Leder 1 - 2023

Leder i desember 2022 dreide seg om de mørke skyene i horisonten for sykehusstrukturen i Nord-Norge. I sykehustalen trakk Helseministeren frem Helse-Nord i særdeleshet med et eget oppdrag; å se på funksjons- og oppgavefordeling for å sikre bærekraftig drift og sterkere fagmiljøer. Det var avgjørende, sa ministeren, at økonomien kom under kontroll.
To uker senere kom helsepersonellkommisjonen med sin rapport, og to uker etter det igjen hadde Helse-Nords Marit Lind langt på vei løsningene klare. For første gang handlet det nå ikke om økonomi, sa Lind, men om mangelen på fagfolk med dertil bruk av dyre vikarer, og at fremtidens helsepersonell vil jobbe mindre enn før, og helst bare på større sykehus. Hennes mest konkrete forslag til tiltak var å endre fra små og sårbare til større og med fleksible enheter og fagmiljøer.

Lind har noen poeng, bevares. Helsetjenesten er og skal være i kontinuerlig utvikling, og vi er derfor aldri i mål. Vi kan samhandle langt bedre, vi må se på oppgaver sykehusene imellom, og vi må se på om vi kan organisere og lede enkelte enheter på en bedre måte. Men la det være klinkende klart; dette handler fortsatt i stor grad om økonomi.

Helse-Nord RHF får omfordelt rundt 5 - 12% (litt avhengig av hvem du spør) mer økonomi til sykehusene i regionen enn i Sør-Norge pga. kjente utfordringer; luftig bosetningsmønster og smådriftsulemper. Jeg tror alle vi som jobber og virker i landsdelen ser at omfordelingen til nord burde vært langt større: Vi har 25% mer helsepersonell per pasient enn landsgjennomsnittet, og vår region står for 40% av all innleie av helsepersonell, en dobling siste 6-7 år. Dette følger av smådriftsulempene med mange små sykehus spredt over store landareal og en grisgrendt befolkning. Med opphevelsen av stillingsstrukturavtalen i 2013 har det blitt en uregulert oppjustering av legestillinger i sentrale strøk, først og fremst sørpå. Dette har blitt ekstra krevende for Nord-Norge. Samtidig vet vi at personellutgifter er langt den største utgiften i sykehus. 11. mai 2013 kostet 1 Euro 7,54 kr. I dag koster den opp mot 12 kr. Rekordsvak krone rammer Helse-Nord spesielt, blant annet fordi en del av våre vikarer hentes inn i konkurranse med utenlandske aktører.

Helse-Nord RHF og alle vi som virker i landsdelen må stå sammen om behovet for et reelt økonomisk løft for spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge de nærmeste åra. Selv med en snau valgmilliard ekstra til Helse-Nord siste halvåret, er behovet langt fra dekket. Det er fortsatt behov for en felles forståelse – og betalingsvilje – for at likeverdige spesialisthelsetjenester i Nord-Norge koster vesentlig mer enn sørpå. En ny inntektsmodell må ta høyde for dette. Sykehusutvalget åpner nå for debatt om finansieringen av spesialisthelsetjenesten i fremtida. Der må både ledelse og fagfolk i Helse-Nord, kommuner og lokalpolitikere gasse maksimalt på!

Totalforsvaret?
19. april fikk jeg være til stede på et kveldsmøte i regi av Partnerskapsmøtet mellom UNN og kommunene i Troms og Ofoten. Tema var totalforsvaret. Marit Lind og Statsforvalter Elisabeth Aspaker innledet. Aspaker sitter i Totalforsvarskommisjonen, som leverer sin rapport om noen uker. Det er neppe ukjent at Forsvaret har svært marginale sanitetsressurser, som hverken dekker egne behov eller kan bidra ved sivile tap ved krig eller katastrofe. Forsvaret er helt avhengig av det sivile helsevesenet ved krig og katastrofe. Akkurat som resten av samfunnet vil være det. Forsvarets svært begrensede sanitetsressurser sikter mot å håndtere noen av de akutte problemstillingene i stridsfeltet. All videre evakuering, behandling og rehabilitering blir straks en oppgave for det sivile helsevesenet. Forsvaret vil fylle opp legevakter og sykehus i løpet av timer hvis katastrofen er et faktum. Helsepersonellet de eventuelt vil mobilisere for å bemanne egne feltenheter, bekler til hverdags posisjoner i det sivile helsevesenet, som da vil bli drenert. Kort fortalt er den sivilmilitære helseberedskapen betydelig underdimensjonert og uregulert for å håndtere det pasientvolumet som oppstår ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Forsvarssektoren har stort behov for samordning med helse- og omsorgssektoren i hele krise-spekteret. Realiteten er imidlertid at ingenting av dette så langt er gjort. Hverken Forsvaret eller det sivile helsevesenet er forberedt på det som vil oppstå ved en væpnet konflikt/krig/katastrofe.

