2021

RNB 2021: – Ingen reell styrking av helsetjenesten

Pandemien har for alvor vist hvor avhengige vi er av en sterk og robust helsetjeneste. – Hvis det offentlige skal sørge for hjelp og trygghet til alle også i fremtiden, må det bevilges mer til helsesektoren i årene som kommer, sier president Marit Hermansen.
Foto av Marit Hermansen
TAKTSKIFTE: – Det er avgjørende at regjeringen bruker enhver anledning til å styrke fastlegeordningen og sender et signal om det, sier president Marit Hermansen. Foto: Thomas B. Eckhoff

Tirsdag 11. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Norsk økonomi er fortsatt preget av koronapandemien, men regjeringen anslår at Norge fra andre halvår kan få sterkere økonomisk vekst. Lavere smittespredning og stadig flere vaksinerte gir grunn til optimisme, selv om usikkerheten fortsatt er stor.

Etterlyser taktskifte for fastlegeordningen

Legeforeningens Legebarometer som ble lansert 10. mai viser en kraftig forverring av rekrutteringskrisen i fastlegeordningen. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å styrke basistilskuddet for fastleger med 75 millioner kroner fra 1. juli 2021. Legeforeningen peker på at dette er altfor lite for en ordning i krise, og forventer derfor at bevilgningen er et tydelig signal om en økt satsing på allmennlegetjenesten fremover.

– Fastlegekrisen løses ikke i RNB. Det er kun en omdisponering innen budsjettet. Det mangler totalt fire milliarder kroner i fastlegeordningen for at legene skal få en levelig arbeidssituasjon. Da sier det det seg selv at 75 millioner ikke er nok. Det må betydelige midler til for å løse krisen. Derfor er det avgjørende at regjeringen bruker enhver anledning til å styrke fastlegeordningen og sender et signal om det. I så måte kan dette i beste fall være et signal om at det kommer en skikkelig styrking i kommende statsbudsjett. Vi etterlyser en offensiv og varig satsing på fastlegeordningen, sier president Marit Hermansen, før hun legger til:

– Vi oppfordrer derfor også Stortinget til å være sitt ansvar bevisst i de kommende forhandlingene og gjøre det som trengs for å sikre fastlegeordningen ytterligere friske midler.

Ingen reell styrking av sykehusene

Sykehusene har under pandemien hatt en utfordrende tid med store kostnader og etterslep på pasientbehandlingen. Regjeringen foreslår å kompensere sykehusene med 1,5 milliarder kroner for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter i ordningen med innsatsstyrt finansiering i første halvår 2021.

– Når det gjelder «styrkingen» av sykehusene, så er dette ingen reell styrking. Det er kun snakk om kompensasjon for tapt inntekt. Det er ingen tiltak for hvordan sykehusene skal ta igjen etterslepet, utover at de skal kjøpe tjenester av private. Det må på plass en konkret plan for hvordan sykehusene skal følge opp det store etterslepet av pasientavtaler som har kommet som en konsekvens av utsatt/avlyst planlagt aktivitet, sier Hermansen.

Bekymret over dem som sliter mest

Regjeringen foreslår å bevilge 300 millioner kroner til tiltak som skal styrke tilbudet innenfor psykisk helse og rus. Det er positivt med midler som går til forebygging og styrking av lavterskeltilbudet for psykiske helseutfordringer. Legeforeningen er likevel bekymret over at regjeringen ikke avsetter noe til dem som sliter mest. Kjøs-utvalget påpekte også at de med alvorlige psykiske lidelser, har fått det verre under pandemien.

– I tider preget av sosial isolasjon og økonomisk usikkerhet, øker risikoen for utenforskap og psykiske lidelser. Mange med psykiske lidelser opplever nå et redusert behandlingstilbud. De som hadde det vanskelig før pandemien, sliter enda mer nå. Selv om lavterskeltilbud innen psykisk helse er viktig, må det samtidig til en betydelig styrking av psykisk helsevern for å møte det økende behovet fremover, avslutter Marit Hermansen.