Det rettslige grunnlaget for legers plikt til utlevering av journalopplysninger er på bakgrunn av taushetsplikten begrenset til "nødvendige opplysninger", og i mange tilfeller innebærer dette at det ikke foreligger hjemmel for utlevering av full journal.
Folketrygdloven § 21-4 (1) regulerer trygdens adgang til å innhente pasientopplysninger fra leger, og utgjør således et unntak fra taushetsplikten. Det følger av denne bestemmelsen at: "Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser etter denne loven (folketrygdloven) har trygdeetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning".
Adgangen til å innehente "nødvendige opplysninger" innebærer at innsynsretten er begrenset slik at trygden kun har krav på å se de journalnotater og diagnoser som gjelder det pasienten søker dekning for. Øvrige journalnotater skal ikke fremlegges.
Dersom det f.eks. dreier seg om krav om journalopplysninger i forbindelse med vurdering av en yrkesskade, skal kun opplysninger i journal for det tidsrom hvor skaden omtales fremlegges. Dersom journalen for det aktuelle tidsrom både inneholder opplysninger om skaden og om andre sykdomsforhold, som ikke er relatert til skaden, skal de sistnevnte opplysninger fjernes ved fremleggelsen. Praktisk sett kan dette gjøres ved at opplysningene som ikke skal fremlegges strykes over på en kopi av journalnotatene. I oversendelsesbrevet til trygden kan det gjøres oppmerksom på at eventuelle overstrykninger er gjort fordi dette gjelder forhold som ikke vedgår saken.
Det følger av Lov om folketrygd (folketrygdloven) § 21-4 (1) siste punktum at: "De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse". Legen kan med andre ord ikke kreve økonomisk kompensasjon fra trygden for det arbeid som påløper ved utlevering av pasientopplysninger.
Les også