Høring - forslag til strukturelle endringer i de helsefaglige prosedyrekodeverkene innen radiologi og nukleærmedisin (NCRP), kirurgi (NCSP) og medisin (NCMP)

postmottak@helsedir.no  

Høring - forslag til strukturelle endringer i de helsefaglige prosedyrekodeverkene innen radiologi og nukleærmedisin (NCRP), kirurgi (NCSP) og medisin (NCMP) (380828 1 P)  

Legeforeningen viser til Helsedirektoratets høringsbrev av 10.3.2015. Høringen gjelder forslag til strukturelle endringer i de helsefaglige prosedyrekodeverkene innen radiologi og nukleærmedisin (NCRP), kirurgi (NCSP) og medisin (NCMP).  

Legeforeningen ser positivt på at en vil forenkle kodesystemet under mottoet en kode, i ett kodeverk, innenfor én kategori med tilsvarende prosedyrer.  

Legeforeningen imøtekommer en revisjon av kodeverket der en prosedyre får en kode, uavhengig av hvem som utfører prosedyren. Ideelt sett burde derfor alle koder, både kirurgiske, medisinske og radiologiske vært samlet i ett kodeverk med samme oppbygging.

Legeforeningen oppfatter den foreslåtte løsningen som en mellomløsning. Dersom man skal beholde tre kodeverk synes løsningen som er beskrevet, der kodene harmoniseres med det kirurgiske kodeverket, som en akseptabel løsning.  

For å tilrettelegge for riktig kodesetting, må søkefunksjonen være bygget opp på en romslig synonymordliste. Den må forstå søketekst på både norsk, engelsk og latin, og godta både c og k. Det bemerkes at det ikke er konsekvent bruk av norsk eller latin i prosedyre-navnene i NCRP, NCSP og NCMP. Eksempelvis benyttes Lever og Hals, og samtidig Torax, og ikke Thorax, og Pancreas, ikke Pankreas. Da er det ekstra viktig at søkefunksjonen ikke begrenser seg til de navnene, ellers blir den tungvinn å bruke, og en risikerer feil kodesetting.

Legeforeningen påpeker at så lenge fastlegen mottar epikriser med henvisning til disse kodeverkene, og så lenge fastlegen også kan rekvirere en del av disse prosedyrene, er disse prosedyrekodeverkene aktuelle på tvers av behandlingsnivåene. Fastlegens EPJ vil registrere og holde oversikt over relevante prosedyrekoder, og fastlegenes EPJ benytter allerede NCRP ved rekvirering av radiologiske undersøkelser. Å ha entydige nasjonale koder for prosedyrer innen radiologi, nukleærmedisin, kirurgi og medisin gjør det enklere for fastlegen å følge med på hva pasientene har gjennomgått av intervensjoner og undersøkelser.  

Innen gynekologi er bruk av ultralyd utbredt, og man bør vurdere om disse fagspesifikke prosedyrer skal kodes under NCMP som i dag eller i det nye NCRP. Dette gjelde dagens koder LXDE05 Ultralydundersøkelse med vaginal probe og MADE Ultralyd bildedannelse, inklusive dupleks.  

Innen gynekologi benytter man seg også av billeddiagnostikk ved enkelte inngrep, og man må derfor forsikre seg om at disse blir korrekt registrert. Dette gjelder dagens koder ZXM Bildeveiledet teknikk ved invasive prosedyrer. Disse vil kunne gjennomføres både av radiolog og gynekolog.  

Kirurgiske prosedyrer har historisk sett vært knyttet til det å utføre et kirurgisk inngrep på en operasjonsstue i generell anestesi utført av en person med en viss «kirurgisk grunnkompetanse». Utvikling til nå, og mest sannsynlig framover, er at større kirurgiske prosedyrer og operasjoner utføres gjennom små tilganger (minimal invasiv kirurgi), f.eks. reetablering av blodsirkulasjon til kranspulsårer, erstatte hjerteklaffer, reparere skader og sykdom i hovedpulsåren, fjerne kreftsvulster i prostata osv. Slike operasjoner krever ikke en klassisk operasjonsstue da mange av disse prosedyrene nå gjøres på angiografiske laboratorier ved hjerteavdelinger, kirurgiske avdelinger og røntgenavdelinger, og en del kan også gjøres poliklinisk utenfor operasjonsstuer. Operasjoner gjøres nå selvstendig av radiologer og hjertespesialister, prosedyrer som det kun for få år siden var nødvendig med spisskompetanse i kirurgi.  

Kodeverket må imidlertid håndtere prosedyrer som kan være både diagnostiske og terapeutiske, f.eks. endoskopisk retrograd framstilling av gallegangene (ERCP). Legeforeningen mener at kodene for diagnostiske undersøkelser bør innlemmes i hovedkapitlene for å opprettholde en konsistent oppbygning av et kodeverk som i hovedsak benytter anatomisk lokalisasjon.  

Det bør legges til rette for at fagmiljøet har et presist og logisk oppbygd kodeverk, med en prosedyrekode for en prosedyre, og kode for tilleggsprosedyrer, bruk av modalitet etc. Vi tror dette vil føre til bedre kvalitet på medisinsk koding, jf. Den nasjonale internrevisjonen av medisinsk kodepraksis gjennomført i 2011.  

Det vises i høringsbrevet til referansegrupper. Det er viktig at disse består av aktive klinikere som bruker kodene til daglig, og som har erfaring med hvilke koder som fungerer godt, og hva som savnes eller kodes feil. Legeforeningens organisasjonsledd bidrar gjerne ytterligere i den videre prosessen med å utarbeide et enhetlig kodeverk.  

Høringssvaret er utarbeidet på grunnlag av innspill fra Legeforeningens organisasjonsledd.  

Med hilsen
Den norske legeforening 

 Kari Schrøder Hansen
 saksbehandler