Høring – forslag til revisjon av gjeldene nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på tema «vold og seksuelle overgrep mot gravide»

Helsedirektoratet 
Kjersti.kellner@helsedir.no  

Høring  -  revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet - Vold og seksuelle overgrep mot gravide 

Det vises til brev av 20.12. 2013 fra Helsedirektoratet (Hdir).  

Legeforeningen setter pris på at direktoratet har innvilget utsatt svarfrist.  

Legeforeningen mener at det er viktig å ha oppmerksomhet på vold og seksuelle overgrep mot gravide, slik at dette kan forbygges og avdekkes, samt at det gis tilbud til voldsofre. Det er viktig at gravide kvinner ikke opplever tiltak og virkemidler som belastende.  

Legeforeningen har tre deltakere i arbeidsgruppen som har bistått i utarbeidelsen av retningslinjene, fra henholdsvis Norsk gynekologisk forening, Norsk forening for samfunnsmedisin og Norsk forening for allmennmedisin.  

Representantene har i løpet prosessen vært kritisk til den forelagte tidsplanen, og har ved flere anledninger påpekt dette overfor Helsedirektoratet.

Legeforeningens representanter mener at vold under svangerskap er et så viktig problem at det fortjener en grundig saksgang. Det er viktig at man sikrer at nye retningslinjer omfatter de tiltak som har vist seg best egnet til å avdekke og følge opp personer som er utsatt for vold. Legeforeningens representanter i arbeidsgruppen mener derfor at det aktuelle dokumentet må anses som uferdig. 

Legeforeningen stiller seg bak ovennevnte synspunkter fra foreningens representanter i arbeidsgruppen. Foreningen mener det er alvorlig at klare innspill fra arbeidsgruppedeltagere ikke følges opp av direktoratet.  

Legeforeningen mener også at Helsedirektoratets retningslinjer bør utformes ved bruk av metodikk som graderer kunnskapsgrunnlag og anbefalinger, slik direktoratet selv anbefaler benyttet. Dette er ikke gjort ved direktoratets utforming av det foreliggende utkastet. 

I det følgende er Legeforeningens kommentarer skrevet inn under de enkelte spørsmålene som direktoratet stiller i høringsbrevet.  

1. Dekker revidert emne de viktigste områdene for en faglig forsvarlig svangerskapsomsorg på temaet vold og seksuelle overgrep mot gravide?  

Legeforeningen mener at områdene er utilstrekkelig utredet og beskrevet. 

Legeforeningen anser at det er viktig å sikre kontinuitet i behandlingstilbud for personer som er utsatt for vold, ettersom volden også forekommer utenfor svangerskapsperioden.  

2. Høringsinstansens syn på å spørre alle gravide om vold og seksuelle overgrep i forbindelse med helsekontroller.  

Legeforeningen mener at det ikke er dokumentert at dette er den beste fremgangsmåten. Konkret spørsmål bør bare stilles i tilfeller der helsepersonell har grunn til å tro at vold forekommer.  

Følgende studier støtter ikke at alle gravide spørres:  

- Screening women for intimate partner violence in healthcare settings. Cochrane Collaboration, Taft et al 2013 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD007007.pub2/abstract 

Oppsummeringen konkluderer med at screeningen sannsynligvis øker avdekking av voldsutsatthet, men at få ble henvist videre. Man vet lite om andel falske positive og negative - Interventions for preventing or reducing domestic violence against pregnant women. Cochrane Collaboration, Jahanfar et al 2013 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD009414.pub2/abstract  

- WHO ”clinical and policy guideline” 2013: Responding to intimate partner violence and sexual violence against women.

Denne retningslinjen fraråder screening for å identifisere vold i nære relasjoner. http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/85240/1/9789241548595_eng.pdf  

- UK Screening Committee (Storbritannia) forventes å utgi rapporten «Screening for Domestic Violence» i mai 2014 . Et foreløpig utkast til rapporten[1] anbefaler ikke screening, begrunnet i manglende dokumentasjon for at screening reduserer vold eller resulterer i bedrede helse - effekter  

Legeforeningen mener prinsipielt at screening ikke bør iverksettes uten at nytten av dette er tilstrekkelig dokumentert samt at det er etablert nødvendige tiltak for oppfølging ved positive funn, jfr. WHOs kriterier.  

3. Vedrørende dokumentasjon: Vi ber om kommentarer på hvordan vold mot gravide bør dokumenteres. Via helsekort for gravide, eller på annen hensiktsmessig måte? Helsekort for gravide må ivareta flere hensyn – integritet og personvern for den gravide, men også nok åpenhet til at helsekortet sikrer samarbeid og kommunikasjon med annet helsepersonell og tjenester.  

Legeforeningen mener at helsekort for gravide ikke er egnet til å journalføre opplysninger om vold. Slike opplysninger bør føres i kvinnens ordinære pasientjournal. Vi savner en mer utførlig drøftelse av hvordan journalføring av denne type problemstillinger best kan skje, jfr. også spørsmål 5.  

4. Høringsinstansens syn på tilgjengelighet, behov for oppfølgingstjenester og tverrfaglig/(inter)kommunalt samarbeid der vold og seksuelle overgrep i forbindelse med svangerskap identifiseres av helsepersonell.  

Legeforeningen mener at det er stort behov for å øke helsepersonells kunnskaper om problematikken vold mot gravide. Det er nødvendig å planlegge og å etablere tiltak lokalt i kommunene for å kunne ivareta gravide som utsettes for vold.  

5. Om det er eventuelle juridiske problemstillinger som ikke vurderes tilstrekkelig ivaretatt i høringsutkastet.  

Helsepersonell har en lovpålagt plikt til å føre journal. Noen gravide kvinner vil ønske at opplysninger om vold ikke blir journalført. Etter Legeforeningens syn burde disse motstridende hensyn vært omhandlet i utkastet.  

Helsepersonell vil også kunne stå overfor situasjoner der kvinnen velger å betro seg, men under forutsetning av at informasjonen ikke blir brakt videre. Retningslinjene bør behandle problemstillinger rundt dette mer utførlig, da dette representerer konkrete og svært krevende situasjoner for det enkelte helsepersonell.  

Den norske legeforenings sentralstyre,
etter fullmakt