Vedlegg 5. Sak 179/10 (3.35)
Helsedirektoratet
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 Oslo
Deres ref: Vår ref: 10/2310 Dato: 17.6.2010
Høring – Helsedirektoratets forslag om endring av turnustjenesten til nybyrjarstilling for leger – praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar
Det vises til høringsbrev vedlagt rapport om Nybyrjarstilling for legar av 24. mars 2010, med forslag om endringer av turnustjenesten for leger. Høringsbrevet og rapporten har blitt diskutert i Legeforeningens landsstyre, og vært på bred organisasjonsmessig høring i Legeforeningen. Kommentarene fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen fra foreningens sentralstyre.
Legeforeningens uttalelse til høringen kan oppsummeres i følgende punkter:
Innledning
Turnustjenesten står overfor store utfordringer. Legeforeningen ser behovet for å diskutere utfordringene i dagens system, spesielt med henblikk på kvalitets- og kapasitetsproblemet.
Legeforeningen har i de siste par år arbeidet med en samlet drøftelse av turnustjenesten for leger. Arbeidet har ført frem til at Legeforeningens landsstyre i 2010, vedtok at foreningen skal arbeide videre med endringer i turnustjenesten i dialog med helsemyndighetene. Landsstyret vedtok å arbeide ut fra et faglig ståsted med vektlegging av høy kvalitet ved utforming av fremtidens tjeneste.
Gjennom løpende arbeid er det etablert en solid kunnskapsbase og gjort en analyse av situasjonen i turnustjenesten. Legeforeningen har i sitt arbeid kontinuerlig vært opptatt av kvalitet og faglig innhold i tjenesten, og har de senere år påpekt gjentatte tilfeller av avvik fra forskrift og målbeskrivelse i turnustjenesten overfor helseforetak, myndigheter og innad i egen organisasjon. Det gjelder spesielt ift kapasitetsproblemer, organisatoriske endringer, nedleggelse av akuttfunksjoner og funksjonsfordeling.
Hovedmålet må fortsatt være å utdanne kompetente leger på en så god måte som mulig. Etter Legeforeningens oppfatning er det mulig å gjøre dette på en annen måte enn i dag, men det vil i så fall kreve tydelige læringsmål med sjekklister, på samme måte som man allerede har i dagens spesialistutdanning.
Kommentarer til formål og hovedendringer i direktoratets forslag
Helsedirektoratets forslag er prinsipielt begrunnet med at staten må dimensjonere tjenesten etter helsevesenets behov, ikke etter tilmeldte cand.med. til turnustjenesten for leger. Videre fremgår det av premissene for endringsforslaget at dersom nåværende turnustjeneste skal endres eller avvikles, må fremtidens ordning for nyutdannede leger bidra til å styrke kommunehelsetjenesten, samt sikre leger til alle deler av landet. Direktoratet begrunner dette med Samhandlingsreformens prioritering av kommunehelsetjenesten og planer for økt kapasitet i kommunene, gjennom en styrking av antall legestillinger i kommunene.
Direktoratet foreslår å avvikle dagens turnustjeneste, og erstatte den med en 2 årig tidsbegrenset nybegynnerstilling for leger. Dette skal være en første del av spesialistutdanningen for leger. Direktoratet foreslår at nybegynnerstillingen skal bli en obligatorisk første del av et samlet kvalifiseringsløp, og at den skal søkes på etter vanlige kriterier i arbeidslivet. Direktoratets mål med nybegynnerstillingen er å gjøre legen i stand til å arbeide selvstendig på en forsvarlig måte. Det foreslås at det gis begrenset autorisasjon i
2 ½ år, og at det deretter gis autorisasjon samtidig med at kravene for å arbeide selvstendig for trygdens regning er oppfylt, noe som i henhold til EU- reglene kun gjelder for de leger som skal ha personlig rett til å praktisere for trygdens regning. Legen må selv besørge at det er mulig å oppnå stillinger slik de er beskrevet. Direktoratet foreslår nå å innføre søknadsbasert tjeneste, der staten legger opp til at det er helsetjenestens behov for leger, og ikke legens behov for nødvendig tjeneste som skal bestemme antall nybegynnerstillinger.
