Høring - Definisjonskatalog for akuttmedisinsk kjede

09. mars 2012

Høringsuttalelse

Helsedirektoratet
avd. standardisering
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 OSLO

                                                       

Deres ref.:

11/3871

Vår ref.:

12/958

Dato:

23.04.2012

Høring - Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede

Det vises til brev av 22.2. 2012 fra Helsedirektoratet (Hdir).

Legeforeningen støtter intensjonen med definisjonskatalogen. Det er etter vårt syn viktig at definisjonskatalogen nå omfatter hele akuttmedisinske behandlingskjeden fra hendelse til definitiv behandling. Dette muliggjør en enhetlig elektronisk registrering av relevante medisinskfaglige og forløpsmessige data, hvilket er svært viktig for kvalitetssikring av den akuttmedisinske kjeden. Presise begreper vil øke kvaliteten på både kommunikasjon og uthenting av data til analyse.

Det er positivt at gruppen som har arbeidet frem forslaget har omfattet deltagere fra ulike miljø, inklusiv tre representanter fra allmennmedisinen.  Innholdet er likevel noe preget av at kompetansemiljøet bak forslaget har sin tyngde i spesialisthelsetjenesten, jfr. enkelte punkter som kommenteres i det følgende.

Legeforeningen mener at katalogen i hovedsak dekker begrepene som brukes i den akuttmedisinske kjeden.

Legeforeningen mener at arbeidsgruppen i hovedsak har utarbeidet gode og dekkende definisjoner, med forbehold om at foreningen ikke har detaljvurdert hvert enkelt begrep. 

Vi viser til våre kommentarer i det følgende.

Det synes som om arbeidsgruppen tilstreber fornorsking av engelske begreper. Legeforeningen er enig i at begrepene i hovedsak bør være norske, men mener det bør være anledning til å beholde utenlandske begreper der disse er godt innarbeidet.

Der tidligere begreper er erstattet av nye, for eksempel AKP (ambulansekontrollpunkt), bør det vurderes om det er hensiktsmessig å fjerne eldre begreper fra katalogen for å unngå misforståelser. En kommentar om tidligere brukte begrep bør inkluderes i definisjon/anmerkningsfeltet for det nye begrepet.

Det kan også vurderes å samle tidligere begreper i en egen liste, til orientering for brukerne.

Legeforeningen mener at Helsedirektoratet er rette instans for å forvalte og administrere katalogen. Det synes hensiktsmessig å ha en nettbasert versjon, samt at en papirversjon gjøres tilgjengelig for relevante instanser.

Vi vil i det følgende kommentere enkelte begreper.

Nåværende tekst:

50. Fagleder helse: Helsepersonell som har ansvaret for den medisinske virksomheten i evakueringskjeden fra hendelsessted via samleplass til sykehus. 

Anmerkning: Tidligere kalt fagleder sanitet

Under oppslagene til ”fagleder orden” og ”fagleder brann” er det vist til Håndbok for redningstjenesten, der en utdyping av disse funksjonene finnes. Under oppslaget ”fagleder helse” bør det etter vårt syn også vises til håndboken, som avklarer at funksjonen primært skal ivaretas av lege i vakt. Denne avklaringen er viktig for å unngå konflikt på skadestedet og er i tråd med Helsedirektoratets føringer til nå.

Dessuten vil vi påpeke at det er en del akuttmedisinske pasienter som ikke skal til sykehus, slik definisjonen antyder at alle skal. I situasjoner som omfatter mange rammede vil uskadde og lett skadde kunne få tilstrekkelig hjelp på samleplass evt. på legevakt.

Forslag til ny tekst:

50. Fagleder helse: Helsepersonell som har ansvaret for den medisinske virksomheten i evakueringskjeden fra hendelsessted via samleplass, eventuelt videre ved behov til legevakt eller sykehus.

Kilde: Håndbok for redningstjenesten. Justis og politidepartementet 2008 ([16])

Nåværende tekst:

89. Legevaktområde: Geografisk område som legevaktlege har ansvaret for i sin vaktperiode.

Vanlig terminologi er ”legevaktdistrikt”, ikke ”legevaktområde”. Dersom ”legevaktområde” er besluttet etter grundig vurdering i gruppen foreslår vi at vi at ”legevaktdistrikt” oppføres som alternativ i kommentarfeltet.

Det er etter vårt syn noe misvisende å knytte distriktet utelukkende til legen i vakt og ikke til legevakten som virksomhet. Sykepleiere på legevakt har også et selvstendig ansvar knyttet til befolkningen i det samme distriktet.

Forslag til ny tekst:

89. Legevaktdistrikt. Geografisk område som legevakten har ansvaret for.

Nåværende tekst

100. LVS operatør. Helsepersonell i vakt på legevaktsentral.

”Operatør” er ikke et innarbeidet begrep i kommunehelsetjenesten

Forslag til ny tekst:

100. LVS personell. Helsepersonell i vakt på legevaktsentral.

113 Omsorgsnivå

Under anmerkning til dette begrepet kan også ”kommunal  avlastningsenhet (for barn og unge)” vurderes nevnt

147 Sekundæroppdrag

Undergruppen ”intensivtransport” er definert (eget punkt i listen), men ikke kuvøsetransport.

For statistikk og resultatrapportering ville det være ønskelig at dette ble markert med et eget punkt.

Beredskapsplan

”Beredskap” og ”beredskapsforflytning” er definert, men vi savner definisjon av beredskapsplan.

Beredskapsplaner vil omfatte samhandling innen ulike etater, men også mellom disse og på tvers av nivåer.

Traumeteam

I akuttmottak varsles ofte et traumeteam før en skadd pasient blir brakt inn. Traumeteam bør vurderes definert.

En definisjonskatalog bør også vise til pasientens rettigheter til medvirkning og til informasjon etter helselovgivningen.  Vi foreslår at følgende nye begreper inkluderes: 

x. Pasientmedvirkning: tilpasset og tilrettelagt mulighet for pasienten til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.

y. Pasientinformasjon: nødvendig informasjon delt med pasienten for at hun/han skal få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Den norske legeforenings sentralstyre,

etter fullmakt                                                                                                                                                     

Geir Riise

 

  Bjarne Riis Strøm

generalsekretær

 

  fagdirektør

                       

Saksbehandler

Audun Fredriksen Medisinsk fagavdeling