Det sivilmilitære samarbeidet er frem til nå mange ord (slik som over), og forbausende lite handling (se under).

Hovedvektene av de stående landmilitære styrkene i Forsvaret ligger i indre Troms. Nærmeste sykehus er Narvik. Norge bygger nå opp sin motstandskraft i Øst-Finnmark. Kirkenes sykehus ligger tett på.

Her kan nå totalberedskapsprinsippet settes ut i konkret handling. De tre departementene Helse, Forsvar og Finans, må snakke sammen og tørre å tenke nytt.

Kan Forsvaret gå helt eller delvis inn i drift og utvikling av noen av våre sykehus i nord, som en del av konkretiseringen av Totalforsvarets sanitetskonsept? Kan Forsvaret utvikle utdannings- og treningsarenaer til militære styrker – i et sivilt akuttsykehus som de tar direkte eierskap i? Kan kombinasjonsstillinger sivilt/militært for både leger og annet personell styrke kompetanse og samarbeid «i begge leirer»? Kan et sykehus ha nytte av militært samlederskap? Er tiden moden for at noen av sykehusene våre løftes inn i et totalforsvarskonsept med tett og godt samarbeid mellom Helse-Nord og Forsvaret? I fredstid vil disse være et forsterket lokalsykehus med sivilt og militært ansatte om hverandre, spennende utdanningsaktivitet og grunnleggende akuttfunksjoner. Hvis det blir krevet vil disse sykehusene raskt kunne ekspandere og omstille seg til militær protokoll.

Betyr dette at Forsvaret skal redde sykehusene i Kirkenes og Narvik? Nei, det er motsatt: Disse sykehusene kan bli del av en fremskutt nasjonal styrke i det sivilmilitære samarbeidet som kan redde Forsvarets sanitetskonsept i nord. Både i Narvik og Kirkenes er Forsvaret allerede godt synlige, og store deler av lokalsamfunnet er sterkt integrert med Forsvaret på ulike måter. Det gjør at toleransen for slike omstillinger vil være store. Nå er det altså tid for handling! Forsvarskommisjonen av 2021 leverte sin NOU 3. mai i år. Det anbefales en økonomisk styrking av Forsvaret i hundremilliarders-klassen i kommende 10-årsperiode. Forsvarets sanitetstjeneste og helseberedskap har også i NOUen fått meget stemoderlig omtale, og jeg finner ingen støtte for at saniteten og det sivilmilitære samarbeidet relatert til helse, skal opprustes. Det er rett og slett krise.

Totalberedskapskommisjonen leverer sin rapport 5. juni. Vi får bare håpe at det er mer vett i den rapporten!

Tromsømodellen
Fra 1. mai har helseminister Kjerkol innført såkalt pasienttilpasset basistilskudd og avviklet «knekkpunktmodellen» som ble innført av regjeringen Solberg i 2020. Knekkpunktmodellen ga forsterket basistilskudd opp til 1 000 pasienter for å stimulere til listekutt, mer tid per pasient og flere leger i arbeid i en opptrappingsplan, men som nå altså brått ble avbrutt.
Pasienttilpasset basistilskudd skal fra nå gi ekstra tilskudd til fastleger med listesammensetning med overvekt eldre kvinner med lav sosioøkonomisk status som bor på bygda og ofte går til legen. Denne måten å «klassifisere» fastlegepasientene på er umusikalsk og strider med fastlegenes grunnleggende åpenhet og tilgjengelighet for alle. Legeforeningen er sterkt kritisk. Tromsø kommune har som kjent en forsterket knekkpunktmodell som etter hvert mange kommuner rundt om i landet har kopiert. Det er derfor svært gledelig at kommunen og de tillitsvalgte har blitt enige om å videreføre Tromsømodellen med full kraft. Dette blir lagt merke til nasjonalt. Mer om dette kan du lese fra Lise Figenschou her.

Jo-Endre Midtbu
Leder