Fastlegestatistikk

Fastlegestatistikk - svar på ofte stilte spørsmål

Til forskjell fra en vanlig artikkel blir tallene i denne 'artikkelen' løpende oppdatert. Dette er ment som svar på de oftest stilte spørsmålene om statistikk om fastleger/allmennleger. Det gjøres stadig nye oppdateringer både i tallene og i teksten på denne siden.
17. desember 2019

 

Oppdatering per desember 2019, diverse undersøkelser:

Vi la i mars 2019 ut vår kartlegging som viser at nesten 50 kommuner melder at de er i en rød tilstand, altså at de har svært store utfordringer med å rekruttere fastleger.
Vi brukte de samme kategoriene som VG i 2017: https://www.vg.no/spesial/2017/fastleger/

Grønn: Stabil legesituasjon, uproblematisk rekruttering

Gul: Rekrutterer greit, men merker utfordringer

Rød: Legekrise (store problemer med å rekruttere leger/mangler fastleger og må bruke dyre vikarer)

Vår kartlegging: https://beta.legeforeningen.no/nyheter/2019/fastlegesituasjonen-forverret-viser-ny-kartlegging/

Utover Fastlegers tidsbruk, som du nevner, er EY og FHIs evaluering og Trønderopprørets undersøkelse om arbeidsoppgaver blant de nyeste dataene og funnene vi har om ordningen.

EY og FHI: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fastlegeordningen-er-evaluert/id2667485/

Trønderopprøret: https://www.flo20.no/undersokelsen/


Sammendrag per august 2017, faste kilder:

De tre hovedkildene for statistikk om allmennleger/fastleger er SSB, både data for 'kommunehelsetjenesten' og for 'allmennlegetjenester', Helsedirektoratet/HELFO som har den offisielle fastlegestatistikken, og Legeforeningen. 

Ifølge den offisielle fastlegestatistikken fra HDIR/HELFO per 31.12.2016, er det 4644 fastleger, hvorav 41,7 % kvinner. Ifølge Legeforeningens medlemsregister per august 2017 er det 4732 fastleger, hvorav 42,0 % kvinner.

Spesialisering

Ifølge Legeforeningens medlemsregister per august 2017 har 2699 av disse godkjent spesialitet i allmennmedisin, dvs. 57,0 %. Ifølge den offisielle fastlegestatistikken fra HDIR/HELFO per 31.12.2016 er 57,7 % spesialister i allmennmedisin, 3,3 % er spesialister i samfunnsmedisin og 2,7 % spesialister i begge disse spesialitetene. 

Opprinnelsesland

Vi har ingen registrering av hvem som er født utenfor Norge, slik SSB har. De har i en artikkel fra 2011 (som gjaldt tall ved utgangen av 2009) opplyst at 20 % av fastlegene er født utenfor Norge. Vi registrerer statsborgerskap, og da er 15,3 % utenlandske statsborgere. Av de utenlandske statsborgerne er det flest fra Danmark, Sverige, Tyskland, Russland, Nederland, Polen, Serbia, Litauen, Irak, India, Storbritannia, Pakistan og Bosnia Hercegovina, i denne rekkefølgen.

Geografisk fordeling

I absolutte tall er det flest fastleger i Oslo og Akershus, men samtidig er det nettopp disse to fylkene som har færrest fastleger per 10.000 innbyggere, med hhv 8,3 og 8,0, i tillegg til Nord-Trøndelag (8,0), Rogaland (8,3) og Buskerud (8,3).

Flest fastleger per 10.000 innbyggere finnes i Troms (11,4), Finnmark (11,1), Sogn og Fjordane (10,4) og Oppland (10,2).

Dette er fortsatt omtrent samme mønster som for 10- 20 år siden, kanskje med en viss relativ forbedring i Troms, og med en viss relativ forverring i Nord-Trøndelag. 'Relativ' er her i relasjon til utviklingen i andre fylker. Det har skjedd en økning i antall fastleger per innbygger i alle deler av landet. Turnusleger og fastlønte leger i kommunehelsetjenesten bidrar ytterligere til at antallet allmennleger per innbygger er klart høyest i 'distriktene', spesielt i de tre nordligste fylkene. SSB viser dette forholdet med kommunene inndelt i fire ulike sentralitetskoder.

