Retningslinjen er initiert av Helsedirektoratet på bakgrunn av henvendelser fra fagmiljø og tjeneste. Andre del av retningslinjen sendes til høring høsten 2017. Primær målgruppe er ansvarlige for og tannhelsepersonell som yter tjenester til barn og unge. Sekundære målgrupper er helsestasjon- og skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, fastleger, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.

Målet er god tannhelse og utjevning av sosiale- og andre ulikheter i tannhelsen. Retningslinjen skal dessuten bidra til at tannhelsepersonell ivaretar opplysningsplikten til barnevern og politi. Det forebyggende perspektivet og prioritering av barn og unge med størst behov, er gjennomgripende. Direktoratet påpeker at to av kapitlene har særlig relevans for helsetjenesten, barneverntjenesten og brukere; kapitlet om barn med (mulig) høy kariesrisiko, og kapitlet om vold/omsorgssvikt mot barn og unge. Eksempler på anbefalinger i kapitlene:

- Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom bør få høy oppmerksomhet.

- Barn og unge med innvandrerbakgrunn bør få høy oppmerksomhet.

- Beslutning om å sende bekymringsmelding bør skje etter en totalvurdering av barn og foresatte. Tegn som kan gi grunn til å tro at et barn blir utsatt for vold eller omsorgssvikt beskrives/listes opp.

I retningslinjen gis det også råd om organisering av tannhelsetjenester og samarbeid med øvrig helsetjeneste og andre fra et faglig perspektiv.