Psykologspesialist Jørgen Flor har i mange år interessert seg for de skadelige sidene av terapi. I 2019 ga han ut boken «Skadelige samtaler. Myten om bivirkningsfri terapi» sammen med Leif Edward Ottesen Kennair. Han har også stilt spørsmål om vi trenger en egen pasientsikkerhetsforening for psykisk helsevern.
Råd til mennesker som ønsker terapi
Samtidig som han stiller kritiske spørsmål, mener Jørgen Flor bestemt at mennesker skal søke behandling når de trenger det. For å opplyse terapisøkende mennesker, skrev han 09.12.2022 en kronikk i VG med råd. Teksten er gjengitt her med tillatelse fra Flor (originalpubliseringen finnes her)
For kort tid siden snakket mange om en episode av Folkeopplysningen på NRK. I programmet ble det sådd tvil om nytteverdien av å gå til samtaleterapi. Den siste uken har vi lest forfatteren Hilde Rød-Larsens beskrivelser av det hun mener er metoo-opplevelser hos en psykiater. Slike oppslag skaper usikkerhet og skepsis til psykologer og psykiatere.
Derfor har jeg lyst til å gi noen råd til deg som går i terapi eller vurderer å gå i terapi.
Først er det viktig å si at å gå i psykoterapi ikke er risikofritt. Du kan bli avhengig av terapeuten, du kan få nye symptomer du ikke hadde før du begynte, din psykiske helsetilstand kan bli verre underveis eller du kan bli utsatt for grenseoverskridelser.
Men risikoen er faktisk større for at din psykiske helse blir dårligere hvis du lar være å gå i terapi, enn hvis du tar sjansen.
Jeg har fire råd til hva du bør gjøre hvis du tror at terapien påvirker deg negativt eller hvis du opplever noe behandleren sier eller gjør som krenkende.
1. Snakk med behandleren din
Psykologer og psykiatere er godt trent i å håndtere kompliserte problemer som oppstår i relasjoner, også i terapirelasjoner. Vi er veldig interessert i hvordan du opplever terapien og hvordan du opplever oss. Gi tilbakemelding til oss hvis det er noe du synes er rart eller ugreit.
Noen ganger kan vi oppklare misforståelser, eller vi kan gi informasjon om at sterke følelser etter terapi ikke er farlig, men ubehagelig. Jeg har flere ganger sagt unnskyld for noe jeg har sagt feil. Psykologer og psykiatere gjør feil.
Gi oss en sjanse til å løse problemet sammen. (Dette rådet gjelder selvfølgelig ikke ved direkte overgrep – da skal du kontakte politiet).
2. Ikke skyld på deg selv
Det er et hovedproblem at pasienter tar på seg skylden for terapi som går dårlig. Noen har dårlig selvfølelse, er deprimerte eller har blitt vant med at de ikke «mestrer livet». Terapi blir lett «enda en ting jeg ikke fikk til». I møte med høyt utdannede fagfolk kan det være vanskelig å tro at det er behandlingen det er noe galt med. Maktasymmetrien forsterker dette problemet.
Jeg har en hovedregel om at det er behandlingen som svikter pasientene og ikke pasientene som svikter behandlingen. Det betyr ikke at behandling alltid vil fungere – det er ingen mirakelkur.
3. Meld ifra
Hvis det ikke fungerer å snakke med behandleren din eller du synes at det som skjedde var respektløst eller uansvarlig skal du melde ifra. Først bør du vurdere å melde ifra til det etiske rådet i enten Psykolog- eller legeforeningen. Saksgangen gir behandleren mulighet til å reflektere over sin atferd og lære av eventuelle feil.
Hvis du tror at behandleren har opptrådt grovt uforsvarlig eller i strid med lovverk, skal du melde ifra til Helsetilsynet. Ved seksuelle overgrep eller lignende bør du snakke med politiet.
Drøft gjerne saken din med Pasient- og brukerombudet, Pasientforeningen eller Stiftelse 99 (overgrep begått av terapeuter).
4. Ikke gi opp håpet om god hjelp
Det finnes mange dyktige terapeuter der ute. Noen ganger kan de være vanskelige å finne og du må forsøke flere ganger før det er en god match.
