Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe på legevakt

Se link til Legeforeningens nettsider: Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe på legevakt (legeforeningen.no)

Den partssammensatte arbeidsgruppen erkjenner at det å løse utfordringene med legevakt er en forutsetning for en bærekraftig allmennlegetjeneste, og at legevaktordningen er under sterkt press. Arbeidsgruppen understreker at flere fastleger vil være et premiss for å få gjennomført mange av tiltakene på legevaktfeltet som presenteres i denne rapporten.

Rapporten er et viktig bidrag inn i arbeidet partene (KS og Legeforeningen) har forpliktet seg til ved revisjon av SFS2305 (Særavtalen) innen utgangen av året. Mandatet og tiltakene bygger på protokollen fra forhandlingene i 2022. Legeforeningen anser at arbeidsgruppens rapport vil gi oss nyttige punkter å bygge på i vårt videre arbeide med å utvikle modeller og revidere særavtale med siktemål å bedre arbeidsbelastningen i legevakt.

Regjeringen har omtalt at rapporten gir verdifull innsikt og vil være et viktig bidrag både inn i regjeringens arbeid med å videreutvikle legevakttjenesten, og til ekspertutvalget for allmennlegetjenesten – se link: Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe på legevakt - regjeringen.no

Arbeidsgruppen drøfter 21 tiltak for å bedre legevaktbelastningen:

Sikre flere fastleger til fastlegeordningen
Arbeidsgruppen vurderer at den sentrale oppgaven i første omgang er å sikre flere fastleger i fastlegeordningen. Arbeidsgruppen understreker at økt rekruttering til fastlegeordningen er det viktigste tiltaket for å redusere fastlegers arbeidstid i legevakt, og i stor grad en forutsetning for å lykkes med tiltak og annen utvikling av legevakttjenesten.

Endringer i fastlegeforskriften §§ 12 og 13
I dag følger det av fastlegeforskriften § 13, jf SFS 2305 pkt 3.2 at legene kan pålegges legevakt utover en vanlig full stilling. For å styrke rekruttering og sikre stabilitet i fastlegeordningen, har arbeidsgruppen helt overordnet diskutert forutsetningene for at det kan etableres rammer for legenes arbeidsbelastning. Dette vil blant annet forutsette endringer i fastlegeforskriften §§ 12 og 13 og i tariffavtalen.

Vikarpool
For å redusere vaktbelastning og den totale arbeidstiden for fastlegene, ikke minst i små distriktskommuner, har kommunene et stort behov for legevikarer ved permisjoner, ferie, ubesatte stillinger og annet fravær i legekorpset. Arbeidsgruppen mener det bør vurderes etablering av regionale, ev. nasjonale, offentlige vikarpooler som kan bedre tilgang til leger i sårbare legevaktdistrikter.

Faste vikarer deler av året
Flere kommuner bruker faste vikarer for å redusere vaktbelastning for fastlegene, for eksempel for å dekke opp for sesongvariasjoner. Det er viktig at ikke lov og avtaleverket hindrer løsninger som gir kvalifisert personell og avlastning for fastlegene i en kommune.

Egne ansatte legevaktleger på hele eller deler av vakttiden, f.eks på natt eller helg
Arbeidsgruppen understreker at legevakt er allmennmedisin. Arbeidsgruppen mener at deltakelse i legevakt fortsatt bør være en del fastlegenes oppgaver, men kommuner kan vurdere ordninger med andre leger i deler av vakttiden.

Interkommunalt samarbeid
En stor andel kommuner samarbeider om legevakt. Dette har vært et av de viktigste tiltakene for å redusere den totale arbeidstiden på legevakt for fastlegene. I kommuner der vaktbelastning for fastlegene er stor, anbefales det gjennomføring av ROS-analyser med hensyn til legevaktsamarbeid dersom det ikke allerede er gjennomført.

