Tettere samarbeid og økte bevilgninger for å redusere ventetidene

Helseministeren har i dag inngått en avtale med partene i arbeidslivet for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten i 2024 og 2025. Avtalen om «Ventetidsløftet» forplikter både tettere samarbeid og økte bevilgninger.
SAMARBEID: Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, inviterer blant annet Legeforeningen til samarbeid for å få ned ventelistene. Her sammen med president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime. Foto: Knut Braaten
TETTERE SAMARBEID: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre inviterer blant annet Legeforeningen til samarbeid for å få ned ventelistene. Her sammen med Anne-Karin Rime på Ahus i dag. Foto: Knut Braaten/Legeforeningen.
GLEDELIG: - Et tettere samarbeid, mer politisk styring og økte bevilgninger ønsker vi velkommen, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime. Her i intervju med NRK. Foto: Knut Braaten
IKKE NOK MED KORTSIKTIGE TILTAK: – Et tettere samarbeid, mer politisk styring og økte bevilgninger ønsker vi velkommen. Men lange ventetider og fristbrudd lar seg ikke behandle med kortsiktige tiltak alene, sier Anne-Karin Rime. Her i intervju med NRK på Ahus. Foto: Knut E. Braaten/Legeforeningen.

Som en del av «Ventetidsløftet» bevilger regjeringen to milliarder kroner ekstra til sykehusene, hvorav 400 millioner skal gå til «tiltak som raskt og effektivt kan bidra til en varig reduksjon av ventetidene». Pengene er satt av i revidert nasjonalbudsjett som legges frem tirsdag 14. mai.

– Et tettere samarbeid, mer politisk styring og økte bevilgninger ønsker vi velkommen. Men lange ventetider og fristbrudd er et symptom på en større underliggende «sykdom» i spesialisthelsetjenesten, som ikke lar seg behandle med kortsiktige tiltak alene. Dette krever langsiktig styrking av sektoren og et varig løft. Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid. Resultatet er dårligere rammevilkår, og en utvikling mot de bemanningsutfordringene vi ser i dag. Denne utviklingen må snus for det er mennesker vi behandler, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

Partnerne i «Ventetidsløftet» skal jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at det i perioden blir en markant reduksjon i ventetidene og med det legger til rette for å nå de langsiktige målene som er definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

– Rask tilgang til helsetjenester i hele landet er hovedmålet i regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Da kan ikke ventetidene være for lange. Derfor har jeg i dag inngått en forpliktende avtale med representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og de regionale helseforetakene om å sørge for at ventetidene går ned, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

– Skal vi redusere ventetider med ekstra tiltak er det viktig at det er frivillig, at det lønnes godt nok og at vi ikke sliter ut legene på kortsiktige tiltak. Gode lokale avtaler blir viktig i dette arbeidet, understreker Rime.

GÅR SAMMEN: "Venteløftet" skal  Partnerne vil jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i  gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025.
GÅR SAMMEN: Anne-Karin Rime (t.v.) sammen med Mette Nord, leder av Fagforbundet, og Lill Sverresdatter Larsen, leder av Sykepleieforbundet, på Ahus i dag. Foto: Knut E. Braaten/Legeforeningen.

En sammensatt problemstilling

I snitt har ventetiden økt med 15 dager siden 2017. Årsakene er sammensatt, og det finnes ikke én løsning eller ett svar på hvordan man skal få den ned igjen.

– Det haster med økte investeringer, men også smartere investeringer i både brukervennlige IT-løsninger, større og bedre sykehusbygg og rette kompetanse på rett plass. Norge må utdanne flere leger selv, tidstyvene må bort, og sykehusene må ansette mer klinisk støttepersonell på seksjons- og avdelingsnivå, så legene få brukt tiden sin til legeoppgaver, forklarer Rime, og påpeker at det er positivt om løftet fører til en tettere oppfølging av de ulike regionene og sykehusene:

– Men dette må bygge på god dialog og tillit, ikke nye kontrollsystemer.

Konkrete tiltak

Med i «Ventetidsløftet» er Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de fire regionale helseforetakene. Partnerne er enige om at følgende tiltak er relevante i arbeidet med å redusere ventetider i spesialisthelsetjenestene:

Personell

  • Fagfolkene er den viktigste ressursen i sykehusene, og er derfor også den viktigste faktoren for å redusere ventetidene. Partnerne vil støtte opp om tiltak for riktig bruk av personell og kompetanse, herunder bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger og redusert sykefravær.

Innovasjon

  • Digitale løsninger og innovasjoner som dokumenteres og spres er viktige for å frigjøre arbeidstid, for samhandlingen og for pasientene.

Samarbeid

  • Den offentlige helsetjenesten er ansvarlig for å sikre forsvarlige tjenester og at pasientene opplever akseptable ventetider. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Bruk av private aktører skal skje etter avtale med de regionale helseforetakene.

Saken er oppdatert etter fremleggelsen av forslag til revidert nasjonalbudsjett tirsdag 14. mai.