Aldersfordeling

Gjennomsnittsalderen blant fastlegene er ifølge Legeforeningens medlemsregister noe høyere enn i fastlegestatistikken fra HDIR/HELFO og utgjør nå 48,7 år, 51,0 år for menn og 45,4 år for kvinner:

 V7 ALDERREG: Alder (faktisk antall fylte aar)
 V10 KJOENN: Kjoenn
 
         Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart    Min   Maks  St.avvik  Antall
 -----------------------------------------------------------------------
 Mann       51.04   40.22  51.28   61.91  27.00  79.00     12.21    2744
 Kvinne     45.36   37.16  43.33   53.52  26.00  79.00     10.48    1988
 -----------------------------------------------------------------------
 Totalt     48.65   38.51  46.86   59.33  26.00  79.00     11.85    4732
 -----------------------------------------------------------------------
  Inkludert 4732 enheter av i alt 4732
 Utvalg: v70=209,243

Gjennomsnittsalderen er selvsagt lavere dersom vi bare beregner dette for fastleger under 70 år. 

Dette er en viss langsiktig økning av gjennomsnittsalderen, fra 43,5 år i 1995 (før fastlegeordningen) og 46,7 år i 2003, men etter at toppen ble nådd i årene 2009- 11, er det nå ikke lenger noen særlig stor økning i gjennomsnittsalder, heller en nedgang for årene 2011- 2016 (ifølge Helsedirektoratet en nedgang fra 48,5 år per 31.12.2011 til 47,9 år per 31.12.2016). Det er også en nedgang i andelen fastleger som er 55 år og eldre, og en økning i andelen fastleger under 40 år, siden 2011. Dette fremgår også av den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO per 31.12.2016 (se lenke lenger ned på siden).

Legeforeningens tall for aldersfordelingen for fastleger viser imidlertid et annet bilde for aldersgruppen 60 år og eldre, enn hva den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO gjør for aldersgruppen 55 år og eldre. Ifølge Legeforeningens tall har vi en økning i andelen fastleger som er 60 år og eldre, fra 15,3 % per januar 2010, 17,2 % per januar 2012 og 23,6 % per januar 2017. Forklaringen er trolig en nedgang i andelen fastleger 55- 59 år. Dessverre viser den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO ikke sammenlignbare tall for utviklingen i andelen fastleger som er 60 år og eldre.

Andelen som er godkjente spesialister blant allmennlegene (etter den vide definisjonen, eller 'leger i kommunehelsetjenesten') fremgår av tabellene her for årene 1995- 2017

Det er fortsatt klart høyere spesialistandel blant fastleger i hovedstilling enn blant øvrige allmennleger mv., spesielt blant de privatpraktiserende fastlegene. Disse har en høyere andel spesialister i allmennmedisin alene, enn andelen spesialister i alle spesialiteter samlet blant øvrige allmennleger mv. Denne forskjellen er blitt forsterket de senere årene.

For fastlegene og spesialitet i allmennmedisin, har vi utarbeidet en meget detaljert statistikk på grunnlag av Legeforeningens medlemsregister for årene 2010- 2017, se yrkesaktive leger i Norge.

SSBs statistikk for kommunehelsetjenesten og allmennlegetjenesten er samlet her

Og annen statistikk for fastleger mv., blant annet fra Helsedirektoratet/HELFO, er samlet her.

Antallet fastleger, kjønn, gjennomsnittsalder og driftsform

Den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO per 31.12. 2016 viser 4 644 fastleger, hvorav 41,7 % kvinner, en fortsatt økning i kvinneandel som siden 2001 har ligget på 0,8 prosentpoeng per år. Fra 31.12. 2001 til 31.12. 2016, i løpet av 15 år, har det vært en økning på 983 fastleger, ifølge den offisielle fastlegestatistikken. Antallet fastleger som er kvinner har i samme periode økt med 902, mens antallet som er menn, bare har økt med 157. Det er derfor en kontinuerlig økning i prosentandelen kvinner blant fastlegene, som på lang sikt utgjør omkring 0,8 % prosentpoeng per år. Denne veksten er omtrent som i legepopulasjonen som helhet, men avstanden opp til nivået på kvinneandelen i hele legepopulasjonen, endrer seg lite.

Ifølge SSB økte antallet legeårsverk i kommunehelsetjenesten med 1 476 årsverk eller 35,9 % fra 2001 til 2016. Dette fanger også opp en økning i antallet turnusleger. Det er likevel tydelig at veksten i legeårsverk er mindre blant fastleger enn i de øvrige delene av kommunehelsetjenesten.