Bruk av ny teknologi
Bruk av video i allmennlegetjenesten har økt de siste årene, blant annet katalysert av pandemien. Arbeidsgruppen vurderer at funnene i Pilot legevakt kan være relevante for kommuner som vurderer bruk av video i sitt fremtidige legevakttilbud. For å utvikle denne delen av tjenesten videre er det imidlertid behov for mer innovasjon og forskning. Sentrale helsemyndigheter bør legge til rette for nye initiativer og følgeforskning av videobruk i legevakt.

Oppgave- og ansvarsfordelingen i den akuttmedisinske kjeden
Den partssammensatte arbeidsgruppen viser til den varslede stortingsmeldingen om prehospitale tjenester, og peker på behovet for tettere og mer forpliktende samhandling med spesialisthelsetjenesten i den akuttmedisinske kjeden (vurdere bemanning legevakt, mottak, ambulanse sammen – må understøttes av annen finansieringsmodell enn dagens

Alene på vakt
Arbeidsgruppen peker på at for mange leger opplever belastninger ved å være alene på vakt. Dette skaper arbeidsmiljøutfordringer, og det å være alene og redselen for å gjøre feil er antirekrutterende og påvirker legedekningen i kommunene. Særlig i distrikter og i små tettsteder er det ikke uvanlig at legevaktlegen gjennomfører konsultasjoner og sykebesøk alene, uten annet personell tilgjengelig. Arbeidsgruppen mener det er viktig at det beskrives i kommunens planverk, herunder samarbeid med andre døgnbemannede tjenester, og at kommunene bruker ROS-analyser som verktøy. En slik plan bør også inkludere hvordan samtidighetskonflikter kan håndteres.

Kompetansebyggende tiltak
Arbeidsgruppen mener det er ønskelig at legevaktene i størst mulig grad dekkes av allmennleger. I mange legevaktdistrikter vil det være behov for at også andre leger deltar i vaktordningen. Forutsetningene for dette er at legene har tilstrekkelig antall vakter og trening og opplæring, slik at de føler seg trygge på legevaktens rutiner og øvrig drift.

Tilstrømmingen til legevakt – triage
Arbeidsgruppen peker på det er faglig krevende å lage sikre algoritmer, men systemer som sikrer slike vurderinger er viktige for belastningen på legevakt, men også for henvisning til riktig sted i kjeden. I praksis håndteres dette i stor grad av AMK/LVS. Arbeidsgruppen viser til Helsedirektoratets pilotprosjekt Digital Triagering og mener man bør følge med på hvilke erfaringer man kan hente.

Øke befolkingens helsekompetanse
Arbeidsgruppen mener det kan hentes noen effekter som reduserer belastningen på legevakt og fastlegekontorene ved å øke befolkningens helsekompetanse. Økt fokus på opplæring av befolkningen om når man bør oppsøke lege og legevakt, og redusere pasientenes bruk av legevakt som et utvidet allmennlegetilbud. Arbeidsgruppen viser til det pågående prosjektet Bærekraft på legekontoret. Prosjektet setter søkelys på hvordan allmennleger arbeider for å gi best mulig helsehjelp og unngå ressurskrevende medisinsk overaktivitet, som kan føre til utilsiktet skade.

Kombinasjonsstillinger
Arbeidsgruppen mener det bør vurderes å etablere «kombinasjonsstillinger». Det kan være aktuelt å samarbeide med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og helseforetak om forskning. Flere kommuner kan samarbeide om å opprette deltidsstillinger for ALIS-veiledere.  Det kan også vurderes samarbeid mellom store sentrale byer og distrikt - er det mulig å samarbeide med distriktene om kombistilling legevakt by/bygd.