Etter det nye forslaget skal staten ikke ha ansvar for å skaffe til veie det nødvendige antall stillinger, dvs at legene fortsatt skal ha en pliktig tjeneste, men de skal ikke ha rett til denne. Legeforeningen kan ikke se at virkningene av et slikt pålegg for norske cand.med., er diskutert i særlig utstrekning i forslaget. Dette kan også forhindre norske leger med begrenset autorisasjon( lisens) i få stillinger i utlandet. Direktoratets forslag skiller seg fra utviklingen i andre europeiske land, der trenden er at obligatorisk praktisk tjeneste reduseres. Det vises også til forarbeidene i Helsepersonelloven, Ot.prop. nr 13 (1998 -1999), der ett av hensynene bak autorisasjonsordningen er harmonisering med Norden og Europa.
Legeforeningen finner det betenkelig at myndighetene for å løse Samhandlingsreformens intensjoner, blant annet planlegger å styrke kommunehelsetjenesten med 450 uerfarne leger for å nå sine mål og helsepolitiske utfordringer. Det er betenkelig at myndighetene utilsløret uttrykker at dette vil være den billigste måten å løse Samhandlingsreformens intensjoner, jfr side 54 i rapporten: ” ... ordninga vil truleg vere langt billigare enn alternative måter å styrke legetenesta på.” Det skal etter Legeforeningens syn ikke være de minst erfarne legene som skal benyttes til å styrke kommunehelsetjenesten.
Legeforeningen mener forøvrig det bør være et kvalitetskrav at fastlegene/allmennlegene i kommunehelsetjenesten enten er spesialister i allmennmedisin eller er under utdanning til å bli spesialister.
Autorisasjon og autorisasjonstidspunkt
Forslaget legger opp til at legen får full autorisasjon som lege i Norge etter kravene i EU -direktivet er nådd, dvs. etter 2 år i nybegynnerstilling og ytterligere etter ½ år i spesialisering, eller at legen skaffer seg en veiledet stilling på annen måte for å oppnå autorisasjon. Subsidiært er det foreslått autorisasjon etter 2 år i nybegynnerstilling, dvs. autorisasjon 1 eller ½ år senere enn i dag.
I EU-landene praktiseres gjennomgående 12 – 18 måneders turnustjeneste etter grunnutdanning, mens noen land ikke har krav til praktisk tjeneste etter cand.med.
Forslaget innebærer dermed 1 – 2 års lengre tjeneste enn øvrige land i EU/EØS. Legeforeningen kan ikke se noen god begrunnelse for at Norge skal ha et vesentlig lengre obligatorisk utdanningsløp for å oppnå autorisasjon enn andre land i Europa.
Direktoratet foreslår at den nyutdannede legen får en begrenset autorisasjon, dvs. lisens, i perioden med veiledet nybegynnerstilling i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Det fremgår at denne autorisasjonen er begrenset både i tid og yrkesutøvelse. Det nærmere innholdet i lisensen er ikke angitt.
I dag er det en tilsvarende ordning med lisens, men da i kombinasjon med et begrenset utdanningsløp med rettigheter for den enkelte legen i form av stilling som turnuslege.
Direktoratet legger opp til at antall stillinger skal opprettes etter behov for legearbeidskraft og ikke etter antall leger som har behov for tjenesten for å bli autorisert som lege. Legeforeningen finner det betenkelig at nyutdannede leger kan risikere at de ikke får den nødvendige tjenesten for å oppnå fulle rettigheter som lege etter en slik modell.
Som i rapporten ” Turnustjenesten for leger – en helhetlig gjennomgang ” for to år tilbake, har direktoratet kombinert EU-direktivet om tre års veiledet tjeneste for å kunne praktisere selvstendig for trygdens regning - og vilkårene for autorisasjon, uten at det er tatt hensyn til at det kun er en gruppe leger som vil ha behov for veiledet tjeneste ihht EU-direktivet for å praktisere selvstendig for trygdens regning.
