Vedlegg 2. Sak 10/10 (3.02)
Kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren AS
Sukkerhuset
7489 Trondheim
Deres ref.: 202/09 Vår ref.: 09/5635 Dato: 19.1.2010
Kompetansekrav for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren - høring
Det vises til brev av 20.11. 2009 fra Kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren AS (KITH).
Legeforeningen mener at det er svært positivt at det utarbeides kompetansekrav og standarder for bruk av pasientrelaterte IKT-systemer.
Det er stort behov for opplæring og klargjøring av hvordan lov- og regelverk vedrørende bruk av IKT-systemer skal forstås og etterleves.
Legeforeningen gir nedenfor noen kommentarer til de seks spørsmålene KITH ønsker besvart.
1. ”Kompetansekrav for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren” henvender seg ikke direkte til helsepersonell, men ønsket effekt er at helsepersonell skal få økt kompetanse. Er utdanningsinstitusjonene og virksomhetene relevante arena for anvendelse av ”Kompetansekrav for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren”? Hvem er riktig målgruppe? Hvordan dekke alle relevante målgrupper?
Utdanningsinstitusjoner og virksomheter er de viktigste arenaene for kravene.
Innenfor allmennlegetjenesten vil det være det enkelte legekontor som er rett adresse. I utkast til ”Veileder for legekontor”, et arbeid i Helesdirektoratet som bygger på ”Norm for informasjonssikkerhet” beskrives ansvaret slik;
”Virksomhetens ledelse har ansvaret for å tilrettelegge og sørge for at det gjennomføres opplæring i informasjonssikkerhet og i bruk av de ulike informasjonssystemene. Formålet med opplæringen er å gi legekontorets medarbeidere kompetanse slik at de kan ivareta et godt og hensiktsmessig personvern etter gjeldende krav. Gode opplæringstiltak vil bl.a. bidra til at ledere og medarbeiderne:
- forstår hensikten med og blir i stand til å sikre personvernet
- blir bevisste på krav i Normen og i denne veilederen (inkludert malen for internkontroll)”
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med rett adressat, innholdet må tilpasses brukerne, jfr. våre kommentarer til pkt. 2 nedenfor.
Vi mener at kompetansekravene også er relevante for helsepersonell som bruker IKT – systemer i helsesektoren. Kravene fokuserer på generelle forhold som brukerne bør ha et bevisst forhold til ved bruk av systemene.
2. ”Kompetansekrav for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren” skal være retningsgivende for ønsket kompetanse for et bredt spekter av helsepersonell med utdanning på ulike nivå. Hvordan imøtekommer kompetansekravene målgruppens behov? Hvordan kan kompetansekravene anvendes i undervisning og opplæring?
Dokumentet fremstår som en oversikt over dokumenter, saksområder og problemstillinger som er relevante i forbindelse med utarbeidelse og avholdelse av kurs innen IKT i helse- og omsorgssektoren.
Legeforeningen mener at listen er verdifull fordi den dekker IKT-feltet på en god måte. Personer som skal ha særskilt god kunnskap om IKT i helsevesenet, vil ha stor nytte av denne listen som en sjekkliste for kunnskap.
Dokumentet innholder imidlertid ingenting om hva som bør være kompetansekrav for henholdsvis introduksjonskurs og etterutdanningskurs for ansatte, og ei heller spesifikke kompetansekrav for helseutdanninger. Det fremstår derfor som om alle de 30 områder som kompetansekravene omfatter skal dekkes i et vist omfang, selv ved introduksjonskurs for helsepersonell.
Selv om arbeidsgruppen presiserer at det ikke i kompetansekravene er krav til et inngående kjennskap til alle av de 30 områder, fremstår kravene etter vårt syn likevel som noe overdimensjonerte.
