Helsedirektoratet
Deres ref.: 15/11216-5 Vår ref.:16/956 Dato: 19.4.26
Høring om Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning hos fastlegen
Vi viser til brev fra Helsedirektoratet av 9. februar 2016 om Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning hos fastlegen. Innspill er innhentet fra relevante organisasjonsledd og behandlet i Legeforeningens sentralstyre 18. april 2016.
Legeforeningen mener retningslinjen i all hovedsak er konkret og praksisnær. Vi har samtidig noen utfyllende kommentarer til retningslinjen:
Tobakken må fases ut
Legeforeningen har som mål at Norge skal bli et tobakksfritt samfunn og mener helsepersonell har en viktig oppgave i å hjelpe pasientene sine med å slutte å røyke. Norske fastleger har drevet med livsstilsveiledning med vekt på rådgivning og veiledning av røykere i mange år, til dels med betydelig suksess. Arbeidet for å redusere tobakksskader er noe vårt fagmiljø tar på alvor. Til tross for at helsepersonell har en viktig rolle i å hjelpe sine pasienter med å slutte å røyke, mener vi det viktigste tiltaket for å redusere tobakkskader ikke er å hjelpe folk til å slutte med tobakk, men å hindre barn og unge å begynne. Legeforeningen ønsker derfor et forbud mot å omsette tobakk til personer født etter 1/1 – 2000. Vi oppfordrer Helsedirektoratet til å støtte vårt forslag og på den måten bidra til å fase tobakken ut av det norske samfunnet.
Retningslinjer kun for fastleger?
Som nevnt kjenner fastleger denne oppgaven godt. Legeforeningen spør derfor om det er behov for å lage en egen retningslinje kun for fastlegene. Vi tror mange andre leger og helsepersonell også kan ha nytte av retningslinjene. Minimal intervensjon, som er den arbeidsmetoden man anbefaler, har vist seg effektiv både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehusavdelinger, poliklinikk). Mange av de foreslåtte tiltakene er egnet på poliklinikker og i sykehusavdelinger ved f.eks. utskrivelse. Pasienter som er til behandling i spesialisthelsetjenesten er ofte mottakelige og motiverte for å slutte å røyke. Vi anbefaler at retningslinjen gjøres gjeldende for alle legegrupper som møter pasienter som trenger hjelp til å slutte med tobakk.
Å gi råd om livsstilsendring er en viktig oppgave for fastlegen. Dette kan innebære røykeslutt, men også kostholdsråd og anbefalinger om fysisk aktivitet. Ulike retningslinjer og veiledere på disse feltene beskriver mange av de samme samtaleteknikkene. Legeforeningen foreslår å slå disse sammen disse i én felles veileder/retningslinje for livsstilsendringer. Dette vil gi fastlegen verktøy som kan brukes i flere sammenhenger enn røykeslutt. Det vil også bidra til å redusere det store omfanget av veiledere og retningslinjer som fastlegene må forholde seg til.
God søkefunksjon er avgjørende
Hvis retningslinjen skal brukes av fastlegene, må det være lett å slå opp og gjøre søk. Det er riktig å lage retningslinjen i en elektronisk form. Vi mener brukergrensesnittet og søkefunksjonaliteten i denne modellen er lite funksjonell og bør legges om. Formatet er lite oversiktlig. Man må klikke seg alt for mye frem og tilbake og det er dårlig søkefunksjonalitet. Hvis en eksempelvis forsøker å søke på "Champix" og "Zyban" får en "ingen funn". Som eksemplel på et praktisk anvendelig format, vil vi peke på den tidligere publiserte hjerneslagveilederen (http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Hjerneslag/Forord-og-innledning).
Bruk eksisterende metoder
Allmennmedisinsk forskning viser hvordan individuell oppfølging hos fastlegen foregår. For eksempel har Erik Abildsnes forsket på fastleger som livsstilsveiledere, og viser at fastlegene benytter et bredt utvalg av tilnærminger; gylne øyeblikk, pasientsentrert metode og visualisering. Det hadde vært naturlig å løfte frem og stimulere til videreutvikling av slike velkjente metoder - som for øvrig utmerket lar seg kombinere med bruk av minimal intervensjon. (Referanser til to av Abildsnes' artikler: http://bjgp.org/content/62/596/e160 og http://fampra.oxfordjournals.org/content/28/2/220)
Motiverende intervju har fått også fått økende plass i kurstilbudet for allmennleger, noe som bør komme tydeligere frem i retningslinjen.
Tilby informasjonsmateriell
Retningslinjen burde inneholde informasjonsmateriell som enkelt kan skrives ut til pasienter. Det ville være nyttig for fastlegene å for eksempel kunne skrive ut en enkel skisse/plan for røykekutt og videre oppfølging (dato for røykestopp, hjelpemidler, kort informasjon om de vanligste virkning/bivirkninger av medikamenter, tid for neste konsultasjon osv.).
Røykestopp hos psykisk syke
Dette er en viktig, men utfordrende pasientgruppe. Legeforeningen mener dette kapittelet bør være grundigere og med konkrete forslag til organisering av tverrfaglig samarbeid i kommunen. Dette kapittelet bør også involvere spesialisthelsetjenesten.
Utfyllende om Vareniklin
Mange leger har erfart at pasienter kan få psykiske bivirkninger etter oppstart av Vareniklin, og vil være skeptisk til å ta i bruk legemiddelet hos en pasient med psykisk sykdom. Det bør understrekes at dette medikamentet har noen bivirkninger og gis anbefalinger for hvordan dette skal håndteres.
Med hilsen
Den norske legeforening
Geir Riise
Generalsekretær
Jorunn Fryjordet
Avdelingsdirektør
Saksbehandler:
Sara Underland Mjelva