Høring: Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

Deres ref.:

11/2625-41

Vår ref.:

14/5955

Dato:

13.03.2015

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
fagdirektør

Navn:

Legeforeningen

Organisasjon, Rapportør, E-post:

Områder i retningslinjen

Kommentarer:

Innledning og metode

Arbeidsgruppen benytter seg av begrepet

«narkotika». Dette vil ikke innbefatte rusmidler som ikke kategoriseres som narkotika, f.eks.

legemidler. Legeforeningen foreslår at man endrer til «rusmidler».

Prinsipper for tjenesteyting

Ulike tjenestenivå – oppgaver og roller

Kommunens oppgaver

Legeforeningen mener at kommunene bør tilrettelegge for identifikasjon, informasjon og oppfølging av barna til dem som strever med rusmisbruk.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, oppgaver og roller

Under denne overskriften er det listet opp 6 kulepunkter om hva TSB må kunne. Legeforeningen mener at man bør legge til følgende punkt:

• avklare om pasienten har barn, og sørge for, med foreldrenes samtykke, at disse barna får informasjon om foreldrenes situasjon og nødvendig oppfølging.

Lov om spesialisthelsetjeneste fikk fra 01.01.10 et tillegg - § 3-7a - som pålegger avdelinger som behandler foreldre med alvorlig psykiatrisk sykdom,

rusmisbruk og alvorlig somatisk sykdom eller skade å oppnevne barneansvarlige med ansvar for oppfølging av barna til pasientene. Det blir derfor en oppgave for TSB å identifisere barna og arbeide for å få samtykke fra foreldrene til at barna blir informert

og fulgt opp når det er nødvendig.

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Brukermedvirkning

Brukerstyrte innleggelser (nr. 2)

Helsedirektoratet skriver at «Det anbefales benyttelse av brukerstyrte innleggelser innen

rusbehandling».

Legeforeningen gjør oppmerksom på at det er mangelfull forskning på området. Det er lite erfaring med brukerstyrte senger i helseregionene, og de som er etablert fungerer ulikt.

Helsedirektoratet vurderer likevel ordningen som «hensiktsmessig» og anbefalingen er sterk.. Legeforeningen savner en beskrivelse av hva målet med brukerstyrte innleggelser er, hva tilbudet skal inneholde og rammevilkårene for bruken.

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Familie, pårørende og nettverk

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Psykososiale forhold

Bistand til bolig (nr. 6 og 7)

Anbefalingene bør også inneholde et element om bo oppfølging.

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Kjønnsspesifikk tilnærming

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Etniske minoriteter

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Seksuell orientering

Seksuell orientering – sammenhenger (nr. 12)

Helsedirektoratets anbefaler at «Behandlingen bør ha fokus på mulig sammenheng mellom

seksuell orientering og rusmiddelproblematikk».

Legeforeningen foreslår at setningen endres til «Det foreslås at behandleren bidrar til å skape et klima der pasienten kjenner seg trygg på å tematisere sin seksuelle orientering. Det viktigste legen/behandleren kan gjøre for å legge til rette for åpenhet, er å aldri ta for gitt at en pasient er heteroseksuell».

Dette begrunnes med forskning som viser at heteroseksuell orientering blir tatt for gitt med mindre det motsatte markeres spesielt.

Anbefalinger

(angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Unge

Anbefalinger (angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Eldre

Anbefalinger (angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Utredning og kartlegging

Kartlegging – psykisk helse (nr. 19)

Helsedirektoratet anbefaler at «For kartlegging av samtidige psykiske lidelser anbefales bruk av SCID-PD eller MINI Plus og SCID II».

Legeforeningen mener ordlyden gir inntrykk av at SCID-PD alene er egnet som kartleggingsverktøy for psykiske lidelser, og at man kan velge mellom den alene, eller MINI plus og SCID. Vi ønsker å gjøre oppmerksom  på at SCID-PD er et kartleggingsverktøy for personlighetsforstyrrelser, som brukt alene vil være uegnet for bredere kartlegging også med tanke på andre lidelser.

Kartlegging – Somatisk tilstand (nr. 22)

I begrunnelsen for anbefalingen trekker arbeidsgruppen frem hepatitt C og testing av blodprøver hos brukere av anabole androgene steroider. Legeforeningen understreker at det er en rekke andre alvorlige, kroniske sykdommer i tillegg til hepatitt C som berører pasienter med rusmiddelproblemer. Disse bør også nevnes.

