Høring – Innspill til ny folkehelsemelding

Til
Helse- og omsorgsdepartementet

Deres ref.:                               Vår ref.: 14/3029                                Dato: 22.9.2014

Legeforeningens innspill til Folkehelsemeldingen

Legeforeningen ønsker med dette å komme med innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med ny Folkehelsemelding. Legeforeningen vil starte med å vise til vår statusrapport «Pulsen opp for bedre helse». Rapporten samler Legeforeningens politikk på forebyggende og helsefremmende arbeid og foreslår en rekke tiltak som vil kunne bedre folkehelsen. I dette høringssvaret gjentar vi noen av rapportens viktigste budskap og tiltak.  

Legeforeningen mener:

• Utjevning av sosiale helseforskjeller er det viktigste tiltaket for å bedre folkehelsen
• Strukturelle virkemidler som lovgivning og pris- og avgiftspolitikk må brukes mer aktivt for å gjøre sunne valg enklere og usunne valg vanskeligere
• Tiltak som reduserer funksjonstap, utstøting og ensomhet må være grunnmuren i alt forebyggende og helsefremmende arbeid.

Legeforeningen er bekymret for de økende forskjellene i levevaner. Mye tyder på at vi i Norge, på tross av generell høy levestandard, gode levekår og høy gjennomsnittlig levealder er på vei mot et samfunn der forskjellene øker. En god folkehelsepolitikk må redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Legeforeningen vil minne departementet om at strukturelle tiltak på samfunnsnivå når flest mennesker, og er de mest effektive virkemidlene for å bedre den samlede folkehelsen. Det er dokumentert at tiltak med beskjeden effekt, men som er rettet mot hele befolkningen, er mer effektive enn tiltak med god effekt rettet mot små grupper. Slike tiltak virker også mindre stigmatiserende. Legeforeningen mener den nye folkehelsemeldingen må vektlegge tiltak som når det brede lag av befolkningen.  

Helse- og omsorgsdepartementet etterspør tilbakemeldinger på noen utvalgte temaer. Legeforeningen har følgende tilbakemeldinger:

1)      Helsevennlige valg: For å legge til rette for sunne levevaner må sunne valg gjøres enkle og usunne valg vanskeligere. Legeforeningen mener man må høste lærdommer av suksessen i kampen mot tobakk, og ta i bruk virkemidler som lov, avgifts- og prispolitikk på flere områder. Legeforeningen mener også myndighetene har et ansvar i å bevisstgjøre individer om hvordan man kan bli mer aktive i hverdagen. Det bør lages flere holdningskampanjer om hvordan man kan ta små grep for å få opp hverdagsaktiviteten. Videoen «let’s make our day harder» inneholder mange eksempler på hvordan dette kan gjøres. Vi vet også at gode vaner som etableres tidlig blir med en videre i livet. Tidlig innsats rettet mot barn og unge bør derfor vektlegges.  

Legeforeningen har følgende forslag til tiltak:  

