en videreføring fra kommunehelsetjenesteloven. De tidligere kravene har imidlertid ikke vært tilfredsstillende ivaretatt av kommunene/fylkeskommunene. I høringsnotatet henvises det til Prop. 90 L (2010-2011) hvor de økonomiske og administrative konsekvensene av ny folkehelselov ble drøftet.
Drøftelsene ser ut til å konkludere med at det i utgangspunktet ikke skal tilføres økonomiske ressurser til kommunene eller fylkeskommunene i forbindelse med ny folkehelselov. Som begrunnelse for dette ble det vist bl.a. til at kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen ble styrket med 230 millioner kroner i frie inntekter fra 2010. Videre viste departementet til at lovforslaget ikke i seg selv medført økte økonomiske kostnader for kommunene utover de tidligere gitte tilskuddene. Legeforeningen forstår departementet slik at det heller ikke skal tilføres økonomiske ressurser til kommunene eller fylkeskommunene i forbindelse med folkehelseforskriften.
Legeforeningen finner grunn til å peke på kritikken av departementets vurderinger av de økonomiske konsekvensene av ny folkehelselov, som fremkommer i Prop. 90 L (2010-2011). Til tross for at det er snakk om en konkretisering av tidligere lovfestede oppgaver, vil forskriftsforlaget i prinsippet innebære at kommunene og fylkeskommunene pålegges nye og økte arbeidsoppgaver.
Legeforeningen mener at de krav forskriftsforslaget stiller til kommunene og fylkeskommunene, nødvendiggjør økte økonomiske overføringer, samt en økning i årsverk for samfunnsmedisinere og kommuneoverleger. Vi setter spørsmålstegn ved om de allerede overførte midlene vil være tilstrekkelig, da brorparten av de økte rammene kommunene hittil har fått, går med til å finansiere medfinansieringsansvaret overfor helseforetakene i samhandlingsreformen.
Legeforeningen stiller seg tvilende til hvorvidt særlig mindre kommuner vil være i stand til å rapportere i det omfang som kreves, dersom det ikke samtidig tilføres ressurser til dette arbeidet.
Fagområdet arbeidsmedisin og bedriftshelsetjeneste
Fagområdet arbeidsmedisin er det fagområdet innenfor medisin som har best oversikt over påvirkningsfaktorene som kan gi arbeidsrelaterte helseplager. Dette fagområdet er imidlertid ikke nevnt verken i forarbeidene til folkehelseloven eller i det foreliggende høringsnotat. Videre stiller vi spørsmål ved at heller ikke bedriftshelsetjenesten omtales som en naturlig samarbeidspartner i det forebyggende helsearbeidet. Legeforeningen mener imidlertid at disse aktørene bør ha sentrale roller når påvirkningsfaktorer som kan bidra til dårlig helse skal avdekkes.
Fastlegene
I Prop. 90 L (2010-2011) er fastlegene nevnt som mulig kilde til helseinformasjon. Legeforeningen vil påpeke at dersom data fra allmennlegetjenesten/fastlegene skal brukes som grunnlagsmateriale for oversikt over helsen i befolkningen, må det utarbeides hensiktsmessige verktøy for uthenting av slike data. Disse verktøyene finnes ikke pr. i dag.