Økning i rammen fra 1. juli i år endte på 5.5%. Det ble da lagt til grunn en inntekt på 2.7%, dvs i tråd med frontfaget, og en kostnadsdekning på 3,7%. Som inntektsoppgjør er dette tilfredsstillende, men dette løser ikke krisen i fastlegeordningen. Også i år var det krevende å nå frem med krav som er ment å underbygge kvalitet og utvikling i ordningene.
Legeforeningen har ment at normaltarifforhandlingene bør være en arena for å fremme utvikling og kvalitet i tjenestene, samt til å følge opp helsepolitiske mål. Staten mener at forhandlingene først og fremst er et inntekts- og kostnadsoppgjør. Staten ønsket derfor heller ikke å bli med på Legeforeningens forslag om et partssammensatt arbeid om å utvikle forhandlingssystemet. Dette er adressert i en ensidig protokoll fra Legeforeningen. Protokollen kan du se nederst i saken. Utvikling av fastlegeordningen er et kontinuerlig arbeid som er høyt prioritert i Legeforeningen, og vi jobber videre med både med det finansielle og strukturelle. Neste viktige milepæl er statsbudsjettet for 2022.
De fleste takstene som ble innført som følge av covid-pandemien opphører fra 1. juli. Vi har likevel lykkes i å videreføre takster som legger til rette for e-konsultasjon, blant annet er telefon i det videre inkludert som e-konsultasjon og kveldstaksten 2aek videreføres. Avtalespesialistene har endelig fått en egen e-konsultasjonstakst.
Fra september skal fastlegene foreta rhesusimmunisering av gravid, og det lykkes å få en egen takst for dette utenfor den avtalte rammen. For avtalespesialistene har man fått på plass flere viktige takster i dette oppgjøret.
I tillegg avsettes det 20 millioner kroner ekstra til Sykehjelp- og pensjonsordning for leger (SOP) og 40 millioner kroner til Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Ny normaltariff gjelder fra 1.juli 2021, og hele forskriften blir lagt ut den datoen. Endringene kan du lese om HER. Som vanlig vil oppdatert taksthefte og takstplakat bli sendt ut sammen med Tidsskriftet i august.
Ensidig protokoll fra Den norske legeforening:
Legeforeningen har gjennom mange år forsøkt å bruke takstoppgjøret som en arena for å diskutere økonomi og virkemidler for å sikre bærekraftige ordninger i samsvar med helsepolitiske mål og samfunnsutviklingen. Staten har ikke ønsket å bruke forhandlingsarenaen til dette , og viser til trepartssamarbeidet og handlingsplanen. I trepartssamarbeidet vises det til forhandlingene for spørsmål som gjelder takster og økonomi. Dette skaper en uholdbar situasjon der viktige problemstillinger av stor betydning for ordningene ikke blir løst.
På denne bakgrunn, og med henvisning til fjorårets ensidige protokoll fra Legeforeningen, foreslo Legeforeningen i år et partssammensatt arbeid for utvikling av forhandlingssystemet. Til tross for at Staten har erkjent ovennevnte utfordring, er dette avvist. Ordningene står derfor fortsatt uten en arena for å kunne se utvikling av tjenestene opp mot rammevilkår og finansiering. En slik arena er etter Legeforeningens oppfatning helt nødvendig for å kunne opprettholde legenes tillit til ordningene.
Årets oppgjør illustrerer denne utfordringen. Mange av de takstene som er innført for å finansiere og understøtte blant annet digitalisering under pandemien fjernes, uten at det vurderes opp mot myndighetenes helsepolitiske mål og ambisjoner.