• God merking av mat. Verdens helseorganisasjon nedjusterer stadig sine anbefalinger om sukkerinntak og er nå nede i maksimalt fem teskjeer daglig. Det er vanskelig for forbrukerne å få et klart bilde av hvor mye tilsatt sukker vi faktisk spiser når sukkeret angis i gram og sammen med andre karbohydrater. Et viktig hjelpemiddel for forbrukeren vil være om sukkerinnholdet i alle matvarer blir merket tydelig. Legeforeningen anbefaler en innføring av sukkermerking i antall teskjeer.
• Differensiert momssystem på sunne og usunne matvarer: Pris er en viktig driver for valg av matvarer. Økonomiske virkemidler på matområdet vil kunne fremme et sunnere kosthold og ikke minste utjevne sosiale helseforskjeller. Det bør innføres et differensiert momssystem på sunne og usunne matvarer.
• Et tobakksfritt samfunn: Legeforeningen anser det å forebygge tobakkrelaterte helseskader som en viktig samfunnsoppgave. Røyking er den enkeltfaktoren som har størst betydning for folkehelsen. Samtidig er røyking den livsstilsfaktoren hvor de sosiale forskjellene er tydeligst. Virkemidler for å påvirke pris og tilgjengelighet er derfor sentrale for å redusere sosiale forskjeller i levevaner. Undersøkelse utført på vegne av Legeforeningen viser at halve befolkningen støtter en utfasing av tobakksalget innen 2035. Norske myndigheter bør ha et tobakksfritt samfunn som en overordnet målsetting. 
• En restriktiv alkoholpolitikk: Alkoholkonsumet i Norge øker. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. At det nå er tillatt å bytte tollkvoten for tobakk med alkohol mener Legeforeningen er et steg i feil retning. Dette bidrar til å øke tilgjengeligheten og svekke Vinmonopolet. Legeforeningen mener tollkvoten for alkohol må fjernes. Legeforeningen oppfordrer Regjeringen til å føre en modigere og mer ambisiøs alkoholpolitikk.
• Innfør 1 time fysisk aktivitet i skolen: Legeforeningen har lenge jobbet for at det må innføres 1 time fysisk aktivitet hver skoledag. Det er dokumentert at fysisk aktivitet i skolen gir betydelig helsegevinster og bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller[1][2][3]. Sammen med våre alliansepartnere, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Idrettsforbundet og Norsk fysioterapeutforbund, arrangerte Legeforeningen et folkehelsemøte om temaet under årets Arendalsuke. Alle partiene er enige i at dette er et særdeles viktig folkehelsetiltak.  Legeforeningen mener et tiltak det er bred politisk enighet om, som vi vet har effekt, må enkelt kunne la seg realisere.
• Frukt og grønt til alle barn og unge: Skolen er en viktig folkehelsearena – her når vi alle barn, uavhengig av barnas sosioøkonomiske bakgrunn. To studier har nylig vist at frukt og grønt i skolen gir betydelig helsegevinst[4]. Tiltaket bidrar både til mindre overvekt og varig kostholdsendringer. Legeforeningen mener frukt og grønt i skolen må gjeninnføres.

2)      Psykisk helse i folkehelsearbeidet: Legeforeningen mener det er nødvendig at psykisk helse løftes frem som et innsatsområde. Legeforeningen vil i den forbindelse minne om at somatiske, psykiske og rusbetingete helseproblemer henger sammen og ofte har felles kilder. Forskning viser at risikofaktorer ofte er målbare uttrykk for noe mer grunnleggende. En persons livsstil er ofte både følge og årsak i et komplekst mønster av sammenhenger mellom kropp og erfaring. Dette underbygger viktigheten av at virkemidler for å skape god folkehelse i stor grad må handle om å skape gode vilkår for barn og unge. Legeforeningen mener det viktigste tiltaket mot senere helseproblemer er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst. Dette er også et samfunnsansvar.  

• Behov for tidlig intervensjon: De senere års forskning innen medisin og tilgrensende fagfelt har bidratt til en langt dypere forståelse av de grunnleggende sammenhengene mellom livsbetingelser, levekår og helse. Den nye kunnskapen bekrefter hvor viktig det er å betrakte det enkelte menneskes helse i et livsløpsperspektiv, hvor en ser på sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold. Det er også gode holdepunkter for å si at mye av grunnlaget for senere helse legges allerede i perioden barnet befinner seg i mors mage. Dersom fødselsvekt brukes som indikator på ernæringen i fosterlivet, er det for eksempel godt dokumentert at individer med lav fødselsvekt har økt risiko for insulinresistens, diabetes, høyt blodtrykk og koronar hjertesykdom senere i livet. Høy fødselsvekt er på sin side knyttet til økt risiko for overvekt, diabetes og visse former for kreft. I Legeforeningens statusrapport om belastninger i tidlige livsfaser peker vi på tiltak til hvordan man kan forebygge og iverksette tiltak for bedre helse i tidlige livsfaser. 
   
• Utsatte grupper må skjermes for egenandel: Legeforeningen mener et viktig tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen er å skjerme utsatte grupper for egenandel. Egenandel rammer de med svak betalingsevne hardest. Fastlegen bør være lett tilgjengelig for sårbar ungdom i mange situasjoner (psykisk lidelser, prevensjonsveiledning, overgrep og skader ect). For å styrke fastlegens mulighet til tidlig intervensjon, må egenandeler for pasienter i aldersgruppen opptil 20 år fjernes.