Styrket allmennmedisinsk forskning
Arbeidsgruppen peker på behovet for styrket allmennmedisinsk forskning, herunder finansering av dette. Det pekes på at dette blant annet kan gjøres ved å etablere stillinger som kan kombinere legevaktarbeid med forsknings-, veilednings-, undervisning og andre oppgaver

Endringer i akuttmedisinforskriften § 7
Den partssammensatte arbeidsgruppen del 1 (våren 2022) fremhevet at unntaket fra kompetansekravet i akuttmedisinforskriften § 7 (krav til bakvakt for leger som ikke er spesialist) som ble innført under Covid-19 pandemien skulle gjøres permanent. Arbeidsgruppen mener hovedkravet til å jobbe selvstendig på legevakt bør være gjennomført LIS1.

Godkjenning av dansk KBU som LIS1
Den partssammensatte arbeidsgruppen del 1 peker på at det er viktig med et regelverk som ikke bidrar til unødige hindringer for at kvalifiserte leger skal kunne arbeide i Norge. Arbeidsgruppen mener dette er særlig viktig for leger med utdanning fra våre naboland, og at dansk klinisk basisutdannelse (KBU) bør kunne godkjennes mot deler av LIS1. De resterende læringsmålene kan f.eks løses ved at KBU-legene søker rett på LIS 2/3 og gjennomfører manglende læringsmål i løpet av spesialistutdanningen.

Godkjenning av spesialistutdanning i deltidsstillinger under 50 %
Arbeidsgruppen mener det bør sees på endringer i spesialistreglene som sikrer at leger i nye turnusordninger ("Nordsjø-turnus") kan få godkjent spesialistutdanningen i stillinger med mindre enn 50 % av heltid. I små kommuner har det blitt etablert en rekke ordninger hvor legene typisk arbeider 2 uker i strekk for deretter å ha 4 uker fri. Arbeidsgruppen anbefaler at man endrer kravet slik at det kan bli mulig å få godkjent faste turnusordninger hvor legene arbeider mindre enn 50 % stilling, men inngår i en stabil ordning i uselektert allmennpraksis over en viss periode.

Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentraler revideres
I arbeidsgruppens rapport 1 fra våren 2022 ble det anbefalt å utarbeide en veileder som kan hjelpe kommunene å identifisere lokale utfordringer, hvilke modeller som er aktuelle og hvordan disse kan tilpasses for å møte det lokale utfordringsbildet. Arbeidsgruppen gjentar denne oppfordringen, men vurderer at dette arbeidet bør gjennomføres innenfor rammene av den eksisterende veilederen.

Behov for bedre oversikt over totale kostnader til legevakt
Legevaktene finansieres via en kombinasjon av Helfo-refusjoner og pasienters egenbetaling, i tillegg til kommunale midler. Det foreligger ikke gode data om kommunenes utgifter til legevakt nasjonalt, men de beregningene som finnes viser store variasjoner mellom kommunene, relatert til kommunestørrelse og organisasjonsmodell. Arbeidsgruppen ser behov for ytterligere data om totalkostnader for drift av legevakttjenesten.  

Distriktspakke med tilskuddsordning i mindre kommuner videreføres
I 2022 var det i de minste kommunene en tilskuddsordning på 50 millioner, som ble økt til 62 millioner ved en ekstrabevilgning. Arbeidsgruppen mener at man bør forlenge gjeldende tilskuddsordning for små legevaktdistrikt.

Ordinær lønnskompensasjon for legevakt
Arbeidsgruppen mener finansieringsordningen for legevakt bør gjennomgås, og at det bør vurderes gjennomgående innføring av ordinær lønnskompensasjon for legevaktarbeid. Arbeidsgruppen peker på at det kan reises spørsmål ved om takstsystemet er godt egnet for legevakt, og hvor hensiktsmessig det er med en aktivitetsbasert avlønning i tjeneste med høy grad av beredskap. Arbeidsgruppen er enige om at mer forutsigbar honorering av legevakt vil kunne ha positive effekter. Et særlig moment er om det er hensiktsmessig at LIS1-leger, som for seks måneders tjeneste, må etablere seg som næringsdrivende for kunne motta honorar.