Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep.
0030 OSLO
Deres ref.: 15/3811
Vår ref.: 15/5286
Dato: 11.01.2016
Høring - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv.
Legeforeningen mener:
• Legeforeningen støtter i hovedsak forslag til endringer i regelverket for miljø- og kjemikaliehendelser og støtter at kravene til kommunenes beredskap for miljørettet helsevern presiseres.
• Det er tillitsvekkende at kommunelegen gis eksplisitt ansvar for varsling, men hvis ikke kommunene får samtidig lovpålagt plikt til å ivareta en beredskap for kommunelegekompetansen, vil dette ikke la seg gjennomføre i praksis.
• Risiko- og sårbarhetsanalysene for miljørettet helsevern må være en plikt for kommunen og integreres i kommunens øvrige ROS.
• Legeforeningen anbefaler en utdyping av hvordan arbeidsmedisinsk kompetanse lokalt (bedriftshelsetjenesten) og regionalt (de regionale sykehusavdelinger) kan integreres i helseberedskapen til støtte for kommunelegen
• Legeforeningen støtter forslaget om å ta MERS inn på listen over allmenfarlige smittsomme sykdommer men etterlyser at også pandemisk influensa legges til listen.
• Forslaget om å etablere beredskapsregistre støttes. Helseregisterlovens øvrige bestemmelser om behandling av personopplysninger skal gjelde for registret.
Generelt om forslagene
Legeforeningen gir i hovedsak støtte til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i regelverket for miljø- og kjemikaliehendelser. Erfaringene etter Vest Tank ulykken gjør det nødvendig. Det er 8 år siden Vest Tank ulykken, Direktoratet for sikkerhet og beredskap kom med sin evaluering i erfaringsrapporten i 2007. Fylkeslegene har hatt beredskapstilsyn med kommunene, også m.h.t. beredskapspliktene etter § 28. Høringsnotatet beskriver i kap. 4.2.1 at § 28 peker tilbake på § 5 og oversiktsarbeidet. I beredskapssammenheng er imidlertid §§ 14 og 16 (kap. 3), retting og stansing av virksomhet langt viktigere, noe Fylkeslegene også har vist i sine tilsyn. Mange kommuner har fått avvik grunnet manglende beredskaps og beredskapsplaner. Det er derfor gledelig at HOD tar opp disse åpenbare hullene i norsk helseberedskap.
Kommunelegens rolle
Forslagene bygger på et nærhetsprinsipp i forhold til å melde og å varsle slik det lenge har vært i norsk beredskapsplanlegging. Miljørettet helsevern (MHV) og samfunnsmedisin er i en slik beredskapssammenheng to sider av samme sak. Det er kommuneoverlegen med samfunnsmedisinsk spesialisering som vil ha både faglig og formell kompetanse til å vurdere en hendelse, konkludere m.h.t. varsling og gjennomføre det medisinsk faglige arbeidet i den videre håndteringen av krisen. Nærhetsprinsippet betyr således at en må sikre tilgjengelighet til denne kompetansen for å sikre at en hendelse blir vurdert, varslet og håndtert lokalt. Utrykning fra Folkehelseinstituttet vil kunne avhjelpe den kommunale krisehåndteringen i en del tilfeller, men vil alltid være avhengig av lokal medisinsk kompetanse og kapasitet.
HOD konkluderer med varslingsplikten legges til kommuneoverlegen. Dette fordi det er nødvendig med en konkret plassering av dette ansvaret. Dette er også i tråd med bestemmelsene i smittevernloven. Vi har imidlertid erfaring med at plikter overfor enkeltpersonell eller rolle i en kommune ikke følges av tilsvarende plikter overfor kommunene til å sette personellet i stand til å ivareta sine plikter. Forslaget til lov- og forskriftsendringer er ikke tilstrekkelig klart til å redusere denne bekymringen. Kommunen må således i §5 i forskriftsforslaget ikke kun pliktes til oversikt, ROS og beredskapsplanlegging, også pliktes til å sikre tilgang til samfunnsmedisinsk kompetanse til enhver tid. Uten et slikt myndighetskrav vil det være å forvente at kommuneoverlegene ikke vil bli satt i stand til å ivareta befolkningens helsebehov ved alvorlige hendelser.
