Workshopen samlet om lag 60 deltakere, halvparten fysisk på Legeforeningens hus og resten digitalt. Blant deltakerne var representanter fra Legeforeningens sentralstyre, IT-utvalg, fagmedisinske foreninger, fagstyret, samt fra Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, EPJ-leverandører og andre sentrale aktører i helsesektoren.
Samlingen ble arrangert på bakgrunn av Legeforeningens engasjement knyttet til EHDS, og markerer starten på en viktig innspillsrunde frem mot implementeringen av EHDS i norsk helsetjeneste.
– EHDS berører så å si alle leger
– Det pågående arbeidet med EHDS berører så å si alle våre medlemmer. Vi vet ikke hvordan det endelige resultatet blir. For Legeforeningen er det viktig å sikre brukervennlige digitale arbeidsflater som reduserer – ikke øker – tidsbruken på dokumentasjon. Journalen er først og fremst vårt arbeidsverktøy for å dokumentere pasientbehandlingen, og det må også være det primære fokuset i arbeidet fremover. Bruk til andre formål må komme i andre rekke, sa Ingeborg Henriksen, leder av Yngre legers forening, under workshopen.
EHDS-forordningen innebærer at nye felles europeiske standarder skal benyttes for blant annet epikriser, e-resepter og et nytt konsept "pasientoppsummering". Disse tjenestene er planlagt implementert i alle Europas land fra mars 2027 og med endelig frist 2029. Tjenestene vil da bli sentrale arbeidsverktøy for leger.
Bekymring for økt dokumentasjonsbyrde
Blant deltakerne var det bred enighet om at den foreslåtte europeiske epikrisestandarden, slik den foreligger nå, reiser flere bekymringer. Standarden er basert på en gammeldags modell med store, sentraliserte dataplattformer, og er i liten grad tilpasset dagens kliniske praksis.
Et sentralt tema var overgangen fra dagens omtrent 14 informasjonspunkter i norsk epikrise-standard til rundt 200 informasjonspunkter, slik forordningen legger opp til. Dette vil kunne føre til betydelig mer tidsbruk på både dokumentasjon og lesing og redusere brukervennligheten i journalsystemene.
– Legeforeningens faglandsråd vedtok i 2024 en resolusjon om bedre dokumentasjon og kommunikasjon i helsetjenesten. Vi er derfor opptatt av at arbeidet med EHDS støtter opp om dette. Økt dokumentasjonsbyrde er ikke veien å gå. Kvalitet og pasientsikkerhet er viktig for oss, og våre elektroniske pasientjournaler må støtte dette, sa Ståle Sagabråten, leder for fagstyret i Legeforeningen.
Sagabråten presenterte faglandsrådets resolusjon under workshopen, og trakk frem behovet for klinisk relevante og effektive løsninger i en presset arbeidshverdag for leger.
Norsk erfaring viktig
Mange pekte også på at Norge, med over 20 års erfaring med elektronisk samhandling i helsetjenesten, har et digitalt forsprang sammenlignet med mange EU-land, der journalføring og kommunikasjon i stor grad fortsatt er papirbasert. Vi har også en fastlegeordning, noe som er en sjeldenhet i EU. Det ble understreket at denne erfaringen må brukes aktivt inn i den videre utviklingen av EHDS, slik at EU kan lære av våre erfaringer.
Veien videre
De første innspillsdokumentene til gjennomføringsbestemmelsene i EHDS sendes ut 14. og 31. juli. Helsedirektoratet inviterer til innspill med frist henholdsvis 11. og 15. september, og det er Helsedirektoratet som sender innspill videre til det europeiske prosjektet. Legeforeningen vil følge opp og bidra aktivt i prosessen med mål om å sikre at de europeiske standardene også fungerer godt i norsk helsetjeneste.