Legeforeningen har fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mottatt høring av Faglige råd for Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) vurdering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging. Denne høringen er en del av to høringer knyttet til høringen Tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Dette er høringen av faglige råd.
Helsedirektoratet skriver i sitt høringsbrev at Helsedirektoratet og Bufdir i 2023 fikk i oppdrag å utarbeide anbefalinger som beskriver innholdet i tilbudet og hvilken kompetanse som er forventet i kartleggingsteamene. I tillegg skal direktoratene ferdigstille Faglige råd for Bufetats vurderinger av om kartlegging skal tilbys i det konkrete tilfellet eller ikke. Anbefalingene skal gis innenfor rammene i Prop. 222L (2020-2021), bygge på forskning innen området, og så langt som mulig innenfor evidensbasert kunnskap, samt erfaring fra utprøvingen av helsekartlegging som startet opp i 2021.
Helsedirektoratet og Bufdir ønsker innspill, tilbakemeldinger og forbedringsforslag som kan gjøre nytteverdien av anbefalingene best mulig.
Helsedirektoratet ber spesielt om innspill på disse punktene, som besvares som følger i tilhørende skjema:
- Fremstår anbefalingene i retningslinjen sammenhengende og strukturert?
Ja - Er teksten leservennlig?
Ja - Bidrar anbefalingene til at teamene kan sikre en god tverrfaglig helsekartlegging av barnet?
Ja, hovedsakelig, ved å gi forutsigbare rammer og forståelse i prioriteringsspørsmål.
Rasjonalet bak foreslåtte prioriteringer tiltredes med følgende kommentarer: Det er Legeforeningens vurdering at helsekartlegging blir mindre relevant der tilsvarende undersøkelser nylig er utført eller aktuell fungering er godt forklart.
Rasjonell ressursbruk tilsier f.eks. at barn og ungdom med nylig somatisk vurdering fra andre tilsvarende instanser ofte vil være somatisk avklart. Tilpasset, mindre omfattende kartlegging kan likevel være tilrådelig.
Tverrfaglig helsekartlegging kan også være på sin plass dersom det er usikkerhet knyttet til om tidligere utredning har truffet riktig med sine vurderinger, eller om pågående oppfølging/behandling fungerer ihht. hensikt.
Det kommer ikke klart frem av rådene hva slags kompetanse som kreves for å vurdere om et barn er tilstrekkelig kartlagt, og det synes formålstjenlig med en tydeligere avklaring av dette.
Man må et stykke ned i begrunnelsene for å forstå hvordan alder skulle slå ut i disse vurderingene. Dette forstås som proxy for eksponeringstid av psykososial belastning og at det ofte blir vanskeligere å få til vellykkede plasseringer for eldre barn og ungdom. Eksponeringstid er dog bare en av flere faktorer som avgjør totalbelastning, også alvorlighetsgrad, form for belastning og opplevelse av samtidige beskyttende faktorer vil for eksempel spille inn.
Prioritering handler også om hva og hvem som ikke skal prioriteres. En del sies om dem i stabile omsorgssituasjoner og de allerede kartlagte, men det er kanskje mer å hente her i form av en tydeliggjøring av det som ikke skal prioriteres.
Det kunne også vært tydeligere om, og i så fall hvordan, barnevernets egne opplevde behov bør vektlegges, f.eks. utfordringer med plassering eller usikkerhet rundt type plassering som kan være egnet, enten under eget punkt eller under punkt 2. - Ivaretar anbefalingene brukermedvirkning?
Det kunne ha vært presisert om og hvordan barnets/ungdommens/omsorgspersons egne helsemessige bekymringer og/eller opplevde behov bør faktorers inn og vektlegges, f.eks. under punkt 2.
Oversikt over samtlige spørsmål til retningslinje og faglige råd finnes i de respektive skjemaene for høringsinnspill
Med hilsen
Den norske legeforening
Siri Skumlien
generalsekretær
Johan Georg Røstad Torgersen
Fagdirektør
Fredrik Skarderud
spesialrådgiver/lege