Selv om tilliten til en behandler er brutt, bør du vurdere å forsøke på nytt med en annen. Fortell tidlig om dine opplevelser til en ny behandler og forklar hva du trenger for å kunne stole på en behandler på nytt.
Husk at vi er trent i å jobbe med folks skepsis, ambivalens og mistillit.
Psykologspesialist Gry Kristin Lia i Stiftelsen 99 er intervjuet i en tidligere sak og hun trakk fram Flors råd som svært nyttige.
Pasientsikkerhet i psykisk helsevern
Pasientsikkerhet er et tema som stadig diskuteres, men Jørgen Flor mener det har vært for liten oppmerksomhet omkring pasientsikkerhet i psykoterapeutisk behandling.
- Psykoterapi skal foregå i lukkede rom, med taushetsplikt og i fortrolighet. For veldig mange fungerer det bra. Men de som opplever forverring, non-respons eller dropper ut er det få steder å gå. Jeg mener det er et myndighetsansvar å både kartlegge og tilby disse pasientene oppfølging. I påvente av at det skjer, behøver vi at pasientenes interesser tas vare på av pasient- og interesseorganisasjoner. Jeg savner at de store organisasjonene tar ansvar på dette området – psykoterapi, sier Flor.
Selv ønsker han å bidra konstruktiv til at mennesker oppretteholder tilliten til psykologer og psykiatere. Kronikken i VG er bare et av flere eksempler på Flors engasjement. Han mener at det er viktig å bidra til å øke menneskers kunnskap om terapi.
- Mer kunnskap om hva som er god og dårlig terapi kan ufarliggjøre terapi, det kan bidra til å gjøre forventninger mer realistiske og vi vet at det kan redusere omfanget av negative effekter. Det vil alltid være en viktig del av jobben i selve terapien å avklare mål og forventninger, men jeg tror vi har mye å hente på at folk vet mer før de kommer til oss, mener han. - Kunnskap er også viktig for at pasienter med negative opplevelser våger å ta det opp med terapeuten eller avslutter terapier som ikke er bra for dem.
Flor er bekymret for at dersom mennesker ikke har slik kunnskap, er risikoen større for at de forblir i dårlige forløp eller tar på seg skylden selv for at terapien ikke gir de ønskede resultater.
- De som opplevelser enten overgrep i terapi eller terapi som ikke virker, får en type dobbel negativ effekt fordi de i tillegg til negative erfaringer også går glipp av terapi som kunne vært hjelpsom. I verste fall oppsøker de aldri psykisk helsehjelp igjen, sier han.
Hvordan spre kunnskap
Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, er enig med Jørgen Flor i at mennesker trenger mer kunnskap om hva terapi innebærer. Han mener at enkelte mennesker trolig ikke vil ønske terapi når de får vite hva det krever og innebærer.
- Jeg tror også at de som ønsker å gå i terapi får større utbytte av terapien dersom de er forberedt på hva de kan forvente seg, sier han.
Han ser også behovet for at noen må ta ansvar for å spre kunnskap om terapi til pasienter og framtidige pasienter.
- Jeg tenker at alle som tilbyr terapi, og DPS´ene særlig, har et ansvar for å spre slik kunnskap, sier han.
Lars Lien mener også at det er viktig at mennesker som har opplevd skadelig terapi får den oppreisningen de trenger, primært gjennom å tilbys ny terapi i beskyttede omgivelser. Akkurat hvordan et slikt tilbud skal organiseres er det ingen konkrete forslag til.
Når det gjelder terapi som ikke har den ønskede effekt, mener Lars Lien at det viktigste er å oppdage mangelen så tidlig som mulig, slik at pasienten ikke kaster bort tiden, men isteden kan finne andre behandlingstilbud.
- Skal det være mulig, må det være tillit og åpenhet i relasjonen slik at også behandlingsresultater er et tema som kontinuerlig berøres, mener han.
- Riktig behandling til pasientene betyr også at vi kan hindre at samfunnet bruker ressurser feil, avslutter han.