Direktoratet anfører her en begrunnelse og en ordning som innebærer at alle leger skal oppfylle EU-direktivets krav til veiledet tjeneste før de får autorisasjon. Dette er det ingen grunn til.
Det bør være kjent at direktivet kun gjelder den gruppen av næringsdrivende leger som skal praktisere selvstendig for trygdens regning. At alle leger for å oppnå autorisasjon skal oppfylle kravene for å kunne praktisere selvstendig for trygden, finner Legeforeningen uhensiktsmessig, og det innebærer et for vidt inngrep ved pålegg overfor den enkelte lege som ikke kan begrunnes i de hensyn autorisasjonskravene skal ivareta.
Konsekvenser for faglig innhold - spesialiseringen
Det er foreslått at de 2 årene i nybegynnerstilling skal inngå i spesialistutdanningen.
Legeforeningen støtter integreringen av en obligatorisk tjeneste som et generelt utdanningskrav i samtlige hovedspesialiseringer. Legeforeningen mener at om dagens turnustjeneste skal omformes til en tjeneste som beskrevet, så er det essensielt at alle nye leger som gjennomfører denne tjenesten, utvikler tilstrekkelig kompetanse innen akutt indremedisin og kirurgi, uavhengig av valg av spesialitet. En endring i turnustjenesten må ikke gå på bekostning av tjenestens formål om å sikre et godt, generelt grunnlag før påbegynt spesialisering. Dette har vært sentralt for dagens turnustjeneste, og vi mener at dette må videreføres som hovedmål ved en endring i tjenesten.
Legeforeningen antar at en friere organisering av tjenesten, med manglende læringsmål og ferdighetskrav slik det her legges opp til, vil svekke kvaliteten på tjenesten og øke behovet for supervisjon og veiledning.
Legeforeningen mener at tjenesten bør bestå av 12 måneder i sykehus og 6 måneder i allmennmedisin. Tjenesten i sykehus må kvalitetssikres med obligatoriske sjekklister, tydelig
målbeskrivelse, god veiledning og det må gis tilstrekkelig kompetanse innen akutt indremedisin og kirurgi. Legeforeningen mener at en slik tjeneste må innholde krav til deltakelse i vaktordning som dekker hele døgnet.
Det kan få konsekvenser for spesialistreglene i enkelte fag dersom det ikke lenger vil være obligatorisk med generell kirurgisk og indremedisinsk tjeneste i en turnustjeneste. Det er nødvendig med ytterligere konsekvensutredning før man kan vite hvilken betydning de endringene forslaget innebærer vil ha for spesialistutdanningen som helhet, både når det gjelder faglig innhold, kvalitet og tid.
Faglighet i nybegynnerstillingen
Det er foreslått følgende mål for faglig innhold i nybegynnerstillingen for leger:
- Trening i kommunikasjon og samarbeid med pasienter og pårørende
- Trening i klinisk arbeidsmåte
- Håndtering av akutte tilstander
- Samhandlingskompetanse og systemkunnskap
Legeforeningen mener at målene er for snevert vinklet og for utydelige. Det er mange andre viktige områder som kunne vært nevnt, f eks pasientsikkerhetsarbeid, avviksrapportering, prioriteringsarbeid og opplæring i bruk av vanlig utstyr, herunder IT- verktøy. Utvalgte mål synes ikke velbegrunnet ut fra en helhetsvurdering.
Målet med nybegynnerstillingen er å gjøre legen i stand til å arbeide selvstendig på en forsvarlig måte, men det er ikke angitt hvordan opplæring skal skje og hvem som har ansvaret for å tilby opplæring. Legeforeningen mener at det er avgjørende at ansvaret for opplæring plasseres tydelig.
De faglige målene er ikke konkretisert. Legeforeningen kan heller ikke se at det er fremsatt forslag til faglig innhold i stillingene. Det foreligger ingen nærmere forslag om læringsmål eller ferdighetskrav for nybegynnerstillingen.
