Arbeidsgruppen har arbeidet med forutsetning om at det fortsatt er president og sentralstyre som leder foreningens virksomhet og som handler med ansvar overfor landsstyret etter lovenes § 3-2-3. Og det er fortsatt presidenten som er foreningens øverste leder og sentralstyrets leder med plikt til på sentralstyrets vegne å ta hånd om foreningens fagpolitiske, helsepolitiske og interessepolitiske prosesser overfor myndighetene. Disse ansvarslinjer ligger fast. Etableringen av et eget faglandsråd og et eget fagstyre som beskrevet nedenfor innebærer imidlertid en delegasjon av myndighet til å koordinere det fagmedisinske arbeidet på foreningens vegne. Arbeidsgruppen mener opprettelsen av disse vil styrke den fagmedisinske aksen i Legeforeningen.

Arbeidsgruppen går i hovedtrekk inn for følgende endringer:
• Det opprettes et faglandsråd bestående av representanter fra alle fagmedisinske foreninger. Faglandsrådet skal ivareta og koordinere det fagmedisinske interessefeltet.
• Alle fagmedisinske foreninger gis en representant i faglandsrådet. Fagmedisinske foreninger som har mer enn 1000 medlemmer gis videre en representant per påbegynt 1000 medlemmer. Faglandsrådet gis en sammensetning hvor både spesialister og leger i spesialisering er representert.
• Det opprettes et fagstyre som skal ivareta det fagmedisinske interessefeltet mellom faglandsrådets møter. Fagstyret skal fungere som et koordinerende organ og kontaktpunkt for faglige spørsmål både for interne og eksterne aktører.
• Fagstyret skal bestå av 9 medlemmer, og ha en sammensetning som reflekterer en balanse mellom store og små fagmedisinske foreninger, mellom spesialister og leger i spesialisering, og mellom leger fra spesialisthelsetjenesten og leger fra primærhelsetjenesten.
• Landsstyrerepresentasjonen på 20 personer fra de fagmedisinske foreningene skal bestå av fagstyret og ytterligere 11 personer valgt av faglandsrådet.
• Oppgaven til å oppnevne representanter til spesialitetskomiteene flyttes fra sentralstyret til fagstyret.
• Bestemmelsene om fagmedisinske foreninger forenkles. Det reguleres at uenighet mellom fagmedisinske foreninger kan bringes inn for fagsstyret.

Konsekvenser for lover og vedtekter:

Medlemskap
Utvalget anbefaler at dagens § 3-6-1 Medlemskap forenkles og deles opp i to bestemmelser. Ny § 3-6-1 omhandler godkjenning som fagmedisinsk forening og ny 3-6-2 omhandler medlemskap. Det tas også høyde for endringene i ny spesialitetsstruktur hvor turnustjenesten legges ned og erstattes av spesialiseringens del 1. Det presiseres at begrepet lege i spesialisering omhandler leger som har fullført spesialiseringens del 1 eller tilsvarende.

Den enkelte fagmedisinske forening
Utvalget anbefaler at dagens § 3-6-2 Særregler for organer i fagmedisinske foreninger forenkles og endres til § 3-6-3-1 Styret under § 3-6-3 Den enkelte fagmedisinske forening. Den fagmedisinske foreningens formål og oppgaver endres fra dagens § 3-6-3 til ny § 3-6-3-2. I tillegg foreslås at enkelte av reglene om fullmakter og rettigheter i dagens § 3-6-4 legges under formål og oppgaver i ny § 3-6-3-2 da disse mer naturlig hører hjemme her. Øvrige regler i dagens § 3-6-4 legges til ny § 3-6-3-3.

Faglandsrådet
Det opprettes en ny § 3-6-4 som omhandler faglandsrådet. Denne deles inn i § 3-6-4-1 Faglandsrådets sammensetning, § 3-6-4-2 Faglandsrådets formål og oppgaver.

Faglandsrådets sammensetning utgår fra de fagmedisinske foreningene, fortrinnsvis leder, nestleder eller årsmøtevalgt medlem. Disse velges av den respektive foreningens årsmøte. For å sikre en viss representativitet basert på den enkelte fagmedisinske foreningens størrelse velges det ytterligere en representant pr 1000 medlemmer utover 1000 medlemmer. Representanten utover 1000 medlemmer og utover 3000 medlemmer skal være lege i spesialisering. Disse representantene velges av fagutvalgene for leger i spesialisering (Fuxx). I tillegg velges 7 representanter fra leger i spesialisering fra de små fagmedisinske foreningene, dvs. de som har mindre enn 1000 medlemmer. For disse representantene oppnevnes en valgkomite som innstiller kandidater.

Faglandsrådets oppgaver angis i ny § 3-6-4-2. Her understrekes den koordinerende funksjonen og oppgavene angis spesifikt. Det legges opp til at faglandsrådet skal være et konsensuspreget organ. Faglandsrådet vedtar fagmedisinsk arbeidsprogram etter innstilling fra fagstyret, og beslutter om leder av fagstyret skal frikjøpes.

Fagstyret
Det opprettes en ny § 3-6-5 som omhandler fagstyret. Denne deles inn i § 3-6-5-1 Fagstyrets sammensetning, § 3-6-5-2 Fagstyrets møter og 3-6-5-3 Fagstyrets formål og oppgaver.

