Landbruks- og matdepartermentet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Deres ref.: Vår ref.: 11/4689 Dato: 16.11. 2011
Høringssvar fra Legeforeningen – NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat".
Vi viser til brev fra Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet av 7. juli 2011 på høring NOU 2011:4 ”Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat”. Innspill er innhentet fra relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og behandlet i Sentralstyret 14. november 2011.
Legeforeningen har merket seg seg utvalgets konklusjon om at de store matvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden. Utvalget foreslår en lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelsskikk. Gjennom loven skal forbrukerne sikres både rimelige priser, godt utvalg, god kvalitet og at varene er lett tilgjengelige. For å sikre håndhevelse av loven foreslår utvalget et ombud. I tilegg mener utvalget at det bør opprettes en dagligvareportal og bedre merking av matvarer.
Utvalget har avdekket forhold som det mener kan karakteriseres som urimelig forretningsadferd. Slike forhold kan få konsekvenser for forbrukerne gjennom vareutvalg og priser, og har betydning for utviklingen av hele verdikjeden for mat. Disse forholdene er i dag ikke omfattet av eksisterende lovgivning. EU arbeider med tilsvarende kartlegging av urimelig forretningspraksis og det diskuteres ulike tiltak.
Forbrukerinteresser handler også om helse
Legeforeningen har merket seg utvalgets redegjørelse av forbrukerinteresser. Det vises til at absolutte krav om at maten skal være trygg sikres gjennom et velbalansert regelverk og et effektivt tilsyn på matområdet. Sporbarhet av produktene er i denne sammenheng viktig. En rekke aspekter ved matvarer gjør at den informasjon som gis forbrukerne er viktigere enn for de aller fleste andre varer. Sentrale forbrukerinteresser i forbindelse med mat dreier seg videre om pris, god tilgjengelighet, et variert produktutvalg og god kvalitet. Det er også økende interesse for, og oppmerksomhet om, sammenhengen mellom ernæring og helse.
Kap 4.3.1 om Mat, helse, og miljø:
Legeforeningen viser til utrdringens beskrivelse av helserelavnte utfordringer, side 70-71:
Forbrukerinformasjon kan også dreie seg om behov for informasjon som går ut over informasjon om det enkelte produkt. Aktuelle eksempler er informasjon om sammenhengen mellom kosthold og helse, og om produksjon og forbruk av mat sett i et miljøperspektiv.
Nasjonalt råd for ernæring kom i januar 2011 med nye kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten gir et oppdatert faglig grunnlag for nasjonale kostråd, og retter seg primært mot fagpersoner. Kostrådene slik de er formulert i rapportens kap. 29 danner utgangspunkt for videreformidling til ulike målgrupper i befolkningen. Et hovedbudskap er at helheten i kostholdet er det viktigste for helsen. Det anbefales et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk. Helsemyndighetene vil ha en hovedrolle i det videre arbeidet med å informere om de nye kostrådene.
Rapporten gir noen hovedråd til hvordan politikere og offentlige myndigheter kan følge opp rapporten. I tillegg til aktiv formidling av kostrådene til befolkningen, anbefales en mer aktiv bruk av strukturelle virkemidler som prispolitikk (sunne varer bør bli billigere og usunne bør bli dyrere). Mer begrensning av markedsføring av usunne matvarer anbefales også. Videre gir rapporten råd til matvarebransjen og serveringsnæringen. I korthet går disse ut på at matvareindustrien bør prioritere å utvikle og markedsføre sunne matvarer som bidrar til at kostholdet endres i tråd med kostrådene. Matvarebransjen oppfordres videre til å innføre mer omfattende varedeklarasjon, samt til å opptre mer ansvarlig i markedsføringen. Det anbefales satsing på sunne matvarer i kantiner og restauranter.
Legeforeningen mener det er viktig at helse vektlegges som en forbrukerintersse. I Norge ses overvekt og fedme hos hver femte 8-åring. Vektøkningen preger skoler arbeidsplasser, legekontorer og helseutgifter. Hovedproblemet ligger i hovedssak i en konstant tilgang til energirik mat og en effektiv markedsføring som til sammen fremmer et kronisk for høyt energiinntak i forhold til forbruket. Legeforeningen mener sunne valg må gjøres enklere, og nå de som trenger det mest.