Det er ikke angitt om nybegynnertjenesten skal representere en felles standard og et felles utgangspunkt for videre spesialisering i form av at alle legene skal ha gjennomført de samme prosedyrer, eller vært gjennom opplæringsopplegg som er felles for alle. Legearbeid krever praktisk kunnskap i tillegg til teoretisk kunnskap.
Rapporten gir ikke svar på hvilken praktisk kunnskap man anser nødvendig. Det er ikke redegjort for hvordan denne praktiske kunnskapen skal kunne erverves i nybegynnerstillingene, og forslag til overordnede læringsmål i sykehus eller i kommunehelsetjenesten og ferdighetskrav / prosedyrer som ville kunne gi nybegynnerstillingene et faglig innhold, er ikke beskrevet.
Videre fremgår det av utredningen at det skal legges vekt på rollemestring, kommunikasjon, samhandling og systemforståelse, og at ferdigheter og prosedyrer skal tillegges mindre vekt. Legeforeningen finner det urovekkende at direktoratet ikke vektlegger behovet for å tilegne seg medisinske ferdigheter. Foreningen finner heller ikke svar på hvordan rollemestringen skal fungere og bli best mulig, når krav til konkrete læringsmål og prosedyrer som en sentral del av nybegynnerstillingen, er fraværende.
Fagområder i sykehustjenesten
Det er uttrykt at flere kliniske avdelinger i sykehus kan være egnet for nybegynnerstillinger. Det nevnes for eksempel avdeling for barnesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, generell kirurgi, indremedisin, ortopedisk kirurgi, psykiatri og revmatologi.
Direktoratet mener at små sykehus / lokalsykehus vil være best egnet for nybegynnerstilinger. Legeforeningen mener at det må være en forutsetning at sykehusene fyller kravene til godkjente utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen.
Slik forslaget er utformet, mener Legeforeningen at det er gjort få vurderinger om noen fagområder har så stor relevans for alle former for legearbeid, at det kreves at disse skal inngå. Det er ikke foreslått noen obligatoriske fagområder i sykehus, slik det er i dagens ordning. Det må vurderes hvordan akuttmedisinske situasjoner i allmennpraksis uten erfaring i indremedisin evt skal håndteres. Fylkesmannens 2-3 dagers kurs kan ikke erstatte læringsmål, ferdighetskrav og prosedyrer. Det er dessuten ikke lagt inn noen anbefalinger om at tjenesten skal kunne ha akuttfunksjon slik det er i dagens turnustjeneste. Legeforeningen mener at erfaring i akuttmedisin er en grunnleggende kunnskap som må legges inn i en slik tjeneste.
Legeforeningen er positiv til at det åpnes opp for flere fag i sykehustjenesten, gitt at tjenesten gir adekvat og tilstrekkelig innhold av akutt indremedisin og kirurgi. Foreningen mener at i løpet av tjenesten bør legen ha tatt hånd om akutte tilstander innen hovedfagsområdene, og arbeidet i akuttmottaket er kritisk viktig for å opparbeide de nødvendige ferdigheter, også for videre arbeid i kommunehelsetjenesten. Legeforeningen mener at når det legges opp til en større valgfrihet for fagområder i sykehus, vil det være nødvendig med tydelige og konkrete læringsmål og ferdighetskrav for innholdet i nybegynnertjenesten, som også er et grunnlag for videre spesialisering, i tillegg til sjekklister og målbeskrivelser.
Statlig styring med oppretting av tallet på legestillinger
Direktoratet legger til grunn at staten i dag har en plikt til å opprette turnusstilling for alle som melder seg til norsk turnustjeneste. Legeforeningen vil understreke at utdanning er et nasjonalt anliggende. De fire friheter i EU/EØS retten gjelder arbeid, og ikke utdanning. Derimot kan norske myndigheter i dag tilby leger fra andre land turnustjeneste etter konkrete vurderinger. Dersom tjenesten defineres som arbeid, vil det grunnleggende prinsippet i EU/EØS- avtalen om fritt arbeidsmarked gi leger med autorisasjon fra andre EU/EØS land lik rett til arbeid i Norge.