Fagstyret består av leder, nestleder og ytterligere syv styremedlemmer. Det er gitt føringer på fagstyrets sammensetning på flere måter. For det første er det angitt at fagstyret skal ha bred faglig sammensetning med representasjon både fra de store (over 1000 medlemmer) og de små (under 1000 medlemmer) fagmedisinske foreningene. For det annet er det angitt at fagstyret skal ha to leger i spesialisering fra spesialisthelsetjenesten. For det tredje er det angitt at fagstyret skal ha to representanter fra allmennlegetjenesten, hvorav minst en spesialist. Det er også foreslått at vararepresentasjonen til styret fortrinnsvis skal utgå fra de 11 fagmedisinske landsstyrerepresentantene som ikke sitter i styret. Det er også regulert, på samme måte som for sentralstyret i Legeforeningen, at vara trer inn ved varig eller langvarig fravær (over 3 måneder).

Det er i ny § 3-6-5-2 regulert en møtestruktur for fagstyret med minst 4 møter pr år. I tillegg er det regulert hva som skal til for at fagstyret er beslutningsdyktig (minst 6 medlemmer til stede), og at vedtak fattes med alminnelig flertall.

Fagstyrets formål og oppgaver er regulert i ny § 3-6-5-3. Her understrekes fagstyrets koordinerende funksjon mellom faglandsrådets møter. Forholdet til Legeforeningens ledelse med president og sentralstyre er også regulert. Det legges opp til at det skal være tett kontakt mellom disse og fagstyret. Fagstyret handler på delegasjon fra Legeforeningens ledelse og skal være et konsultasjonsorgan for disse i fagmedisinske spørsmål. Faglandsrådet vedtar arbeidsprogram for fagstyret. Det er også angitt at det er fagstyret som oppnevner representanter til spesialitetskomiteene. Det foreslås også å gi fagstyret myndighet til å delegere oppgaver til den enkelte fagmedisinske forening.

Ny § 3-6-6 Landsstyrerepresentasjon for fagmedisinske foreninger angir landsstyrerepresentasjonen fra de fagmedisinske foreningene. Det er forutsatt at denne skal være på samme antall som tidligere, dvs. 20 representanter. Bestemmelsen forenkler tidligere § 3-6-4, (4)-(8). Nytt er det at fagstyret skal inngå blant de 20 landsstyrerepresentantene. I tillegg skal det velges ytterligere 11 representanter. Sistnevnte skal velges på en måte som sammen med fagstyret sikrer fordelingen av representanter mellom de 6 gruppene (tidligere valggrupper). Videre skal de velges på en måte som sikrer forholdsmessighet mellom spesialister og leger i spesialisering som er en videreføring av dagens ordning.

Ny § 3-6-7 Valgkomité angir regler for valgkomiteen. Valgkomiteens oppgaver er å forberede valg av 9 representanter til fagstyret, samt ytterligere 11 representanter til landsstyret.

Ny § 3-6-8 Administrasjon og økonomi erstatter dagens § 3-6-5.

Bortfall av bestemmelser ved overgang fra grenspesialiteter til hovedspesialiteter 1. mars 2019
Dersom forslaget blir vedtatt, bør det i tillegg gjøres endringer i lovene fra 1. mars 2019 når den nye ordningen med spesialiseringens del 2 og 3 starter opp. Som følge av at det gjøres endringer hvor grenspesialitetene blir hovedspesialiteter, anbefales bortfall av bestemmelsene i lovene som omhandler forholdet mellom hovedspesialiteter og grenspesialiteter. Dette gjelder følgende bestemmelser i det nye forslaget:

• § 3-6-2 (3)
• § 3-6-2 (4)
• § 3-6-3-1 (3)
• § 3-6-3-2 (6)

Øvrige ledd i disse bestemmelser justeres tilsvarende.

Økonomiske konsekvenser:
Arbeidsgruppen har også sett på økonomiske konsekvenser av ny struktur for den fagmedisinske akse. Spørsmålet i denne sammenheng er hvordan opprettelsen av faglandsrådet og fagstyret skal finansieres.

Arbeidsgruppen legger til grunn at det ikke er mulig å finne finansering innenfor budsjettene til hovedforeningen. Arbeidsgruppen ønsker heller ikke å foreslå økt medlemskontingent i denne sammenheng.

Arbeidsgruppen har i stedet sett hen til samlet egenkapital for de fagmedisinske foreningene. Soliditeten i disse er meget god med samlet egenkapital tilsvarende 110-120 % av årlig kostnadsomsetning. Det foreslås derfor at finansieringen skjer ved en omfordeling av kontingentfordelingsmidler fra de fagmedisinske foreningene til hovedforeningen. Det forutsettes at det utvikles en intern utjevningsmodell som ivaretar ulikheter i aktivitetsnivå eller særskilt kostnadskrevende drift.

Det er vedlagt et lovspeil som viser forslag til lovendringer sammenholdt med dagens lover. Vedlagt er også utvalgsrapporten – Utvikling av den fagmedisinske akse i Legeforeningen