Meklingen om særavtalen, som regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforholdene for nyutdannede leger, brøt sammen 15. oktober. Legeforeningen har med dette vært i konflikt og iverksatt streik fra og med 26. oktober. Det har ikke vært kontakt mellom partene etter bruddet hos Riksmekleren.
Plikten til legevakt er nærmest ubegrenset og kommer på toppen av full arbeidsuke som fastlege. Konflikten handler om å etablere et minimum av arbeidstidsvern, men med fortsatt stor avtalefrihet lokalt.
Fra og med mandag 2. november trapper Legeforeningen opp streiken til å gjelde kommuner i distrikt med stor legevaktbelastning.
- Det er alltid krevende å ta ut ansatte i helsetjenesten i streik. Denne hårfine balansen settes særlig på spissen i en usikker pandemisituasjon. Vi har i dette uttaket tatt ut et fåtall leger. Uttaket illustrerer hvor skjør organiseringen av legevakten er, spesielt i distriktskommunene, sier Hermansen.
Stor støtte for streiken
De siste ukene har det vært markeringer og streikearrangementer over hele landet. Befolkningen har vist stor støtte for saken, særlig for den alvorlige situasjonen for legevaktleger i distriktskommunene.
- Legevakten har alltid vært der for lokalsamfunnet. Vi er takknemlige for måten befolkningen nå støtter opp om legevakten, sier Hermansen.
Legeforeningen tar i sitt andre uttak ut 12 leger. Kommunene dette gjelder er Kautokeino, Sirdal, Vang, Nord-Aurdal, Herøy (Møre og Romsdal), Karasjok og Hasvik.
Til sammen vil 35 leger være tatt ut i streik fra og med mandag 2. november.