Presidentens leder

Over ett år med korona – igjen er faget svaret

Jeg er aldri så stolt som når kolleger fronter både bredde og spiss i faget.
Marit Hermansen
26. mars 2021
FOTO: Thomas Eckhoff

Det var vanskelig å forestille seg at koronasituasjonen faktisk skulle vare i over ett år, da vi gikk inn i påsken i fjor.

Min fremste oppgave er å ivareta medlemmenes interesser. Den oppgaven blir enda tydeligere når krisen rammer. Legeforeningen har gjennom pandemien kjempet for god faglig praksis og medlemmenes sikkerhet, rettigheter og rammevilkår. Noen ganger skjer det for lukkede dører, men som regel lirker vi – og av og til for åpen mikrofon. Fra første stund har ambisjonen vært å påvirke der beslutningene tas til beste for våre medlemmer – og dermed til det beste for pasientene og resten av helsetjenesten.

Sikkerheten til helsepersonell er vår førsteprioritet. I starten av pandemien var mangelen på smittevernutstyr prekær. Vi presset på for å få tilgang til nødvendig utstyr for hele helsetjenesten, samt mer åpenhet om fakta. Vi kunne ikke akseptere at helsepersonell skulle ha mangelfull beskyttelse. Derfor satte vi foten ned og fikk endret retningslinjene. I den senere tid har tilgang til vaksiner for helsepersonell hatt høy aktualitet. Legeforeningen har siden den første vaksinen ankom landet, kjempet for at helsepersonell skal være beskyttet i møte med viruset. Vår innsats har vært utslagsgivende for at vaksinasjonsdekningen nå begynner å nærme seg det EU anbefaler, nemlig 80 prosent av helsepersonell innen mars.

Informasjonsbehovet har vært stort gjennom hele pandemien. Myndighetene har ikke klart å nå raskt og målrettet ut i tjenesten med oppdatert informasjon. På Legeforeningen.no opprettet vi tidlig en egen side om koronaviruset som oppdateres hyppig for å kompensere for dette. Allmennlegeforeningenes innsatsgruppe har gjort en uvurderlig innsats for å få rask og presis informasjon ut i tjenesten. Det er mange viktige lærdommer å trekke fra erfaringene under denne pandemien. Legeforeningen har samlet disse i en egen underveisrapport som lanseres 7. april.

Pandemien har brakt med seg store og små utfordringer for alle våre medlemmer. Vi har bistått med rådgiving om avtaler, permisjonsregler og kompensasjonsordninger. De tillitsvalgte har med solid juridisk bistand, forhandlet lokale og sentrale korona-avtaler og fått gjennom viktige koronatakster og karantenekompensasjon. Vi har også fått godkjent covid-19 som yrkessykdom. I dialog med Helsedirektoratet har vi fått på plass nødvendige tilpasninger i kurs og spesialistregelverk. Legeforeningen er et viktig og effektivt bindeledd mellom beslutningstakerne og tjenesten.

Jeg er aldri så stolt som når kolleger fronter både bredde og spiss i faget. Fagaksen var sentral i utarbeidelsen av de nasjonale prioriteringsrådene i starten av pandemien. Det har også vært tett dialog og hyppige møter mellom fagaksen og FHI om smittevernråd og smittevernutstyr. Legeforeningen sitter i styringsgruppen for TISK-arbeidet (testing, isolering, smittesporing og karantene) i Helsedirektoratet. Men det er kommuneoverlegene – våre nye kjendiser – som virkelig har tatt ansvaret for TISK-arbeidet i kommunene, med uvurderlig innsats fra mikrobiologene på sykehuset. Avtalespesialistene snur seg rundt og sikrer pasientene nødvendige undersøkelser, til tross for manglende støtte. Intensivlegene kjemper for hvert enkelt liv under trange kår. Hematologene hiver seg rundt når katastrofen rammer i kjølvannet av vaksinering. Våre kolleger i FHI og Helsedirektoratet jobber mot klokka på oppdrag etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Og fastlegene sitter bøyd over listene med risikopasienter som skal vaksineres kveld etter kveld. Jeg kunne nevnt alle 46 spesialitetene, for vi alle har kjent på trykket og presset. Og alle har vi vendt oss til faget og søkt etter løsninger og svar. Jeg er stolt på fagets vegne.

Takk for at dere står på dag og natt for å ivareta befolkningens trygghet og pasientenes helse. Nå er kollegialt samhold og godt arbeidsmiljø viktigere enn noen gang. Dere har Legeforeningen – og hele befolkningen – i ryggen. Vi står samlet. Fellesskapet gjør oss sterkere.