Direktoratet begrunner avvikling av nåværende turnustjeneste med EU /EØS retten om de fire friheter med bl.a. fri flyt av arbeidskraft, uten at det er gjort en vurdering av turnustjenesten som nødvendig ledd i utdanningen frem til autorisasjon. Direktoratet legger til grunn at turnustjenesten skal defineres som et arbeidsforhold, ikke som utdanning. En slik fortolkning får derfor betydning for hvilken konkurranse leger med norsk embetseksamen kan få om de stillinger som lyses ut, selv om denne tjenesten er avgjørende for å oppnå autorisasjon.
Direktoratet viser til erfaringer med at den norske turnustjenesten er svært gunstig for nyutdannede leger fra land med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Direktoratet anfører at det er et økende problem med stadig flere søkere til norske turnusplasser. Den norske stat har dermed valgt å gi tilbudet om utdanningsplass til andre enn de som er utdannet i Norge, noe som i denne sammenhengen benyttes som argument for å avvikle ordningen.
Ifølge direktoratet svekker nåværende ordning den statlige styringen av legestillinger. Forslaget legger opp til at det er helsetjenestens behov og ikke søkermassen som skal være avgjørende for hvor mange legestillinger Norge trenger i årene fremover.
Legeforeningen mener det må være en sammenheng mellom plikt og rettighet. Hvis cand.med. skal avkreves en pliktig tjeneste for å oppnå fulle rettigheter som lege, må myndighetene samtidig sørge for at alle cand. med. har tilgang til slik tjeneste rett etter eksamen. Dersom det skulle etableres et system hvor det ikke er gitt at alle cand. med. har rett til en påfølgende obligatorisk tjeneste, mener Legeforeningen at det må gis autorisasjon etter cand.med. eksamen, og begynnertjenesten må bli en første obligatorisk del av spesialistutdanningen i samtlige hovedspesialiteter.
Legeforeningen mener at man ikke kan bruke en siste pliktig del av profesjonsutdanningen til å regulere legemarkedet. Dimensjoneringen av legeutdanningen må skje ved begrensning i opptak til studiet, ikke i siste del av utdanningsløpet.
Søknad på stilling
Direktoratet foreslår at ordningen med loddtrekning bortfaller, og blir erstattet med at den enkelte cand.med. selv søker på en nybegynnerstilling. Dette er hovedsaklig begrunnet med at stadig flere leger med utdannings fra utlandet melder seg til norsk turnustjeneste, noe som skaper kapasitetsproblemer, samt at loddtrekningssystemet krever mye adminstrativt arbeid, og at det har blitt vanskeligere å håndtere.
Legeforeningen ser både fordeler og ulemper ved forslaget til en søknadbasert ordning. En trekningsbasert tjeneste vil i utgangspunktet bidra til å sikre en likhet for alle ift valgrekkefølge. Det vil også kunne sikre tilførsel av leger til alle deler av landet. Imidlertid oppfatter Legeforeningen at ordningen med loddtrekning ikke kan karakteriseres som like rettferdig som tidligere. Det er for tiden ventelister til turnustjeneste. Det innebærer at ikke alle er sikret plass, men må vente et halvt år før de er garantert plass. I tillegg er det omlag 30 % av søkerne som søker om særplass, noe som underminierer rettferdighetsprinsippet.
Det positive ved forslaget for søknad, er at systemet vil kunne åpne opp for at distriktene i større grad kan bruke tjenesten som et rekrutteringsverktøy og knytte til seg leger som ønsker å bli værende. Ettersom tjenesten inntreffer på et tidspunkt der legene er uerfarne, og de færreste medisinutdanninger har karakterer i dag ( i Norge er det kun Universitetet i Bergen), må et slikt opptakssystem ha klare, definerte ansettelseskriterier. Uten et etablert opptakssystem risikerer man blant annet at prioritering av søkere pga bekjentskaper og nære relasjoner kan bli viktigere enn kvalifikasjoner ved ansettelse av nyutdannede leger. Legeforeningen har også notert seg bekymringene fra distriktene om at utkantene er mindre attraktive å søke seg til.