3)      Barn og unge: Barnehage og skole er viktige forebyggende arenaer, og står helt sentralt i arbeidet med å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge. God kompetanse på psykiske lidelser hos barnehageansatte og lærere vil kunne bidra til å forebygge psykisk lidelser på et tidlig tidspunkt.  

En sentral premiss i samhandlingsreformen er at det skal forebygges mer i kommunene. Primærhelsetjenesten har en unik mulighet på dette området. Hele kommunens befolkning er innom ett eller flere av kommunens helsetjenestetilbud i løpet av et livsløp. Samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten, fastlege og spesialisthelsetjenesten er viktig for å lykkes i dette arbeidet.  

• Skolehelsetjenesten og helsestasjon: Fastlegetjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten må ha en sentral rolle i forebyggende helsearbeid for barn og unge. I rapporten fra Helsedirektoratet er fastlegene knapt nevnt i kapitlene som omhandler kommunehelsetjenesten. Fastlegetjenesten må inkluderes i dette samarbeidet. Dette bekreftes i Barneombudets rapport «Helse på barns premisser» fra 2013 som viser at skolehelsetjenesten ofte blir sittende med oppgaver de ikke nødvendigvis er kvalifisert til. Legeforeningen mener at involvering av fastlegene kan bidra til en bedre måloppnåelse for både helsestasjon og skolehelsetjenesten. Fastleger har en unik kompetanse om familiene som må nyttiggjøres i dette arbeidet. Ulike modeller[5] for samarbeid mellom fastlegene, skolehelsetjenesten og helsestasjon bør piloteres. Ved å samarbeide tett med fastlegene, som kjenner familiene, kan risikobarn fanges opp på et tidligere tidspunkt.   

Videre mener Legeforeningen tilgjengeligheten i skolehelsetjenesten må bedres. Flere helsesøstre som er til stede på skolene er en viktig forutsetning for at flere kan få hjelp når de trenger det.

Legeforeningen stiller seg noe undrende til at skolehelsetjenesten og helsestasjon omtales som et lavterskeltilbud, uten at fastlegene er nevnt i denne sammenhengen. Legeforeningen vil minne om at fastleger er tilgjengelige på sine kontor hver dag og er gratis for barn og ungdom under 16 år.  

• Fastlegene må involveres: Folkehelsearbeid må se mennesket i et livsløpsperspektiv. Fastlegen er den som følger befolkningen i dette livsforløpet, og har kjennskap til det sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold i sin pasientpopulasjon, fra fosterstadium ved svangerskapskontroll til alderdommen.

Fastleger har en sammenhengende relasjon til sine pasienter i gjennomsnitt på 7,7 år[6]. Forsking viser at helsepersonell er den gruppe av fagfolk som befolkningen har størst tiltro til når det gjelder rådgiving om bl.a. endring av levevaner[7]. Det å gi veiledning/råd over tid til en pasient man kjenner godt er fastlegens styrke. Denne kontinuiteten øker sannsynligheten for at legen fanger opp sykdomsrelatert adferd tidlig og kunne gi helsefremmende råd og veiledning. Mange har et godt og tillitsfullt forhold til sin fastlege. I en slik relasjon skapes det ”gylne øyeblikk ” der legen kan gi råd, kunnskap og veiledning om helserelatert adferd uten å være stigmatiserende. Pasienten og legen har dermed et felles prosjekt ”God helse – et friskt og sunt liv” for pasienten i et livsforløp.  

4)      Aktive eldre: Legeforeningen støtter opp om behovet for en aktiv seniorpolitikk på alle samfunnsområder. En aktiv seniorpolitikk må invitere til og forvente deltakelse i samfunnsliv og politikk, i utdanning og kulturliv, i familie og frivillig arbeid, og for de som har muligheter: i næringsliv og arbeidsliv. I Legeforeningens statusrapport fra 2012 «Godt å bli gammel i Norge?» foreslår vi flere tiltak som kan bidra til at eldre aktiviseres og føler seg verdsatt.

Med hilsen
Den norske legeforening                                          

Geir Riise                                                                   Jorunn Fryjordet

Generalsekretær                                                         Avdelingsdirektør

Saksbehandler:
Sara Underland Mjelva