HelseOmsorg21-monitoren er en statistikkbank over forskning og innovasjon innen helse og omsorg. Det er Forskningsrådet som har utviklet statistikkbanken, på oppdrag fra HelseOmsorg21-rådet (HO21-rådet). Den første versjonen av monitoren kom i 2016, og målet var å gi et kunnskapsgrunnlag for ressursbruk, resultater og effekt av forskning på området. Inntil ganske nylig har det derimot manglet statistikk på forskning fra kommunale helsetjenester, deriblant forskning innen allmennmedisin.
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) er en av de viktigste finansieringskildene til allmennmedisinsk forskning. I mars i år uttalte Ole Johan Borge i Forskningsrådet at planen var å få med AMFF-statistikk i løpet av våren. Planen holdt ikke helt, men nå er prosjektene inne i monitoren.
– Vi har savnet en oversikt over all forskningen innen allmennmedisin. Fortsatt er vi ikke i mål, for det er så langt ikke mulig å få en total oversikt over all allmennmedisinsk forskning i HO21-monitoren. Men jeg er veldig fornøyd med at forskningen som skjer med midler fra Allmennmedisinsk forskningsfond endelig er inne i statistikkbanken, sier Marte Kvittum Tangen, som er styreleder i AMFF og leder av Norsk forening for allmennmedisin.
Viktig for bærekraftig helsetjeneste
– Hvorfor er det viktig å få med AMFF-prosjektene i monitoren?
– Forskning vil alltid være preget av hvilket utgangspunkt vi har, og hvilken populasjon vi undersøker. En studie som gjennomføres på en utvalgt pasientgruppe i en spesialisert sykehusavdeling, vil som regel gi andre resultater og føre til andre konsekvenser enn samme undersøkelse gjort på en normalbefolkning utenfor sykehus. Rammene rundt helsearbeiderne på sykehus og i allmennpraksis er også veldig forskjellige, og allmennlegene og kommunene kan ikke overta spesialisthelsetjenestens arbeidsmåter og ressursbruk. Derfor er forskning i allmennpraksis nødvendig for å få kunnskap til å kunne drive en god og bærekraftig helsetjeneste. Og ikke minst er det viktig at denne forskningsaktiviteten blir synlig i offentlig statistikk – og enkelt kan sammenlignes med forskning i spesialisthelsetjenesten.
Hun poengterer det faktum at de fleste pasienter tas hånd om i primærhelsetjenesten.
– I dag ser det ut til at både primær- og spesialisthelsetjenesten nærmest er mettet med pasienter. Allmennlegene kan ikke overta mer av sykehuslegenes oppgaver, samtidig som det er lange køer på behandling ved sykehusene. Vi er nødt til å fremskaffe kunnskap som kan bidra til at så mange som mulig ferdigbehandles i primærhelsetjenesten. Det betyr også at vi må avdekke tiltak og behandling som har liten effekt. For å få til dette, må vi forske med utgangspunkt i de problemstillingene og den populasjonen som finnes i kommunene og i allmennpraksis. Da kan allmennlegene henvise videre de riktige pasientene.
Kan sammenligne med sykehusforskning
Foruten statistikk fra AMFF og på øremerkede forskningsmidler i de regionale helseforetakene, omfatter HO21-monitoren forskningsmidler fra Kreftforeningen, Stiftelsen Dam og tildelinger i EUs rammeprogram.
I HO21-monitoren kategoriseres forskningen i to hovedkategorier ut ifra Health Research Classification System (HRCS):
- Forskningsaktivitet beskriver type forskning, som for eksempel forebygging.
- Helsekategori beskriver forskningens relevans definert ut ifra fagområde, som for eksempel mental helse.
Her noen eksempler på hvordan forskningsmidlene fordelte seg i 2023:
I helsekategori-gruppen er godt over en fjerdedel av alle AMFF-prosjektene innenfor generell helserelevans – den klart største kategorien. I helseforetakene er den desidert vanligste kategorien kreft og utgjør en andel på nær 22 prosent i 2023.
100 millioner versus 1 milliard
Tallene i statistikkbanken viser stor forskjell i antall kroner som går til forskning innen allmennmedisin (AMFF-tall) og forskning på sykehusene: Helse- og sosialtjenesteforskning er den vanligste forskningsaktiviteten i AMFF, og den minst vanlige i helseforetakene i 2023. Likevel investerte sykehusene nær 76 millioner forskningskroner, mot drøyt 3 millioner fra AMFF.
– Bare et blikk på HO21-monitoren er tilstrekkelig for å se hvor enorm forskjellen i dag er på forskningsinnsatsen i helseforetakene og i allmennmedisin. Dette må vi rette opp i hvis vi skal komme gjennom de demografiske endringene som ligger foran oss, med en økende andel eldre i befolkningen.
Kvittum Tangen poengterer den store forskjellen i statlige midler til forskning.
– Jeg kan godt si «hurra» for at omfanget av og type forskning som AMFF finansierer nå er lett tilgjengelig for alle. Men det er ingen grunn til å rope «hurra» for det offentliges satsning på allmennmedisinsk forskning. De samlede bevilgningene over statsbudsjettet i år var på 78 millioner kroner. Legger vi til de nær 20 millionene Allmennmedisinsk forskningsfond mottar gjennom normaltariffen, er vi fortsatt på mindre enn 100 millioner kroner i året. Til sammenligning tildeler de regionale helseforetakene mer enn 1 milliard kroner hvert år til forskning, sier Marte Kvittum Tangen.
Les mer om tildelinger og AMFF-prosjekter i denne saken fra mars i år.
