Første møte om «Ventetidsløftet»

Legeforeningen var tydelig på at tillitsvalgte må involveres, og at man bør se nærmere på om gjennomsnittlig ventetid er et treffsikkert mål i det første møtet om «Ventetidsløftet».
Ventetidsløfte-første møte. Foto: Legeforeningen
TILLITSVALGTE MÅ INVOLVERES: Anne-Karin Rime og Ståle Clementsen (t.h.) fremhevet overfor Jan Christian Vestre at tillitsvalgte må involveres i utarbeidelsen av avtaler. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

I midten av mai lanserte helseminister Jan Christian Vestre «Ventetidsløftet». En avtale med partene i arbeidslivet for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten i 2024 og 2025.

Tirsdag 11. juni inviterte helseministeren inn til det første av jevnlige møter for å diskutere status og fremdrift i prosjektet. Fra Legeforeningen stilte president Anne-Karin Rime og leder i Overlegeforeningen og sentralstyremedlem Ståle Clementsen.

Legeforeningen håper «Ventetidsløftet» kan bidra til en bred og åpen dialog om hvorfor ventetidene øker, hvilke konsekvenser dette har for pasientene og ansatte, og hva som skal til for å snu utviklingen. Foreningen ønsker således både tettere samarbeid, mer politisk styring og økte bevilgninger velkommen.

– Men samtidig er vi tydelig på at det ikke finnes noen quick fix-løsninger, og at det ikke er nok med kortsiktige tiltak alene. Lange ventetider og fristbrudd er et symptom på underliggende problemer som krever en langsiktig tilnærming og en varig styrking av sektoren, understreker Rime.

Hun viser til at kapasitetsutfordringene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over tid. De offentlige sykehusene er hardt presset, og mange leger opplever en krevende arbeidshverdag med høy belastning.

– Det er derfor helt avgjørende at denne satsingen ikke fører til at det blir mer krevende for dem som faktisk skal gjøre jobben. Arbeid på fritiden fordrer frivillighet, og tillitsvalgte må involveres i utarbeidelsen av avtalene. Her må arbeidsgiver spille på lag med ansatte og tillitsvalgte, påpeker Clementsen.

En annen problemstilling Legeforeningen bragte inn i møtet, er hvorvidt gjennomsnittlig ventetid er et treffsikkert mål.

– Det er behov for å diskutere bruken av ventetidsstatistikken. Gjennomsnittlig ventetid gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hverken faktisk behandling eller kapasiteten. Et bedre mål er tid til tjenestestart, altså tiden fra henvisningen er mottatt til pasientens utredning eller behandling er utført. Det er uansett viktig å lytte til helsepersonellet som har skoene på. Samtidig må vi sørge for at de pasientgruppene som har de største behovene prioriteres først, avslutter Anne-Karin Rime.