Nye reguleringer og lovverk, som blant annet gjør sunn mat billigere, og helseskadelig mat dyrere (transfett, sukker) er nå nødvendig. Vi vet at transfett er skadelig, og vi vet at mat kan lages uten industrielt modifisert transfett. Varm opp sunt, flytende (flerumettet) plantefett sammen med nikkel og hydrogen - dette kalles herding eller delvis hydrogenering - og du får transfett. Transfettet gjør at fettet harskner mye langsommere en annet fett. Dessuten er det billig å produsere. Transfett øker hjertedødlighet ved å øke dårlig kolesterol (LDL) og senke det gode kolesterolet (HDL).
Kap 6.5 Endringer i verdikjeden som kan virke hemmende for konkurransedyktighet, innovasjon og andre politiske målsetninger
Legeforeningen har merket seg utredningens beskrivelse side 109:
”Gjennom de kvalitative undersøkelsene synes forhandlingene mellom paraplykjedene og leverandørene fra matindustrien i liten grad å dreie seg om annet enn pris, sortiment, volum og leveringsbetingelser. Innovasjoner har ingen selvstendig posisjon i forhandlingssystemet. Forbrukerfokuset i forhandlingene synes lite tilstedeværende. Dette står i sterk kontrast til klart definerte samfunnsinteresser på en rekke områder knyttet til mat. Nasjonalt råd for ernæring lanserte nye kostholdsråd i januar 2011 der det blant annet gis råd til matbransjen og servicenæringen om å utvikle og markedsføre sunne matvarer. Det offentlige har også brukt betydelige midler på innføringen av nøkkelhullmerket, myndighetenes merkeordning for sunne matvarer.”
Legeforeningen viser til at Nøkkelhullsmerket er Norges mest kjente merkevareordning. Merket stiller krav til innhold av kostfiber og maksimuminnhold av fett, salt og sukker. Nøkkelhullet fungerer: 8 av 10 nordmenn vet hva nøkkelhullet betyr. Nøkkelhullet er den mest effektive merkeordningen i norsk dagligvare. For den enkelte forbruker er pris er den suverent viktigste driveren ved valg av matvarer, og myndighetene har derfor flere ganger poengtert at det er et samfunnsansvar å gjøre sunne matvarer rimeligere. Vi vet at unge enslige og par med barn bruker mindre av sitt matbudsjett til grønnsaker enn andre husholdninger. Beregninger viser at dersom prisene går ned med 12 prosent forventes også en økt totaletterspørsel etter grønnsaker med 11-12 prosent.
Dessverre legger regjeringen opp til å øke matmomsen uten å differensiere mellom sunne og usunne matvarer. Derfor er det alvorlig at dagligvarekjedene nå har sluttet å ta inn nøkkelhullsvarer, fordi kjedene taper penger i priskrig. Løsningene må finne sted i samspill mellom myndigheter og dagligvarebransjen.
Legeforeningen mener videre at nøkkelullsordningen må videreutvikles. Enkelte produkter som f.eks pizza bør vurderes tatt ut av merkeordningen.
Kap 7 Anbefalinger
Legeforeningen støtter utvalgets anbefaling punkt 4: Matmerking, side 122:
”Matkjedeutvalget anbefaler derfor at: 1. Næringsdeklarasjon på dagligvarer blir obligatorisk.
Forbrukerne skal alltid få informasjon om hva maten inneholder, som f. eks. hvor mye
sukker, mettet fett, kostfiber, salt osv. det er i maten. Merkingen må samtidig være enhetlig
slik at det er lett å sammenligne ulike produkter”.
Legeforeningen mer videre merking av dagligvarer må ta hensyn til bærekraftig utvikling i fremstilling og produksjon av matvarer.
Med hilsen
Den norske legeforening
Geir Riise Jorunn Fryjordet
Generalsekretær Avdelingsdirektør
Gorm Hoel saksbehandler