Tirsdag 6. oktober ble partene enige om årets normaltariff. Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen. Forhandlingene skjer mellom Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og Kommunesektorens organisasjon (KS).
- Dette er uten tvil et unntaksår. Høsten har vært preget av brudd og streik innenfor mange ulike sektorer, og viser med all tydelighet at årets forhandlinger har vært svært krevende. For oss har det vært viktig å videreføre takstene som ble innført i forbindelse med covid-19. Dette har vi fått gjennomslag for, sier Hermansen.
De såkalte covid19-takstene omhandler blant annet takst-kombinasjoner ved bruk av e-konsultasjon, video/telefon-takst, egen kveldstakst og mulighet for utvidet bruk av tidstakst. Se våre sider med Spørsmål & svar for nærmere informasjon om disse takstene.
Reagerer på statens fremgangsmåte
- Selv om covid19-takstene er videreført, har staten vist påfallende liten vilje til å gjennomføre reelle forhandlinger. Normaltariffen er en av de viktigste arenaene vi har for å utvikle både fastlege- og avtalespesialistordningen. En endring er av avgjørende betydning for å gjenopprette tiltroen til næring som driftsform, slår Hermansen fast.
Frøydis Olafsen, leder i Praktiserende spesialisters landsforening, PSL, reagerer også på måten staten har gått fram på under årets forhandlinger:
- Det er ingen tvil om at pandemien har vært veldig krevende for avtalespesialistene. Derfor er det skuffende å konstatere at staten i liten grad har satt seg inn i de konsekvensene utbruddet har hatt for våre medlemmer.
Forhandlingene i 2021 blir avgjørende
Regjeringen har vært tydelige på at handlingsplanen skulle suppleres med tiltak og ressurser i forbindelse med normaltariffen.
- De kan ikke være fornøyde med måten staten har fulgt dette opp på. Fastlegeordningen er avhengig av nødvendige tiltak og tilførsel av friske midler. Dette har ikke staten bidratt til i årets forhandlinger. Det meste skyves nå inn i vårens oppgjør, som med det vil bli helt avgjørende for fastlegene, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.
Legeforeningen skriver også i sin ensidige protokoll oversendt staten:
Årets forhandlinger varsler ingen ny retning for hvordan partene skal samarbeide om virkemiddelbruken og utvikle økonomien i oppfølgningen av handlingsplanen for fastlegeordningen.
Et eget medlemsbrev om oppgjøret sendes ut snart.
Les for øvrig Legeforeningens protokoll nederst i denne saken.
Ensidig protokoll - Legeforeningen
"Fastleger og avtalespesialister er næringsdrivende leger som jobber innenfor strengt regulerte rammer og en bundet økonomi. Ordningene er ment å være avtalestyrt. For at ordningene skal fungere som forutsatt, må takstoppgjøret være den viktigste arenaen for å diskutere økonomi og virkemidler for å sikre bærekraftige ordninger i samsvar med helsepolitiske mål og samfunnsutviklingen. Legeforeningen ser med økende bekymring på at disse forhandlingene ikke bidrar til nødvendig utvikling av ordningene. Dette er en tendens vi mener har eskalert gjennom mange år, til tross for at helsemyndighetene i avtaleperioden stadig peker på denne forhandlingsarenaen for avklaring av ulike økonomiske krav.
Takstoppgjøret fungerer ikke i dag som en arena der ordningene tilpasses dagens realitet, verken mht kostnadsutvikling eller faglig utvikling. Dette har etter Legeforeningens syn bidratt til den vanskelige situasjonen i dagens fastlegeordning med underfinansiering og manglende samsvar mellom rettigheter og plikter.
Årets forhandlinger varsler ingen ny retning for hvordan partene skal samarbeide om virkemiddelbruken og utvikle økonomien i oppfølgningen av handlingsplanen for fastlegeordningen. En endring er av avgjørende betydning for å gjenopprette tiltroen til næring som driftsform for leger."