Legeforeningen viser til ovennevnte høring og avgir herved følgende høringssvar.
Legeforeningen er enig i departementets beskrivelse av utfordringene. Når det gjelder spesialisering i samfunnsmedisin har Helsedirektoratet mottatt ca. 100 søknader om registrering i samfunnsmedisin. Omtrent 60 av disse søkte innen fristen 1. juni 2019 som følger av overgangsordningen i § 38 andre ledd, og disse har midlertidig registrering og kan tilby spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Omtrent 40 søkte etter fristen 1. juni 2019 og har dermed ingen midlertidig registrering fordi søknadene ikke er behandlet av Helsedirektoratet og vedtak om registering ikke er gjort. Disse kan etter dagens regler ikke tilby spesialistutdanning i samfunnsmedisin, selv om de oppfyller forskriftens krav. Det er svært viktig at LIS 3 i samfunnsmedisin som har gjennomført relevant tjeneste, kan få denne godkjent. Noe annet vil kunne føre til en reduksjon av leger i spesialisering i samfunnsmedisin da leger vil slutte fordi de ikke får godkjent tjenesten og skade rekruttering til faget. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin gjennomførte en undersøkelse høsten 2021 som viste at 55 % av virksomhetene som hadde LIS 3 i veiledningsgruppe ikke hadde sendt inn søknad om registrering i det hele tatt.
Departementets begrunnelse for endringen gjelder hovedsakelig samfunnsmedisin. Legeforeningen er kjent med at problemet med at leger i spesialistutdanning arbeider i kommuner som ikke har søkt i tide om å bli registrert utdanningsvirksomhet også gjelder mange allmennleger, og det refereres også fra arbeidsmedisin at bare 10% av godkjente bedriftshelsetjenester hadde søkt innen 1. juni 2019.
Årsakene til manglende registreringssøknad er mange. Først og fremst kom Spesialistforskriftens bestemmelser om kommunenes ansvar i spesialistutdanningen ganske brått på kommunene, og mange kommuner skjønte ikke at de måtte registrere seg innen 1.
juni 2019. I de tre årene som har gått har stadig flere kommuner skjønt at de må registrere seg, og antallet uregistrerte kommuner er blitt mye lavere når det gjelder allmennmedisin.
Arbeidet knyttet til å søke om registrering innebærer at man må ha mye kunnskap om hvilke læringsarenaer i kommunen som bidrar til å oppfylle de enkelte læringsmål, og det er mange små og store kommuner som synes dette arbeidet har vært krevende.
Pandemien har de siste 2 år medført ytterligere problemer med å få kommunene til å prioritere arbeidet med spesialistutdanning. Både allmennleger og samfunnsmedisinere har hatt en ekstrem belastning og oppfølging av krav i spesialistforskriften har ikke vær prioritert nasjonalt eller lokalt i denne perioden.
Det er positivt at departementet nå vil endre forskriften slik at utdanningsvirksomhetene anses som godkjent fra søknadstidspunktet, og ikke fra vedtakstidspunktet som kan være mange måneder senere. Vi mener imidlertid at det er behov for ytterligere endringer for å sikre en forutsigbar og effektiv utdanning av LIS i ASA spesialitetene. Dette er avgjørende for rekruttering.
For det første er det kort tid til 31. desember 2022 og det er usikkert om alle aktuelle virksomheter vil ha mulighet til å søke innen denne fristen. Det er heller ikke sikkert at Helsedirektoratet vil bli ferdig med etterslepet av søknader innen utgangen av 2022. Likebehandling av virksomheter som søker før og etter 31. desember 2022 taler også for en justering av bestemmelsen. Da vil man også i framtiden sikre at det er søknadens dato som er gjeldende for status som «registrert utdanningsvirksomhet». Med en endring i tråd med Legeforeningens forslag (se nedenfor) unngår man også utfordringer knyttet til saksbehandlingstid av søknader sendt etter 31.12.2022.
Videre mener Legeforeningen at den foreslåtte endringen ikke løser disse problemene for LIS i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin som har arbeidet i kommuner som ikke har søkt om registrering eller som har søkt for sent. De vil derfor risikere å miste godkjenning av tjenestetid i 2-3 år.
Vi mener det bør tilrettelegges for løsninger i en overgangsperiode da det vil ha store konsekvenser for legene i spesialistutdanning i ASA spesialitetene at utdanningsvirksomhetene ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter spesialistforskriften. Vi foreslår at LIS kan få godkjent denne tjeneste dersom utdanningsvirksomheten kan dokumentere at de har arbeidet i en utdanningsstilling med veiledning og supervisjon, og fulgt programmet i spesialistutdanning med kurs, veiledningsgruppe, arbeide med læringsmål osv, jf kravene i spesialistforskriften § 23.
Dette vil kunne bidra til at LIS ikke "mister" tjenestetid, og kan få vurdert søknaden konkret. Fastlegeordningen i Norge har rekrutteringskrise, og vi tror rekrutteringen vil bli enda
svakere hvis LIS erfarer at de ikke får godkjent tjenestetid hvis ikke kommunen har klart å søke om å bli registrert utdanningsvirksomhet. Det samme gjelder spesialistutdanning i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.
Vi foreslår følgende tillegg/endringer i § 38. De to første leddene er gjeldende rett, de to siste (i kursiv) er forslag fra Legeforeningen.
§ 38. Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter og registrering av utdanningsvirksomheter
Søknad om godkjenning som utdanningsvirksomhet etter denne forskriften som er sendt før 1. mars 2019, gjelder som godkjenning frem til søknaden er ferdig behandlet.
Virksomheter som innen 1. juni 2019 søker om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra 1. mars 2019 og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter .
Virksomheter som etter 1. juni 2019 har søkt om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra søknaden er sendt og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter § 21. [merknad fra Legeforeningen – basert på departementets forslag til endring, men der fristen 31. desember 2022 er fjernet]
Virksomheter som etter 1. juni 2019 kan dokumentere at de har tilrettelagt for utdanning av spesialister i tråd med § 23, kan etter vedtak fra Helsedirektoratet, gis status som registrert utdanningsvirksomhet med tilbakevirkende kraft uavhengig av søknadstidspunkt.
Avslutningsvis viser vi til at veiledningen i spesialistutdanningen må finansieres bedre for alle tre spesialiteter, samt at det er behov for en nasjonal koordinerende instans for arbeidsmedisin på linje med ALIS-kontorene.
Med hilsen
Den norske legeforening
Siri Skumlien
generalsekretær
Lars Duvaland
Avdelingsdirektør/advokat