Du finner mer info om den langsiktige historiske utviklingen i fordelingen på driftsform blant alle leger i kommunehelsetjenesten nederst på siden.

Mange danske fastleger

15,5 % av fastlegene er utenlandske statsborgere ifølge Legeforeningens statistikk, og av disse er det flest fra Danmark (149, som utgjør 3,1 %), til forskjell fra legepopulasjonen totalt sett i Norge hvor det er flest fra Tyskland (hvorav 113 fastleger) og Sverige (hvorav 123 fastleger). Blant fastleger med norsk autorisasjon fom. 2000 er det hele 18,6 % utenlandske statsborgere, også her klart flest fra Danmark (109, som utgjør 4,0 %). Andelen av fastlegene som er utenlandske statsborgere, er høyest i de minst sentrale og de mindre sentrale kommunene ifølge SSBs standard for kommuneklassifisering.

Se også teksten under 'sammendrag' som gir flere opplysninger om hvilke land fastlegene har statsborgerskap, samt en tabell for fordelingen på utdanningsland for deres medisinske grunnutdanning.

SSB har en artikkel fra 2011 om utenlandske fastleger baserte på tall ved utgangen av 2009, som viser at ca 20 % av fastlegene er 'innvandrere', noe som er høyere enn i Legeforeningens tall, fordi SSBs tall er basert på fødeland, mens Legeforeningens tall er basert på statsborgerskap.

Nedgang i andelen spesialister i allmennmedisin med blant fastlegene i årene 2010- 2014, deretter har dette økt igjen tilbake til nivået fra 2010 og tidligere. Etter 2014 har det vært en kontinuerlig økning i andelen spesialister i allmennmedisin blant fastlegene, og antallet nye spesialistgodkjenninger i allmennmedisin har ligget svært høyt totalt sett også.

En analyse av andelen med gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin blant fastlegene fra 1. januar 2010 til 27. januar 2014 viste en nedgang med omkring ett prosentpoeng per år, fra 56,2 % til 52,1 % i denne perioden, ifølge Legeforeningens legeregister. Dette kan ikke forklares av at det er en økende andel yngre fastleger. Etter 2014 har det igjen vært en økning i andelen spesialister i allmennmedisin blant fastlegene, og nå i 2017 er denne andelen høyere enn noensinne tidligere, med omkring 57,0 %.

Dersom du vil se på utviklingen i andelen spesialister (i alle spesialiteter) blant alle allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. for årene 1995- 2017, se tabellene under 'Stillingsgrupper'.

Her finner du en nedgang i andelen spesialister (i alle spesialiteter) blant alle allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. fra 55,8 % i 2007 til 49,8 % i 2013, og deretter en økning. Nedgangen i andelen spesialister samet sett for perioden 2007- 2017 gjelder ikke for fastlegene, men for øvrige leger i kommunehelsetjenesten. Andelen spesialister er likevel på vei opp igjen til tidligere nivå for hele gruppen av allmennleger/fastleger/kommuneleger mv., særlig pga økningen i andelen spesialister i allmennmedisin blant fastlegene.

Resertifiseringer i allmennmedisin

Du finner en historisk oversikt over både førstegangsgodkjenninger og resertifiseringer i allmennmedisin hvert enkelt år 1985- 2016 her. Det er mulig at tallet for resertifiseringer i 2016 er feilaktig.

Mer om aldersfordelingen blant fastleger i hovedtallsrapportene 2001- 2016

Ser vi på Legeforeningens tall for allmennleger/fastleger/kommuneleger mv., er andelen i alderen 55+ noe lavere enn i tallene fra Helsedirektoratet/HELFO.

De offentlige tallene finnes i fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO som du finner lenke til på Legeforeningens nettsider under Legestatistikk - Helsestatistikk

Her finner du under Hovedtallene i tabell 1 utviklingen fra juni 2001 til desember 2016 i blant annet kvinneandel, gjennomsnittsalder og i prosentvis fordeling på hver av aldersgruppene. Det absolutte antallet fastleger fordelt på kjønn og det absolutte antallet fastleger i hver aldersgruppe, begge deler fra juni 2001 til desember 2016, finner du i tabell 5.

Arbeidstid

Fastlegene jobber i gjennomsnitt minst 46 timer per uke, og da kommer legevakt i tillegg, ifølge siste inntekts- og kostnadsundersøkelse som blir gjennomført på oppdrag fra partene i forhandlingene om normaltariffen. For fastleger som er spesialister i allmennmedisin, fastleger i Helse Vest og fastleger med over 1 400 pasienter på listen, er arbeidstiden lengre enn dette.