I begrunnelsen for anbefalingen lyder en setning «Dette gjelder spesielt hos pasienter der stoff inntas intravenøst». Legeforeningen foreslår at «stoff» byttes ut med rusmidler».

Anbefalinger (angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Behandlingsforløp

Anbefalinger (angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Behandlingsmetoder

Behandlingstilnærming (nr. 43)

«Pasientens ønske og behov bør være styrende for valg av metodisk tilnærming» er en

anbefaling etter konsensus i Helsedirektoratets arbeidsgruppe.

I begrunnelsen blandes behandling sammen med aktiviteter som kunst- og uttrykkssterapi, gestalt-terapi mv. Disse aktivitetene kategoriseres som støtteterapi. Legeforeningen mener dette bidrar til å tillegge aktivitetene terapeutisk innehold, og skaper et uklart skille mellom kunnskapsbasert terapi og fritidsaktiviteter som tilbys på ettermiddager og helger i døgninstitusjoner.

Behandlingstilnærming (nr. 44)

Helsedirektoratet anbefaler at «Alle institusjoner bør dokumentere resultater og effekt av behandlingen de tilbyr».

Legeforeningen mener at dersom denne anbefalingen skal gjennomføres på et godt faglig nivå, bør man peke på hvilke evalueringsverktøy som skal brukes. Det er ikke tilstrekkelig at det enkelte behandlingstilbudet velger sine egne effektindikatorer..

Musikkterapi (nr. 54)

I begrunnelsen for anbefalingen «Det foreslås å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter som ønsker dette», skriver Helsedirektoratet at «Sannsynligheten for god effekt også for pasienter med skadelig bruk og rusmiddelavhengighet er stor». Samtidig tilkjennegis det i begrunnelsen at musikkterapi er en lite dokumentert terapiform innen rusbehandling. Legeforeningen mener derfor at man ikke har holdepunkter for å gradere sannsynligheten for at dette skal virke som «stor», og foreslår at man endrer det til «sannsynligheten vurderes å være til stede».

Biologiske markører (nr. 56)

Biologiske markører benyttes ofte og i mange behandlingstilbud. Legeforeningen mener at man bør beskrive mer detaljert hvilke klinisk relevante markører som finnes, aktuelt prøvemateriale, sensitivitet, spesifisitet mv.

Anbefalinger (angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Spesielle forhold

Dødelighets- og overdosefare - forebyggende tiltak (nr. 61)

Helsedirektoratet skriver at «Ved risiko for overdose bør egnete tiltak for å forebygge overdosedødsfall iverksettes». Legeforeningen anbefaler  at denne anbefalingen blir fulgt opp med en beskrivelse av hvilke tiltak som er aktuelle.

Anbefalinger (angi hvilke anbefalinger som kommenteres):

Behandlingsnivå

Dagbehandling (nr. 68, 70 og 71)

Tre anbefalinger har tittelen «Dagbehandling» uten at overskriften indikerer hva som skiller den ene fra den andre i innhold.

Vurdering i somatisk helsetjeneste (nr. 75)

Helsedirektoratet anbefaler at «Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp.

Legeforeningen vil minne om at regjeringen i 2014 vedtok å etablere en ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Disse spesialistene vil være en naturlig samarbeidspartner for de ulike somatiske avdelingene som kommer i befatning med pasienter med skadelig bruk eller avhengighet til rusmidler. Legeforeningen mener at alle disse avdelingene bør utarbeide rutiner for å involvere rus- og avhengighetsmedisinere i behandlingsforløpene til disse pasientene. Det er dessuten påkrevet med en tett dialog med pasientens fastlege for at somatisk oppfølging skal kunne gjennomføres over tid. I de kroniske  forløpene som dette oftest gjelder.

Oversikt over alle anbefalingene

Oversikten over anbefalingene har nummer på anbefalingen, men ikke navnene på anbefalingene. Retningslinjen har navnene på anbefalingene, men ikke nummer på anbefalingene. Om en av hensiktene med oversikten over anbefalingene er å finne frem til konkrete anbefalinger i retningslinjen, fungerer det ikke i sin nåværende form.

To av anbefalingene i oversikten har forøvrig nr. 56, ingen av anbefalingene har nr. 69.

Forløp

(angi hvilke forløp som kommenteres)

Ord- og begrepsoversikt

Litteratursøk

Retningslinjens brukervennlighet (layout, lenkefunksjoner, lesbarhet osv.)

Eventuelle andre kommentarer til retningslinjen: