Høring - Forskrift om kommunal beredskapsplikt

06. februar 2012

Akademikerne
Fridtjof Nansens plass 6
0160 Oslo

Deres ref.: Vår ref.: 11/299                                       Dato: 17.02.2011


Høringssak: Utkast til forskrift om kommunal beredskapsplikt

Det vises til høring fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap med utkast til forskrift om kommunal beredskapsplikt som Legeforeningen har mottatt via Akademikerne. Høringsnotatet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Høringsnotatet, og innspill fra de relevante organisasjonsledd, er også behandlet av Legeforeningens sentralstyre.

Legeforeningen har følgende kommentarer til saken:

Det foreligger ikke noe høringsnotat om forskriftsutkastet. Høringsbrevet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er kun på to sider og gir svært begrenset informasjon med hensyn til forskriftens innhold og de virkninger en slik forskrift i praksis vil tenkes å få.Legeforeningen anser saken for å være dårlig opplyst og anser det som mangelfullt at DBS ikke har gitt en grundigere analyse av hvilken betydning en slik forskrift vil få i praksis. Problemstillinger knyttet til kommunenes etterlevelse av en forskrift med innhold som foreslått burde vært drøftet nærmere. I denne sammenheng vil Legeforeningen også bemerke at forskriftens betydning i forhold til helsetjenesten overhodet ikke er kommentert i høringsbrevet. Det er derfor vanskelig å se klart hvordan forskriften vil virke i forhold til helsetjenesten, herunder å overskue om forskriften skaper nye plikter for helsetjenesten. Utkastet til forskrift om kommunal beredskapsplikt er hjemlet i

kapittel V sivilbeskyttelsesloven. Legeforeningen vil bemerke at en forskrift som skal favne om all beredskap i kommunene også bør hjemles i kommunehelsetjenesteloven (den fremtidige helse- og omsorgsloven), helse- og sosialberedskapsloven og smittevernloven. Slik vil man sikre at sentrale deler av kommunal beredskap ikke utelates.

 I henhold til forskriftsutkastes § 4 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan og planen skal inneholde opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar m.v. Legeforeningen mener at det som et minimum bør fremgå som et krav i forskriften at brannsjef og kommunelege skal sitte i kommunens kriseledelse. Dette forutsetter også at kommunene tar dette med i sine avtaler med kommuneoverlegene.

Det bør i forskriften stilles konkrete krav til kompetanse i beredskap. Overordnet helsemessig beredskap i form av samfunnsmedisiner (smittevern, miljørettet helsevern) er i praksis allerede et krav i lovverket og bør inntas også her.

DBS bemerker på side 2 i høringsbrevet at de økonomiske og administrative konsekvensene av forskriften antas å være små ettersom bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt ”viderefører og utdyper bestemmelser som allerede gjelder”.

Etter Legeforeningens syn vil en gjennomføring av forskriften forutsette at kommunene tilføres ressurser. Det vises her til at det er kostbart og ressurskrevende å gjennomføre øvelser og revisjon av beredskapsplaner, slik forskriften pålegger. Risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og kommunal kriseledelse forutsetter også at kommunene må øke kompetansen hos ledelsen, noe som forutsetter midler.

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise                                                                                        
generalsekretær

Anne Kjersti Befring
direktør                                                                      

Saksbehandler: Elisabeth Huitfeldt

Saksbehandler

Elisabeth Huitfeldt |