Høringen gjelder forslag til endringer i pasientjournalloven §§ 8 og 21 og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten med nye §§ 9 til 19.

Forslagene er en direkte oppfølging av høringen om en ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskriften i 2019/20. Høringen møtte den gang massiv motstand, og forslaget som da var på høring ble skrinlagt.  

Departementet foreslår ingen ny e-helselov. Foreliggende høring går ut på at det i pasientjournallovens § 8 lovfestes en hjemmel for at departementet i forskrift kan pålegge virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sin virksomhet. Pålegg kan rette seg mot virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, apotekloven og tannhelseloven, jf. § 8 andre ledd. Forslaget omfatter løsningen for elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata. Hvilke virksomheter som konkret foreslås å pålegges og gjøre tilgjengelig og ta i bruk disse løsningene, følger av forslaget til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten §§ 9 til 12. Lov- og forskriftsforslagene pålegger også virksomhetene å betale for forvaltning og drift av løsningene. Norsk helsenett SF skal ha plikt til å tilby de nasjonale e-helseløsningene til helse- og omsorgssektoren.

Departementet foreslår også at Norsk helsenett SF gis hjemmel til å innhente personopplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt og til å etablere en kopi av Folkeregisteret, som også kan sammenstilles med andre nødvendige opplysninger. Folkeregisteropplysningene kan benyttes av virksomheter i helsesektoren, som selv har hjemmel til å motta slike opplysninger. Dette forslaget er uavhengig av forslaget til plikten til å tilgjengeliggjøre og betale for de nasjonale e-helseløsningene.

Departementet skriver at formålet med lov- og forskriftsendringene er å styrke og legge til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å bidra til gode og effektive helse- og omsorgstjenester. Endringene skal også legge til rette for bedre nasjonal samordning og samhandling mellom forvaltningsnivåene.

Et lesetips for saken, er å lese utkastet til lov- og forskriftsforslaget som ligger på side 70-74. Dette gir en rask innføring i hva forslaget handler om.

Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på visse punkter som særlig berører avtalespesialister og fastleger, bl.a:

• Om det er hensiktsmessig å pålegge avtalespesialistene plikt til å gjøre kjernejournal tilgjengelig fra virksomheten allerede fra 1. januar 2022. (Høringsnotatets punkt 4.3.2).
• Departementet foreslår at helseforetak, legevakt, fastleger samt apotek og bandasjist pålegges å ta i bruk og gjøre tilgjengelig e-resept i virksomhetene fra 1. januar 2022. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om denne plikten også bør omfatte bl.a. private sykehus og avtalespesialister, og om det ligger til rette for innføring av plikt om tilgjengeliggjøring fra 1. januar 2022. (Høringsnotatets punkt 4.3.3)
• Om det bør vurderes å forskriftsfeste en plikt for fastleger til å gjøre tjenester for selvbetjening og dialog tilgjengelig på helsenorge.no og eventuelt tidspunktet for innføringen av en slik plikt. (Høringsnotatets punkt 4.3.4).

Legeforeningen har i den tidligere høringsrunden ikke støttet forslaget til ny e-helselov og forslaget til endring av forskrift om e-helsestandarder som det ble presentert i 2019. Les hele høringsuttalelsen og se høringsgrunnlaget på Legeforeningens hjemmeside.

Denne høringen vil bli behandlet administrativt grunnet kort høringsfrist.

Les mer på siden til Helse- og omsorgsdepartementet her.

Dersom høringen virker relevant, bes det om at innspill sendes til Legeforeningen innen 27. juli 2021. Det bes om at innspillene lastes opp direkte på Legeforeningens nettsider.