Antallet arbeidssteder/praksiser i allmennmedisin

Det er 232 solopraksiser og 4 104 leger i gruppepraksiser per 31.12.2016 i følge Helsedirektoratet/HELFO. Disse tallene omfatter bare privatpraktiserende fastleger. Legeforeningens tall nedenfor omfatter alle allmennleger, men det angitte tallet på 461 leger i solopraksis er gammelt og usikkert, og trolig for høyt.

Når det gjelder antallet praksiser så registrerer vi i Legeforeningens registre arbeidssteder og registrerer så hvilke leger som oppgir at de arbeider ved disse arbeidsstedene. Arbeidsstedene klassifiseres etter type arbeidssted, og allmennpraksis er her en kategori. De følgende tallene gjelder derfor for alle arbeidssteder i allmennpraksis og er derfor ikke strengt avgrenset til fastleger. Noen ytterligere informasjon om selve praksisene har vi ikke. Antallet leger med aktiv hovedstilling regnet etter antallet leger ved hvert arbeidssted i denne kategorien er fordelt slik:

Praksis Leger Arb.steder

-----------------------------------------------

1   461.00 461

2   614.00 307

3   783.00 261

4   812.00 203

5   735.00 147

6   468.00 78

7   273.00 39

8   144.00 18

9   117.00 13

10    60.00 6

11    33.00 3

12    36.00 3

13    26.00 2

15    15.00 1

-----------------------------------------------

Totalt 2.97  4577  1542

-----------------------------------------------

Dette betyr at andelen i solopraksis ifølge disse tallene utgjør 10 % av legene og 30 % av praksisene, og at gjennomsnittlig antall leger per allmennpraksis er 2,97 (inkl solopraksisene). Trolig er dette for høyt. Tallet fra Helsedirektoratet/HELFO på 232 leger i solopraksis tilsvarer at 5,4 % av de privatpraktiserende fastlegene er i solopraksis, og dette vil da trolig tilsvare omkring 16 % av fastlegepraksisene.

Antallet leger er her noe lavere enn antallet leger totalt i kommunehelsetjenesten ifølge oppgitt stillingskode, ettersom noen av disse er registrert ved arbeidssteder som er klassifisert annerledes, f.eks. som «kommune». Det kan også tenkes at tallene i denne tabellen kan inkludere andre leger enn allmennleger som arbeider ved samme arbeidssted, f.eks. enkelte privatpraktiserende spesialister.


2,7 konsultasjoner per pasient per år gjennomsnittlig

SSBs statistikk for fastlegetjenesten for 2018 (publisert 13. juni 2019) viser antallet konsultasjoner per pasient per år fordelt på aldersgrupper og kjønn.

Vi antar at 2,6 konsultasjoner per pasient per år gjennomsnittlig bare omfatter ordinære kontorkonsultasjoner med fremmøte av pasienten. I tillegg kommer sannsynligvis telefonkonsultasjoner, annen enkel telefonkontakt, reseptfornyelser, blodprøvesvar, internett- eller e-post henvendelser mv. Legevakt og konsultasjoner hos privatpraktiserende spesialist eller andre deler av spesialisthelsetjenesten kommer også i tillegg. SSBs pasientundersøkelser viser derfor et langt høyere antall kontakter med helsetjenesten per år per pasient.


Fordeling på driftsform, langsiktige historiske data

Noen ytterligere informasjon om praksistype utover det som følger av den enkelte leges stillingskode har vi ikke i Legeforeningens registre, og så vidt vi vet finnes det ingen annen spesifikk oversikt over dette utover det generelle skillet mellom fastlønte og næringsdrivende med og uten avtale.

Prosentvis fordeling på driftsform for alle årene 1986- 2005 fra SSB finnes i denne artikkelen.

Fordeling på driftsform og fordeling på virksomhetsområder for alle årene 1994- 2016 ifølge SSB finnes her (Excel-tabell).

Merk dog at det kan være noen forskjeller avhengig av om institusjoner for eldre og funksjonshemmede (for legeårsverkene er dette antakelig stort sett sykehjem) er inkludert eller ikke. Andelen fastlønte legeårsverk blir høyere når dette er inkludert enn når dette ikke er inkludert.