For mange kategorier helsepersonell fremstår listen for omfattende. Kravene må differensieres etter oppgaver og tilgang. Det bør trekkes ut relevante tema som bør gis en presentasjonsform som er pedagogisk velegnet. Opplæringen bør skje problembasert. Dette for å sikre at helsepersonellet kjenner seg igjen i sin arbeidshverdag. På den måten blir stoffet relevant.
I en fremtid hvor den enkelte virksomhet må dokumentere at medarbeidere er gitt opplæring innen IKT vil det være fornuftig om det ble laget e-læringsopplegg med en påfølgende elektronisk kursprøve som medarbeidere kunne gjennomgå og med det få dokumentert grunnleggende kompetansekrav i IKT innen helsesektoren.. Å utarbeide opplæringsopplegg er en oppgave som med fordel kan ligge hos andre enn den enkelte virksomhet, selv om ansvaret formelt sett ligger der.
Opplæringen bør inngå som en del av forutsetningen for å kunne ta de ulike IKT- systemene i bruk, og kan med fordel knyttes til akkrediteringssystemer på lignende måte som kravene til bruk av f. eks medisinsk teknisk utstyr.
3. ”Kompetansekrav for bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren” forutsetter noen forkunnskaper. Hvordan vurderes forutsatte krav til forkunnskaper?
Kravet til forkunnskaper er etter vårt syn satt noe for høyt, spesielt vedrørende kjennskap til rettskilder.
Det er heller ingen selvfølge at medarbeidere i helsesektoren har grunnleggende IKT kunnskap og forståelse. Et e-læringsopplegg for kan med fordel inneholde en kort forprøve som kartlegger ”hull” i generell kompetanse som bruk av tastatur, logge på og av etc. Dette vil kunne gi mulighet til å tette eventuelle hull i basalkunnskapen om IKT.
4. Begrepet læringsutbytte benyttes. Er begrepet forståelig og anvendbart både for utdanningssektoren og for virksomhetsområdet?
Kompetansekravene angir tre nivå av læringsutbytte:
1. orientert om, 2. kunnskap om, 3. forståelse for
Det er etter vårt syn fornuftig å gjøre en slik inndeling. På den måten vil man kunne sette fokus på de områder som er mest relevante for virksomheten og med det gir best læringsutbytte.
5. Eventuelle kommentarer for de enkelte læringsutbytte, eksemplene på tema, samt nivå for læringsutbytte
Det er etter vårt syn utilfredsstillende at nivåklassifiseringen ikke ses i lys av hvilken virksomhet og personellkategori som omfattes, samt hvilke oppgaver og hvilken EPJ-tilgang personellkategorien har. En laboratoriemedarbeider på legekontor og IKT-ansvarlig på legekontoret må ha forskjellig krav på seg til kompetanse. Legen må ha dypere forståelse for et større antall kompetansekrav enn medarbeideren som kan være orientert om krav som legen må ha forståelse for.
Denne klassifiseringen må gjøres for at kompetansekravene skal kunne bli mulig å bruke i institusjoner og på legekontor.
6. Begrepsbruk og ordforklaringer er ikke en del av selve kompetansekravene, men lagt med som vedlegg. Hvordan vurderes behovet for og omfanget av dette vedlegget?
Det er nyttig med IKT begreps- og ordforklaringer, men det er viktig at forklaringene virkelig gjør det enklere å forstå innholdet. Eksemplet om helseregister og samtykke kan etter vårt syn gjøres noe mer oppklarende.
Omfanget og innholdet bør begrenses til det som er nyttig i daglig bruk, og forslaget slik det foreligger synes relevant og tilstrekkelig.
Avslutningsvis vil Legeforeningen påpeke at opplæring er kostnadskrevende, og dersom myndighetene vil pålegge virksomhetene (helseinstitusjoner og legepraksiser) å gjennomføre omfattende opplæring må det etableres gode løsninger for finansiering av dette.
Den norske legeforenings sentralstyre,
etter fullmakt
Geir Riise Bjarne Riis Strøm
generalsekretær fagdirektør