Legeforeningen gjør seg klar til å gjennomføre hovedoppgjøret 2022 i alle sektorer. I dagens uforutsigbare situasjon, er det særlig stor spenning knyttet til den økonomiske rammen for årets lønnsoppgjør.
I årets hovedoppgjør vil det være sentrale forhandlinger om landsoverenskomstene. Forhandlingene ivaretas av Akademikerforeningene – et samarbeid mellom de fleste foreningene i Akademikerne, i tillegg til NITO, Jordmorforeningen og Farmaceutene. For tiden er det Psykologforeningen som leder dette samarbeidet. Legeforeningen er representert i forhandlingsdelegasjonen.
Forhandlingene foregår etter alle de andre store oppgjørene, datoer for forhandlingene er ennå ikke fastsatt, utover 21. og 23. juni. Det jobbes med å finne flere forhandlingsdatoer etter sommeren.
Lønnsdannelse og forhandlinger om materielle rettigheter skjer i lokale forhandlinger i hver enkelt virksomhet.
Det økonomiske bakteppet
I norsk arbeidsliv har det tradisjonelt sett vært oppslutning om å følge frontfagsmodellen. Det innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler før de øvrige sektorene, og at rammen for oppgjøret i konkurranseutsatt sektor skal fungere som en norm for øvrige oppgjør.
Partene i frontfaget har brutt forhandlingene, og skal i mekling med frist 1. april. De senere månedene har det vært en utvikling som skaper stor usikkerhet rundt hva som er en forventet ramme for årets lønnsoppgjør. Det vil være et krav om reallønnsvekst fra arbeidstakersiden – som innebærer at lønnsoppgjøret må være høyere enn prisveksten for 2022. Forutsetningene for anslag for prisvekst er høyst usikre, i utgangspunktet påvirket av høye energipriser, høyere matvarepriser og økt rente. Hvilke konsekvenser krigen i Ukraina vil ha på norsk økonomi er også svært usikkert.
I tillegg er det noen argumenter for at offentlig sektor i år bør ende over frontfaget. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at privat sektor i 2021 har hatt en lønnsutvikling som overstiger fjorårets frontfagsramme, mens offentlig sektor har holdt seg til rammen. Det samme var situasjonen i 2020.
Videre viser tall fra Teknisk beregningsutvalg at fjorårets oppgjør i offentlig sektor på om lag 2,8 % medførte en reallønnsnedgang for de offentlig ansatte, da prisveksten i fjor ifølge Teknisk beregningsutvalg endte på 3,5 %. For mer informasjon, se TBUs foreløpige rapport.
For oppdatert info om hovedoppgjøret, følg med på Legeforeningens hjemmeside.