Det er ikke angitt i utredningen om man planlegger noen sentrale føringer i rapporten for oppretting av et søkersystem, eller om det skal utvikles et felles koordinert søkersystem. Hver enkelt nyutdannet lege må forventes å sende mange søknader, også til arbeidsgivere som bare har middels høy prioritet hos søker. Både for sykehus og i kommunene kan utfordringen ved å håndtere et så stort antall søknader, medføre at der hvor det ikke er rekrutteringsvansker velges andre løsninger enn å tilby nybegynnerstillinger. Legeforeningen kan ikke se at det i forslaget foreligger noen incentiver for sykehusene og kommunene når det gjelder oppretting av nybegynnerstillinger.
Utredningen mangler informasjon om hvordan et søknadssystem skal utformes. Legeforeningen mener at et søknadsbasert system må være standardisert og nasjonalt enhetlig. Det bør være nettbasert, og det må nedfelles kriterier for hva som skal kunne være basisinformasjon i en søknad.
Et søknadsbasert system vil kunne gi økt grad av individuell frihet for den enkelte søker, og gi mulighet til valg av lokalisering av tjeneste, samt valg av retning på tjenestens innhold etter interesse og ønsket spesialisering. Et søknadsbasert system vil være en nødvendig konsekvens av at ordningen med nybegynnerstillinger har sitt hovedfokus på arbeid og ikke utdanning.
Direktoratet anfører videre at det kan være aktuelt at den enkelte cand.med. søker en nybegynnerstilling som vil være en del av en samlet utdanningspakke. Et slikt system forutsetter at den enkelte lege allerede etter ferdig grunnutdanning må bestemme seg for valg av spesialisering. Imidlertid vil en slik løsning også kunne være hensiktsmessig og forutsigbar for den enkelte lege, dersom det tilbys en samlet utdanningspakke i en spesialitet.
Som tidligere anført, legger ikke staten opp til at den skal ha plikt å tilby til alle som ønsker det å få et første arbeidsforhold etter utdanning, selv om dette er en forutsetning for å oppnå autorisasjon. En overgang til et søkerbasert system, vil ifølge direktoratet bidra til at det er helsetjenestens behov, og ikke legenes behov for arbeid som bestemmer antall stillinger.
En overgang til søknad betyr at den enkelte cand. med har rett til å søke, men ingen rettighet til stilling.
Legeforeningen mener at så lenge obligatorisk tjeneste er et vilkår for å få autorisasjon, må staten skaffe til veie det nødvendige antall stillinger slik at den nyutdannede unngår en periode med ventetid.
Språkkrav
Legeforeningen ønsker å rette søkelyset mot behovet for gode språkkunnskaper hos helsepersonell. I dialog med pasienter og i samhandling med annet helsepersonell er det særdeles viktig med god kommunikasjon. Grunnlaget for dette er at helsepersonell behersker norsk språk både skriftlig og muntlig. Med utvidet samarbeid globalt og fri flyt av arbeidskraft innen EU/EØS, er det økende behov for å sikre at helsepersonell har gode språkkunnskaper.
Legeforeningen foreslo overfor Statens autorisasjonskontor for helsepersonell( SAFH ) høsten 2009, at det ble innført språkkrav i forbindelse med påmelding til norsk turnustjeneste i stedet for ved tildeling av turnusplass. SAFH besluttet kort tid etter Legeforeningens initiativ, å innføre dette med virking fra 15.02.2011. Legeforeningen registrerer av påmeldingene til turnus per februar 2011, at flytting av kravet til norskkunnskaper sannsynligvis har hatt en effekt. Det er i dag omlag 410 påmeldte til tjenesten per 15.02.2011. Til sammenligning var det 669 påmeldte per 15.02.2010.
