Det vises til Venstres representantforslag der regjeringen bes utrede om og på hvilken måte retten til «selvbestemt livsavslutning» kan innarbeides i norsk lov.
Spørsmålet om legalisering av dødshjelp er en kompleks og etisk problemstilling som berører hele samfunnet, og vi mener det er viktig at terminologien er presis, beskrivende og faglig forankret. Begrepet «selvbestemt livsavslutning» mener vi er upresist, og kan bidra til å tilsløre hva som ønskes utredet: dødshjelp (assistert selvmord og eutanasi).
Representantforslaget innledes med henvisning til et lovforslag som ble fremmet av en pasient med uhelbredelig kreft, i samarbeid med Foreningen retten til en verdig død. Lovforslaget hadde som formål å sikre uhelbredelig syke hjelp til å avslutte livet med verdighet og trygghet.
Ulike mennesker har ulike historier å fortelle etter å ha vært pårørende til alvorlig syke eller eldre, døende pasienter. Noen forteller om en verdig og trygg avslutning preget av god omsorg gitt av kompetent personell. Andre har helt andre opplevelser preget av uro, engstelse, utrygghet og smerter. Legeforeningen vil fortsatt jobbe for at både helsetjenesten og samfunnet for øvrig gjør det som står i deres makt for at livets avslutning skal preges av verdighet og trygghet, for alle.
Norge har gjennom pasient- og brukerrettighetslovgivningen allerede etablert juridiske mekanismer som skal sikre pasienters medbestemmelse, også i livets sluttfase. Palliativ medisin handler om lindring og livskvalitet, i tråd med pasienter og pårørendes ønsker, gjennom hele forløpet av livstruende sykdom. I dette inngår god pleie og lindrende behandling med mål om å sikre verdighet og trygghet i livets siste fase, helt frem til døden. Det gjelder både for dem som dør av alvorlig sykdom eller skade, og for dem som nærmer seg døden som følge av høy alder.
Legeforeningen mener at både fagfolk, Stortinget og Regjeringen først og fremst må jobbe for å styrke det palliative tilbudet i Norge. Målet må være å sikre at innbyggerne kan være trygge på at de får god pleie og lindring når de trenger det, enten det skyldes alvorlig sykdom eller høy alder. Begrensning av livsforlengende behandling, i forståelse med pasient og pårørende er ikke å regne som dødshjelp, fordi pasienten da dør av sin underliggende sykdom. Det samme gjelder lindrende sedering, der hensikten er å få kontroll med symptomer som ikke lar seg lindre på annen måte. Når denne tematikken er på dagsorden er det viktig å huske på at nær halvparten av alle dødsfall skjer på sykehjem (Dødsårsaksregisteret 2025) [1].
I Legeforeningen foregår en åpen diskusjon om dødshjelp[2]. Legers holdning til tema ble undersøkt i 2025 [3]. For å få mer kunnskap om befolkningens forståelse av medisinske tiltak i livets sluttfase, gjennomførte Legeforeningen vinteren 2026 en innbyggerundersøkelse[4]. Den viste at et stort flertall oppfatter ulike lindrende tiltak som god behandling, men mange tror at dagens lovverk forbyr slik behandling. Undersøkelsen avdekket også at det i befolkningen er usikkerhet om hva som regnes som lindrende behandling, og hva som regnes som dødshjelp. Den danske legeforening gjennomførte i 2024 en lignende undersøkelse og fant at befolkningen manglet kunnskap om hva som er etablert lindrende behandling og hva som er dødshjelp [5].
Legeforeningen mener det er behov for informasjon om at god lindrende behandling kan tilbys, også innenfor dagens lovverk. Innbyggernes rett til god pleie og lindring, uavhengig av diagnose, alder, bosted og økonomi, må sikres. Vi vet at tilbudet i dag er mangelfullt, med store forskjeller mellom diagnosegrupper, kommuner, institusjoner og regioner. En satsing på god pleie og lindring i livets siste fase vil være et viktig og nødvendig skritt på veien for å trygge befolkningen på at de, den dagen de trenger det, dør med verdighet og trygghet.
Innsatsen må først og fremst rettes inn mot styrking av det palliative tilbudet og god informasjon til befolkningen, så de blir kjent med hvilke rettigheter de har i livets siste fase, før det vurderes en utredning om og på hvilken måte dødshjelp kan innarbeides i norsk lov.
Legeforeningen ber om at Stortinget vurderer følgende forslag til vedtak:
Regjeringen bes om å arbeide for at innbyggerne får god pleie og lindring, uavhengig av diagnose, alder, bosted og økonomi. Innbyggerne må gjøres godt kjent med de mulighetene de har for medbestemmelse i livets siste fase, og at god lindrende behandling kan tilbys, også innenfor dagens lovverk.
[1] Dødsfall etter dødssted og bofylke, antall - Dødsårsakregisteret (DÅR) - FHI Statistikk
[2] https://tidsskriftet.no/2025/06/aktuelt-i-foreningen/opplysende-debatt-om-dodshjelp
[3]Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge | Tidsskrift for Den norske legeforening
[4] Medisinske tiltak og beslutninger i livets sluttfase
[5]Kun 1 ud af 5 ved hvad aktiv dødshjælp er - Tænketanken Prospekt