I mars 2025 besluttet Sentralstyret at det skulle utarbeides en ny klimaresolusjon som kunne legges frem for landsstyret i 2026. Det ble samtidig besluttet at resolusjonen skulle ta utgangspunkt i CPMEs policynotat.
Sentralstyret legger med dette frem forslag til ny klimaresolusjon for landsstyret. Forslaget ble sendt på bred intern høring i foreningen med svarfrist 13. april d.å. Det kom inn 12 høringsinnspill som er innarbeidet i forslaget.
Forslag til ny resolusjon viderefører hovedlinjene fra 2019, men er oppdatert og utvidet på seks punkter:
- Helseperspektivet i klimapolitikken løftes tydeligere frem.
- Helsetjenestens klima- og miljøavtrykk konkretiseres som et område for systematisk arbeid.
- Tap av natur og biologisk mangfold anerkjennes som en alvorlig helsetrussel.
- Kompetanse hos helsepersonell fremheves som avgjørende for forebygging, beredskap og formidling.
- Økonomiske incentiver for endring av klima- og miljøvennlig adferd tillegges.
- Klimaflyktninger anerkjennes som en global helseutfordring.
Under følger forslag til ny klimaresolusjon:
Klimaendringer og tap av natur er blant de største truslene mot menneskers helse i vår tid. FNs klimapanel viser til at den globale oppvarmingen allerede nå fører til klimarelaterte helseskader, og at risikoen for både økosystemer og mennesker vil øke ytterligere på kort og lang sikt. Dette vil få omfattende konsekvenser for fysisk og psykisk helse, redusere livskvaliteten og legge økende press på helsetjenestene. Samtidig bidrar helsetjenesten selv til utslipp og ressursbruk.
Klimaendringer påvirker grunnleggende forutsetninger for god helse, som ren luft, trygt drikkevann, tilstrekkelig mat og sikre boforhold. Allerede innen 2050 anslås klimaendringer å kunne føre til 250 000 ekstra dødsfall årlig globalt, blant annet som følge av underernæring, infeksjonssykdommer og hete. I tillegg kommer betydelige direkte og indirekte helseeffekter av ekstremvær, flom, skogbranner, fordrivelse av mennesker og økt sosial uro. Klimaendringene forsterker sosiale helseforskjeller både globalt og nasjonalt ved å ramme de mest sårbare hardest, og utgjør en alvorlig trussel mot realiseringen av menneskerettighetene. Barn blir uforholdsmessig hardt rammet av klimaendringenes helsekonsekvenser fordi barn fysiologisk er mer sårbare enn voksne.
Leger møter konsekvensene av klimaendringer i klinisk praksis, i beredskapssituasjoner og i møte med økende helseulikhet. Samtidig har legeprofesjonen en viktig rolle som pådriver for kunnskapsbasert politikk som fremmer god helse og forebygger sykdom lokalt, nasjonalt og globalt. Legeforeningen vil jobbe for å utvikle en miljømessig bærekraftig helsetjeneste. Det vil si en helsetjeneste som forbedrer, opprettholder eller gjenoppretter helse, samtidig som det minimerer negative miljøpåvirkninger og bidrar til å bevare og forbedre naturgrunnlaget for nåværende og fremtidige generasjoner.
Legeforeningen mener derfor det er viktig at:
- Helseperspektivet blir en integrert del av klima- og miljøpolitikken lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Klima- og naturtiltak må fremme folkehelse, redusere sosial ulikhet og beskytte sårbare grupper.
- Helsetjenesten reduserer sitt klima- og miljøavtrykk gjennom systematiske tiltak forankret i nasjonale planer. Dette omfatter miljømessig bærekraftig utvikling, innkjøp og bruk av legemidler, medisinsk utstyr og behandlingsmetoder der dette er faglig forsvarlig, samt klima- og naturvennlige løsninger for produksjon, transport, avfallshåndtering, energibruk og ressursforvaltning. Myndighetene må fastsette konkrete mål for bærekraftig omstilling i helsetjenesten.
- Helsetjenestens motstandskraft mot klimaendringer og tap av natur styrkes. Det innebærer god beredskap for å håndtere helsekonsekvenser av et endret klima, som for eksempel ekstremvær, økt smittepress og forsyningsutfordringer. Befolkningens evne til å tåle klimaendringer og konsekvensene av disse styrkes gjennom helsefremmende tiltak i og utenfor helsesektoren.
- Klima- og miljøvennlig adferd skal understøttes av økonomiske insentiver. Økonomiske rammer og styringssystemer i helsetjenesten må innrettes for å fremme bærekraftige valg og motvirke overforbruk. Dette innebærer blant annet å redusere unødvendig bruk av engangsutstyr og annet forbruksmateriell, og å legge til rette for gjenbruk der dette er faglig forsvarlig.
- Tap av natur og biologisk mangfold anerkjennes som en alvorlig helsetrussel. Arbeid for naturvern, bærekraftig arealbruk og økosystemforvaltning må være en integrert del av folkehelsearbeidet lokalt, nasjonalt og globalt.
- Leger og helsepersonell får økt kompetanse om sammenhengen mellom klima, miljø og helse, inkludert helsefremming, forebygging, beredskap og håndtering av helseeffekter. Kunnskap om klima og helse, inkludert kompetanse i bærekraftig kvalitetsforbedring, bør inngå i medisinstudiet, spesialistutdanning og etterutdanning.
- Det forskes mer på klimaendringer, naturtap og helse, særlig med tanke på konsekvenser for sosial ulikhet i helse, organisering av helseberedskapen, samt muligheter for forebygging. Forskning om disse sammenhengene må ligge til grunn for kunnskapsbasert politikk og helsetjenesteutvikling.
- Legeforeningen har et bevisst forhold til eget klima- og miljøavtrykk og reduserer egne utslipp, stiller klima-, natur- og miljøkrav i avtaler og bidrar til bærekraftige arbeidsreiser.
- Det samarbeides internasjonalt for å fremme rettferdige og helsefremmende klimaløsninger globalt.
- Det anerkjennes at klimadrevet migrasjon utgjør en økende global utfordring for helsetjenesten og beredskapen. Flyktninger er en sårbar gruppe som kan ha behov for tilpassede helsetjenester og særskilt oppfølging. Helsetjenesten må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å møte endrede behov som følge av økt migrasjon.
[1] Klimaresolusjon og menneskerettighetsutvalg
[2] Comité Permanent des Médecins Européens
[3] CPME_AD_25032023_070(2022).FINAL.Policy.on.Climate.Change.pdf