Styrking av kommunehelsetjenesten
Direktoratet foreslår å utvide tjenesten i kommunehelsetjenesten fra ½ til 1 år, samt tilføre kommunehelsetjenesten 450 nye stillinger. Begrunnelsen er at dette vil sikre billig legearbeidskraft i kommunene samtidig som det er i overensstemmelse med Samhandlingsreformen. Legeforeningen støtter ikke utvidelse av tiden i kommunehelsetjenesten med ½ år. Forslaget er kun helsepolitisk begrunnet, og ikke medisinsk faglig begrunnet.
Legeforeningen er av den oppfatning at en obligatorisk tjeneste kun kan forsvares ut fra faglige og kvalitetsmessige hensyn. Det foreligger ingen faglig begrunnelse for hvorfor det ut fra slike hensyn ansees riktig å utvide tjenesten i kommunehelsetjenesten. Et hovedmål med reformen er at flere pasienter skal behandles på en måte som gjør at de ikke skal behøve sykehusinnleggelse. Dette er fornuftig mål, men målet oppnås ikke ved å benytte legene med minst erfaring til å styrke legedekningen i kommunene.
En utvidelse av tjenesten vil kreve mer veiledning enn i dag. Allerede i dag er det for store variasjoner i hvordan veiledningen foregår både i sykehus og i kommunehelsetjenesten, og det er ikke presentert modeller for hvordan gjeldende ordninger skal forbedres, samtidig som man sikrer økt kapasitet.
Det fremgår at direktoratet ser for seg at flere veiledningsressurser må benyttes for å kvalifisere flere leger med rett til trygderefusjon, men Legeforeningen kan ikke se av forslaget noen drøfting av at en økning i behovet for veiledning vil kunne føre til mindre veiledningsressurser i den øvrige spesialistutdanningen i allmenn-, arbeids- og samfunnsmedisin.
Legeforeningen mener at styrking av kommunehelsetjenesten må skje på andre måter enn ved å tilføre nyutdannede leger til plikttjeneste for 1 år av gangen.
Legeforeningens konklusjoner og anbefalinger
- Legeforeningen mener at det skal være en obligatorisk praktisk tjeneste etter cand.med.
- Den obligatoriske tjenesten skal være den første delen av spesialistutdanningen i alle 30 hovedspesialiteter. Spesialistreglene i alle hovedspesialiteter må gjennomgås og revideres.
- Tjenesten bør bestå av 1 år i sykehus og ½ år i kommunehelsetjenesten.
- Tjenesten må kvalitetssikres med obligatoriske sjekklister, tydelig målbeskrivelse, god veiledning. Sykehustjenesten må gi tilstrekkelig kompetanse innen akutt indremedisin og kirurgi.
- For å påbegynne den obligatoriske tjenesten, må tilfredsstillende språkkunnskaper dokumenteres.
- Fordi det er en pliktig tjeneste for å oppnå autorisasjon, må staten skaffe det nødvendige antall stillinger slik at det er tilgjengelige stillinger til alle.
- En overgang fra loddtrekning til søknadsbasert system må vurderes nøye. Et søknadsbasert system forutsetter at det utvikles standardiserte, nasjonale og enhetlige systemer for dette.
- Dersom den enkelte cand.med. gis rettighet til stilling, bør det gis full autorisasjon etter 1 ½ år. Dersom det skulle etableres et system hvor det ikke er gitt at alle cand. med. har rett til en påfølgende obligatorisk tjeneste, mener Legeforeningen at det må gis autorisasjon etter cand.med. eksamen og begynnertjenesten må bli en første obligatorisk del av spesialistutdanningen i samtlige hovedspesialiteter.
Legeforeningen forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet legger opp til en tett dialog med Legeforeningen i videre utforming av tjenesten.
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Geir Riise Bjarne Riis Strøm
generalsekretær fagdirektør
Saksbehandler: Øydis Rinde Jarandsen
telefon 23 10 91 05