Det savnes en redegjørelse for hvordan en hendelse i en kommune skal håndteres etter at nasjonal helsemyndighet er varslet. Det er like store utfordringer i å håndtere en hendelse som å forstå og varsle den. Dette er ikke gitt tilstrekkelig plass i de konkrete forslagene i høringsnotatet.
Den gjensidige varslingsplikten mellom kommuneoverlegen og Mattilsynet gjelder i prinsippet etter gjeldende rett. Dette arbeidet preges imidlertid av at Mattilsynet har beredskap for dette, mens kommunene ikke har det. Denne mangelen på konsistens i beredskapsarbeidet må denne anledningen til endringer i regelverk rydde opp i.
Det foreslås egne ROS-analyser for miljørettet helsevern. Slike ROS-analyser etter dette myndighetskravet må være en del av kommunenes generelle ROS-analyser. Dette for å forhindre unødig oppdeling av både plan- og beredskapsarbeid. Det er tilstrekkelig krevende å oppnå forståelse for helseberedskapsplanlegging i kommunene, derfor må dette integreres inn i de generelle kravene til kommunene.
Støtte fra andre fagmiljøer til kommunene
I høringsnotatet er de arbeids- og miljømedisinske avdelinger ved de regionale helseforetakene pekt på som relevante faginstanser i kommunenes beredskapsarbeid innen miljørettet helsevern. Vi vil påpeke at de arbeids- og miljømedisinske avdelinger også har kompetanse på forebygging, som kommunene kan benytte i sitt beredskapsarbeid innen miljørettet helsevern. Legeforeningen ønsker derfor en utdyping av hvordan arbeidsmedisinsk kompetanse lokalt (bedriftshelsetjenesten) og regionalt (de regionale sykehusavdelinger) kan integreres i helseberedskapen. De arbeidsmedisinske miljøene kan åpenbart ha relevant kompetanse i forhold til håndtering av miljø- og kjemikaliehendelser slik vi nå oppfatter at denne typen hendelser er definert i høringsbrevet. Samhandlingen mellom kommuneoverlegen og arbeidsmedisinsk kompetanse bør etter vår mening utredes nærmere. Dette i tråd med det arbeidet som er igangsatt i forhold til et eventuelt grunnlag for samhandling knyttet til miljørettet helsevern og miljømedisin. En av begrunnelsene for dette er nettopp erfaringen etter Vest Tank ulykken.
Endringer i listen over allmenfarlige smittsomme sykdommer
Legeforeningen støtter forslaget om å ta MERS inn på listen over allmenfarlige smittsomme sykdommer. Vi foreslår samtidig at pandemisk influensa også tas inn basert på alle oppfordringer om dette fra den utøvende helsetjenesten siden høsten 2009.
Beredskapsregistre
Legeforeningen støtter forslaget om at det innføres en hjemmel for å etablere beredskapsregister i folkehelseloven. Dette vil være til støtte for både nasjonal og lokal helsemyndighet. Det er viktig at det i krisesituasjoner stilles personell til rådighet for kommuneoverlegene til å sikre bruk av registeret. Vi mener også at det er hensiktsmessig at helseregisterlovens øvrige bestemmelser om behandling av personopplysninger skal gjelde for registret.
Som Helse- og omsorgsdepartementet skriver er hovedregelen for etablering av helseregistre samtykke fra de registrerte. All behandling av helseopplysninger uten de registrertes samtykke representerer inngrep i personvernet og trenger en særskilt begrunnelse. Før etablering av et helseregister må det derfor foretas en avveining mellom de formål som registeret skal ivareta og de ulempene registeret representerer for personvernet til dem som vil bli registrert. Det må presiseres at samtykke skal være den klare hovedregelen for innhenting av helseopplysninger fra den registrerte. Da forslaget til lovbestemmelse åpner for at samtykke kan fravikes, når "tidshensyn" eller "formålet" med registeret tilsier det, etterlyser Legeforeningen en nærmere drøftelse av hva som skal til for å fravike samtykkekravet ved innsamling av helseopplysninger.
Det bør også presiseres i forarbeidene at databehandlingsansvarlig må utvikle gode rutiner for å kunne overholde de øvrige personvernbestemmelsene i helseregisterloven.
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Geir Riise
Generalsekretær
Bjarne Riis Strøm
Avdelingsdirektør